Den første uken

Den første uken

Det er ingen bibelsk grunn til at man ikke skal lese de to første kapitlene ganske så bokstavelig, dvs som Guds historie om hvordan, når og til hvilken hensikt Han skapte verden. Ja, faktisk så står det jo nettopp dette i 1 Mos 1,4a; “Dette er historien om himmelen og jorden da de ble skapt.” Dette peker like mye tilbake på det som er skrevet i 1 Mos 1,1-2,3 som det peker fremover mot det som vi får vite ytterligere om det som skjedde da Gud skapte på den 3. og 6. dagen i 1 Mos 2,4b-25. Dessuten vitner Bibelen flere steder om at de 2 første kapitlene (ja alle de 11 første kapitlene) i Bibelen er ment slik det står. Jesus sa f.eks i Luk 11,49-51 at Guds profeter har vært forfulgt og blitt slått i hjel fra verdens grunnvoll ble lagt til tiden Jesus levde, fra Abels blod til Sakarjas blod. Verdens grunnleggelse blir her koblet med tiden da Abel levde. Måten Jesus her ordlegger seg på sier at det det ikke var milliarder av år fra verden ble skapt til de første menneskene. Dermed gjør vi nok best å forstå de to første kapitlene i Bibelen som en enkel (å forstå for barn og voksne) og sann historie om hvordan og når Gud skapte verden. Hovedbudskapet falmer ikke av den grunn, men lyser heller sterkere frem: Gud skapte himlene og jorden, med alt det som fyller de, såre godt i begynnelsen. Gud skapte mennesket som skapningens krone. Gud skapte mennesket til mann og kvinne i Guds bilde. Gud skapte mannen og kvinnen til å leve for og med hverandre i et livslangt ekteskap. Alt dette er villet av Gud; Guds vilje skjedde fyllest.

Så her kommer en gjengivelse av det viktigste i de to første kapitlene i Bibelen vår:

  1. Da Gud på den første dag i begynnelsen (også i betydningen i Kristus, jmf Joh 1,1-3 og Åp 22,13) skapte himmelen og jorden, ble den først øde og tom med vann og mørke. Men Gud var akkurat begynt; Ånden svevde over havdypene, og der Ånden er, der kan nye ting skje/skapes videre, ved Guds ord. Og Gud skapte lyset ved sitt ord og skilte mørket fra lyset, natt fra dag, og med det fastsatte Gud tiden og den første dag gikk til ende.
  2. På den andre dagen satte Gud himmelhvelvingen til å skille mellom vannet under himmelen og vannet over himmelen.
  3. På den tredje dag skilte Gud mellom hav og tørt land på jorden. Videre lot han planter spire frem på landjorden, hvert etter sitt slag. Vi får mer detaljer om den tredje dagen i 1 Mos 2, 4-6. Der lærer vi at plantene ble vannet fra jorden (ikke ved regn fra himmelen) ved vanndamp/tåke som steg opp av jorden. Plantene fikk sannsynligvis energi fra lyset (som ennå ikke var blitt sfærisk, legemlig) om dagen.
  4. På den fjerde dag skapte Gud himmel-lysene i legemlig, sfærisk former. Disse skulle nå skille mellom dagen og natten, i stedet for den skiften av lys og mørke som på de tre første dagene hadde skilt mellom dag og natt. Solen skulle lyse om dagen, og månen som hovedlys om natten sammen med stjernene.
  5. På den femte dagen skapte Gud alle levende vesener/sjeler i havet hvert etter sitt slag og alle fuglene under himmelen, hvert etter sitt slag. De ble velsignet til å fylle havet og bli mange på jorden.
  6. På den sjette dagen skapte Gud først alle levende dyr/sjeler på landjorden; fe/kveg, kryp, ville dyr; hvert etter sitt slag. Etter dette skapte Gud mennesket i «vårt bilde/vår lignelse»/Guds bilde/sitt bilde. Han skapte mennesket til mann og kvinne. Mennesket som mann og kvinne skulle være fruktbare og bli mange og legge jorden under seg. Mennesket skulle råde over fiskene, fuglene og dyrene/krypene/alt levende som rører seg på jorden. Men til føde skulle de spise planter og frukt. Også dyrene og fuglene på jorden skulle ha planter til føde.

Hele Guds skaperverk var dermed over på 6 dager. Karakteren var «overmåte godt».

Det som mer hendte på den sjette dagen kan man lese i 1 Mos 2,7-25, bl.a. mer om detaljene da Gud skapte mennesket;

  • først mannen (av landjordens støv) til en levende sjel,
  • så kvinnen
    • til mannens medhjelp (men beskyttet av mannen, jmf tatt fra siden hans, dvs under armen)
    • som hans like (likeverdige partner/menneske jmf tatt fra mannens side).
    • PS ribbenet tatt fra siden av Adam var også nær hans hjerte. Dette betyr som Bibelen ellers viser oss klart; at mannen skal elske og ære sin hustru.

Men før kvinnen ble skapt plantet Gud Edens hage med prektige trær å se på og gode og spise av (også livet tre og kunnskapens tre lot Herren vokse opp her) og kilden i Edens hage og elvene som kom rant ut fra hagen fra denne.

Mannen/mennesket fikk også sine livsoppgaver/arbeid; å dyrke og verne Edens hage.

Videre forkynner Gud for mannen bud om hva som kan spises og hva som ikke må spises, samt konsekvensen av å bryte Guds bud (Gud forkynner om muligheten for død (selv om Adam ennå ikke hadde sett at levende vesener døde).

Så leser vi i Guds ord at Adam gav navn til alle himmelens fugler og jordens dyr (siden mange navn på dyrene som vi hører om i Bibelen (dvs fra etter syndefallet da det bare er slange vi hører navnet på før dette) har navn etter å drepe/gjøre rov må vi anta at de fikk nye navn (som etter syndefallet passet bedre enn de navnene Adam gav de før syndefallet) etter syndefallet.)

Etter dette skapte Gud kvinnen fra et ribbein av Adam («ben av mine ben, kjøtt av mitt kjøtt»). Gud førte kvinnen til mannen. Adam gav kvinnen betegnelsen manninne (da Adam hadde fått betegnelsen mann), og kvinnen var skapt/tatt av mannen (Senere gir Adam henne navnet Eva, jmf 1 Mos 3,20).

Som avslutningen på Guds skaperverk den sjette dagen innstiftet Gud ekteskapet mellom mannen og kvinnen (1 Mos 2,24). Mannen skulle forlate sin far og sin mor og forbli hos sin hustru, og de skulle være ett kjød.

Siden de var skapte rene, syndfrie og uskyldige skammet de seg ikke over å være nakne.

7.

Det som skjedde på den syvende dagen får vi vite i 1 Mos 2,1-3: Da himmelen og jorden var fullført med hele sin hær den sjette dagen, fullførte Gud verket han hadde gjort ved å hvile på den sjuende dagen fra alt sitt verk som Han hadde gjort. Gud velsignet, innstiftet og helliget hviledagen som en allmenngyldig ordning som en hellig veksling/hvile i arbeidet. For Gud skapte, arbeidet og fullførte skaperverket i løpet av 6 dager og hvilte/vekslet fra arbeidet etter fullførelsen den sjette dagen på den syvende dagen.

Alt dette som Gud gjorde den første uken i verdenshistorien, det var villet av Ham. Guds vilje var skjedd (1 Mos 2,3).