1. bud

Det første bud

Jeg er Herren din Gud. Du skal ikke ha andre guder enn meg.

Hva vil det si?

Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og stole fullt og fast på ham.

 

56. Hva har jeg å legge merke til i dette og i de andre Guds bud?

To ting. Det onde som forbys og det gode som befales.

57. Hva ondt forbys i det første bud?

Å drive avguderi.

58. Hva er en avgud?

Alt det som et menneske dyrker, frykter, elsker og stoler på i stedet for den eneste sanne Gud.

59. Hvor mange måter kan man drive avguderi på?

Enten på en grov eller subtil og fin måte.

60. Hva er det grove avguderi?

Når en tilber sol, måne, stjerner, bilder, engler, avdøde helgener eller lignende, tvert imot Guds ord.

Jes 42:8. Jeg er Herren, det er mitt navn. Jeg gir ikke noen annen min ære eller de utskårne bilder min pris.

* 61. Men kan en da ikke ved et bilde tilbe den sanne Gud og egentlig mene ham selv?

Nei, Gud er en ånd, og de som tilber ham, må tilbe ham i ånd og sannhet.

Joh 4:24.

* 62. Kan en ikke be om englenes eller avdøde helgeners forbønn hos Gud?

Nei, på ingen måte, for Gud vil at vi skal be til ham alene.

Matt 4:10. Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.

Det er heller ingen hjelp i det.

Jes 63:16. Abraham vet jo ikke om oss, og Israel kjenner oss ikke.

63. Hva er det subtile og fine avguderi?

Når en i hjertet frykter, elsker eller stoler på noe, mer enn på den levende Gud, eller like mye som på ham.

64. Hvor mange slags hemmelige avguder er det som kan stjele hjertene våre fra Gud?

Til slike avguder kan vi gjøre enten oss selv eller andre mennesker eller noe annet i skaperverket eller den ytre gudsdyrkingen eller også djevelen.

65. Hvordan gjør en seg selv til en avgud?

Når en forelsker seg i seg selv, tenker bare på seg selv, og framfor alt søker å tilfredsstille sin egen ære, vilje, nytte og fornøyelse. Gud og nesten blir da skjøvet til side. Det skjer altså slik:

  • Når en selv tar æren.

1 Kor 4:7. Hva har vel du som du ikke har fått? Men har du fått det, hvorfor roser du deg da som om du ikke hadde fått det?

  • Når en er egensindig og setter sin egen vilje og mening over Guds og

1 Sam 15:23. For gjenstridighet er ikke bedre enn trolldomssynd, og trass er som avguds- dyrkelse.

  • Når en følger sine egne

Fil 3:18–19. Mange vandrer som fiender av Kristi kors. De ender i fortapelsen. Deres gud er buken.

66. Er da all selvkjærlighet avguderi?

Nei, bare den urette og overdrevne selvkjærligheten, den som hever seg over Gud i stedet for å bøye seg av hjertet under ham og erkjenne at en selv er intet, og at Gud er det høyeste gode.

67. Hvordan kan en gjøre andre mennesker til sine avguder?

Når en av utidig frykt for dem eller av kjærlighet og tillit til dem enten lar være å gjøre det gode eller gjør det onde.

Jer 17:5. Forbannet er den mann som setter sin lit til mennesker og holder kjød for sin arm, som vender sitt hjerte fra Herren.

68. Hvordan kan en gjøre noe annet i skaperverket til sin avgud?

Når en blir så glad i noe at ens hjerte finner mer glede, trøst og tillit i dette enn i Gud. Særlig kan vi se dette hos mennesker som elsker penger og gods. De vil tjene både Gud og mammon. Bibelen kaller dem derfor avgudsdyrkere.

Ef 5:5. For dette vet og skjønner dere at ingen som driver hor eller lever i urenhet, heller ikke noen som er pengegrisk – han er jo en avgudsdyrker – har arv i Kristi og Guds rike. Kol 3:5.

Tim 6:17. Du skal pålegge dem som er rike i denne verden, at de ikke skal være overmodige, og heller ikke skal de sette sitt håp til den usikre rikdom, men til Gud, han som rikelig gir oss alle ting til vårt

69. Hvordan kan en drive avguderi med den ytre gudsdyrkingen?

Når en midt i sin ubotferdighet setter en blind tillit til kirkegang, skriftemål, altergang, velgjørenhet, bønn, sang, lesning og lignende. Slike gjerninger er gode bare når de blir gjort av botferdige, men ikke når de blir gjort av hyklere.

Jer 7:4–5. Fest ikke lit til løgnaktige ord, når folk sier: Her er Herrens tempel, Herrens  tempel, Herrens tempel! Men dersom dere bedrer deres veier og deres gjerninger.

Jes 1:15. Og når dere brer ut hendene, skjuler jeg mine øyne for dere. Hvor mye dere så ber, hører jeg ikke. Deres hender er fulle av blod.

* 70. Er det da noe avguderi i vår offentlige gudstjeneste?

Ikke noe som i seg selv fortjener å bli kalt avguderi. Men ved misbruk kan alt bli gjort til avgud.

