Om troen

327. Kan et menneske bli salig ved å vite troens artikler?

Nei, for dem vet også djevelen.

Jak. 2:19.

328. Hvilken forskjell er det da på troens artikler og troen selv?

Troens artikler er utenfor mennesket. Det er de sannheter som en skal tro og bygge på. Men selve troen er inne i mennesket. Det er å ha tillit til og ta til seg alle de sannheter som troens artikler inneholder.

329. Hva handler troens artikler om?

Om Guds vesen, vilje og gjerninger.

330. Finnes det da en Gud?

Ja, det er sikkert.

331. Hvordan kan jeg være sikker på det, når jeg ikke ser Gud?

Jo, jeg kan se ham. Selv om jeg ikke kan se ham direkte med øynene, så kan jeg likevel se ham med sinnet – i min samvittighet, i hele skaperverket og i Den hellige skrifts lys.

* 332. Hvordan lærer jeg av disse at det finnes en Gud?

  • Samvittigheten, som er Guds domstol i hjer- tet, lærer meg det ved hemmelig frykt når jeg gjør ondt, og ved trøst, når jeg gjør

Rom 2:15. Hedningene viser at den gjerning loven krever, er skrevet i deres hjerter. Om  det vitner også deres samvittighet og deres tanker, som innbyrdes anklager dem eller også forsvarer dem.

  • Det at hele verden er skapt og blir oppholdt, vitner daglig om at Gud

Rom 1:19–20. For det en kan vite om Gud, ligger åpent for dem, for Gud har åpenbart det for dem. For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har vært synlig fra verdens skapelse av. Det kjennes av hans gjerninger, for at de skal være uten unnskyldning.

  • Den hellige skrift taler tydelig om at Gud er til, og Den Hellige Ånd bekrefter ved Ordet denne sannhet i de troendes

Joh 1:18. Ingen har noensinne sett Gud. Den enbårne Sønn, som er  i Faderens favn, han har forklaret ham.

* 333. Er da den naturlige kunnskap, som en hedning kan ha om Gud ut fra fornuften, samvittigheten, og skaperverket, ikke nok til salighet?

Nei, for han vet ikke noe om Kristus og Guds nåde i ham, noe som hans egen natur ikke åpenbarer.  Men den naturlige kunnskap kan veilede til å søke nærmere etter Gud, og gjør at de som forakter denne kunnskap, er uten unnskyldning på dommens dag.

Matt 16:17.

334. Hva er Gud?

Et åndelig, uendelig og ubegripelig vesen, som er allmektig, allvitende, allestedsnærværende, god, barmhjertig, hellig, sannferdig og rettferdig.

335. Når Gud er et åndelig vesen, har han da ikke noe legeme eller noen skikkelse?

Nei, for en ånd har ikke kjøtt og ben.

Luk 24:39.

* 336. Hvorfor taler da Skriften om Guds øyne, hender eller andre lemmer?

Guds Ånd retter seg i dette etter vårt mennes- kelige begrep, og vi forstår ved lemmene Guds krefter og egenskaper, f. eks. ved  øynene hans visdom, ved hendene hans kraft osv.

337. Hva minner Guds åndelige vesen meg om?

At Gud, som er en ånd, bør tilbes i ånd og sann- het.

Joh 4:24.

338. Hva forstår du ved de oppregnede Guds egenskaper?

Hans allmakt er at han kan gjøre alt. All- vitenhet, at han ser og kjenner alt. Allestedsnærvær, at han ikke noe sted er lukket inne eller ute, men til stede over alt. Godhet, at det ikke er noe ondt i ham, og at han vil oss bare godt. Barmhjertighet, at han har medlidenhet med oss i vår jammer. Hellighet, at all synd er langt fra ham. Sannhet, at han ikke kan lyve eller bedra, og rettferdighet, at han vil straffe det onde og belønne det gode.

339. Hvilke formaninger kan vi få når vi betrakter Guds egenskaper?

Vi bør ha ærefrykt for hans allestedsnær og allvitenhet, etterfølge hans hellighet, la oss bevege av hans godhet og barmhjertighet, stole fullt og fast på hans sannhet og allmakt og la hans rett- ferdighet holde oss borte fra all urett.

340. Hvilken trøst kan vi få når vi betrakter Guds egenskaper?

Det er til stor trøst for oss at den allesteds- nærværende og allvitende Gud ser vår nød, og at han etter sin allmakt kan, etter sin godhet og barmhjertighet vil, og etter sin sannhet og rettferdighet virkelig skal hjelpe oss, når  vi hjertelig søker ham i troen.

341. Hvor mange guder er det?

Bare én eneste gud.

5 