* 71. Hva beveger da menneskene til slikt ugudelig misbruk?

De vil gjerne ha noe å støtte seg til for å føle seg sikre. Når den ugudelige blir fordømt av sin egen samvittighet, men ikke vil omvende seg til Gud, så begynner han i stedet å sette sin lit til å skrifte, nyte nattverden eller andre ytre gjerninger. I det søker han trøst for sin uomvendte sjel. Det som er uskyldig og godt i seg selv, blir da en avgud for ham. Det vil si at det hindrer ham fra å dyrke Gud i ånd og sannhet, mens det nettopp skulle hjelpe ham til dette.

Luk 13:26–27. Da begynner dere å si: Vi åt og drakk for dine øyne, og du lærte på våre gater. Men han skal svare: Jeg sier dere: Jeg vet ikke hvor dere er fra. Gå bort fra meg, alle dere som gjorde urett.

Matt 7:21–23

72. Kan en også gjøre djevelen selv til sin avgud?

Ja, alle som med vilje tjener synden, er også djevelens tjenere, og han er deres gud og herre.

Kor 4:4. For denne verdens gud har forblindet de vantros

Rom 6:16.

73. Vi har hørt om det onde som Si meg nå: Hva godt befales i det første bud?

At vi skal frykte og elske Gud over alle ting og stole fullt og fast på ham alene.

74. Så ser da Gud egentlig på vårt hjertelag mot ham?

Ja, for han sier:

Ordspr 23:26. Min sønn! gi meg ditt hjerte!

75. Kan noen rett frykte, elske og stole seg på Gud, så lenge han ikke kjenner ham rett?

Nei, det er umulig. Men kjenner vi hans rettferdighet, da frykter vi ham, kjenner vi hans godhet, da elsker vi ham, og kjenner vi hans allmakt, da stoler vi på ham.

76. Mange mennesker vet jo dette om Er det da slik at de også frykter, elsker og stoler på ham?

Nei, for hos de fleste mennesker er kunnskapen død og kraftløs.

1 Joh 2:4. Den som sier: Jeg kjenner ham! – og ikke holder hans bud, han er en løgner, og sannheten er ikke i ham.

77. Hva er da den rette levende kunnskap om Gud?

Den som beveger hjertene våre til å elske Gud og sky alt ondt i hans hellige nærvær.

1 Joh 2:3. Ved dette vet vi at vi har lært ham å kjenne, om vi holder hans bud.

78. Men er det ikke best å være enfoldig?

Jo, men ikke uvitende og blind.

Rom 16:19. Men jeg ønsker at dere skal være vise til det gode, og rene for det onde.

79. Hva er den rette enfoldighet?

At en likefrem i troen holder for sant alt som Gud har åpenbart i sitt Ord, uten å gruble på det med sin kjødelige fornuft.

80 Hvilken virkning har den levende kunnskap om Gud?

At en i sannhet frykter, elsker og stoler på Gud som en rett kjenner.

81. Hva er det å frykte Gud?

Det er å ha dyp respekt for Guds hellige majestet, så en er redd for å vekke hans rettferdige vrede ved å gjøre synd.

Matt 10:28. Frykt ikke for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete!

Fil 2:12. Arbeid  på deres frelse med  frykt og beven.

82. Hvor mange slags gudsfrykt er det?

To slags, trellefrykt og sønnlig frykt.

83. Hva er trellefrykt?

Når en frykter Gud bare fordi en er redd for straff, uten kjærlighet og tillit.

1 Joh 4:18. Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut. For frykten har med straff å gjøre, og den som frykter, er ikke blitt fullkommen i kjærligheten.

Visd 17:11–13

84. Hva er sønnlig frykt?

Når en av kjærlighet til Gud er redd for å gjøre ham imot, selv om en ikke hadde noen straff å vente.

1 Mos 39:9. Hvordan skulle jeg da gjøre denne store ondskap og synde mot Gud?

85. Hvilken av disse to slags frykt finnes hos sanne kristne?

Som Guds barn har de egentlig sønnlig frykt, men den blir ofte blandet med noe trellefrykt, særlig når de er i anfektninger.

Rom 8:15. Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, dere igjen skulle frykte. Men dere fikk barnekårets Ånd som gjør at vi roper: Abba, Far!

Matt 8:26. Hvorfor er dere så redde, dere lite troende?

86. Hva kjenner en da et gudfryktig menneske på?

Det hater og skyr synden som sin største fiende, og kan umulig få seg til å gjøre noe ondt med forsett.

Ordspr 8:13. Å frykte Herren er å hate det onde.

87. Er ikke også alle de som leser Guds ord, ber og synger mye, gudfryktige mennesker?

Ikke alltid. For det finnes også mennesker som har skinn av gudsfrykt, men fornekter kraften av den.

1 Tim 3:5.

88. Hva kommer den sanne gudsfrykt av?

Av tro og kjærlighet som virker bekymring for å gjøre den gode Far imot.

89. Hva er det å elske Gud?

Det er å akte ham høyt, hjertelig lengte etter ham, søke sin rette glede i ham og gi seg helt over til hans behagelige vilje.

Salm 18:2–3. Herre, jeg har deg hjertelig kjær, du min styrke!

Salm 73:25–26. Hvem har jeg ellers i himmelen? Når jeg bare har deg, begjærer jeg ikke noe på jorden. Om enn mitt kjød og mitt hjerte svikter, så er Gud mitt hjertes klippe og min del for evig.

Salm 42:2–3. Som en hjort skriker etter rennende bekker, slik skriker min sjel etter deg, Gud. Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når skal jeg komme og tre fram for Guds åsyn?

90. Hvor høyt skal vi elske Gud?

Over alle ting, for han er det høyeste gode.

Matt. 10:37. Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd. Luk 10:27.

* 91. Kan en da ikke elske både Gud og verdens syndige vesen?

Nei.

1 Joh 2:15. Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er ikke kjærligheten til Faderen i ham.

* 92. Hvorfor skal vi elske Gud?

Først fordi han er fullkommen god i seg selv. Videre fordi han er god og kjærlig mot oss som hver dag nyter hans velgjerninger.

Matt 19:17. Det er bare én som er god, (det er Gud)!

1 Joh 4:19. Vi elsker (ham) fordi han elsket oss først.

93. Hva kjennes det på at en elsker Gud?

  • På et gudelig

Joh 14:21. Den som  har mine bud og holder dem, han er den som elsker meg.

  • På kjærlighet til

1 Joh 4:20. Dersom noen sier: Jeg elsker Gud! – og likevel hater sin bror, så er han en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, hvorledes kan han elske Gud, som han ikke har sett?

  • På lyst til Guds ord og omgang med ham i bønnen.

Salm 73:28. Men for meg er det godt å holde meg nær til Gud.

* 94. Kan du elske Gud av dine egne krefter?

Nei, det er Guds Ånd som virker kjærligheten i meg.

Rom 5:5. Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som er oss gitt.

* 95. Er det noen nytte ved å elske Gud?

Ja, den aller største nytte. For vi vet at alle ting tjener til det gode for dem som elsker Gud.

Rom 8:28.

* 96. Kan da de som elsker Gud, stole fullt og fast på ham?

Ja.

Salm 84:12–13. For Gud Herren er sol og skjold, Herren gir nåde og ære. Han nekter ikke dem noe godt som vandrer i uskyld. Herre, hærskarenes Gud! Salig er det menneske som setter sin lit til deg.

97. Hva er det å stole fullt og fast på Gud alene?

Det er med full tillit å overgi seg i Guds ledelse, vente alt godt fra ham og legge alt i hans hånd.

Ordspr 3:5. Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand!

98. Men kan en da ikke stole slik på mennesker?

Nei, fordi de ofte ikke kan eller vil hjelpe.

Salm 146:3. Sett ikke lit til fyrster, til et menneskebarn som ikke kan frelse!

* 99. Hvorfor skal en da stole fullt og fast på Gud?

Fordi han er vår allmektige og trofaste venn.

Salm 146:5–6. Salig er den som har Jakobs Gud til sin hjelp, og som setter sitt håp til Herren, sin Gud, han som skapte himmel og jord, havet og alt som i dem er, han som er trofast til evig tid.

100. Skal en bare i gode dager stole fullt og fast på Gud?

Nei, først og fremst i nød og motgang.

Salm 57:2. For min sjel tar sin tilflukt til deg, og i dine vingers skygge finner jeg ly inntil ødeleggelsen har dratt forbi.

101. Kan en vente hjelp fra Gud, når en med vilje styrter seg selv i fare?

Nei, det er å friste Gud.

Matt 4:7. Du skal ikke friste Herren din Gud.

102. Hvilke andre dyder hører til det første bud?

Når en frykter og elsker Gud over alle ting og stoler fullt og fast på ham alene, da følger særlig ydmykhet, tålmodighet og selvfornektelse.

103. Hva er ydmykhet?

Hjertets grundige overbevisning om og følelse av sin uverdighet  overfor  Gud til den  aller minste nåde, ære, ros og opphøyelse.

1 Pet 5:5. Og dere alle må ikle dere ydmykhet mot hverandre. For Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.

104. Hva er tålmodighet?

At en for Guds skyld gjerne tar imot de lidelser en får, selv om de er tunge for vår natur, og ikke klager, men i takk til Gud holder ut inntil han vil gjøre en forandring.

Jak 1:2–4. Mine brødre, akt det for bare glede når dere kommer i mange slags prøvelser. For dere vet at når troen blir prøvet, virker det tålmodighet. Men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, dere kan være fullkomne og hele, og ikke komme til kort i noe.

105. Hva er selvfornektelse?

At et menneske setter seg selv til side eller sier nei til sin egen vilje og alt det som er kjært for ham i verden, for at bare Guds vilje må ha framgang i ham.

Luk 14:26–27. Om noen kommer til meg og ikke hater (mindre elsker) sin far og mor og hustru og sine barn og brødre og søstre, ja, også sitt eget liv, da kan han ikke være min disippel. Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel.

 

Neste: 2. bud

Tilbake til innholdsfortegnelsen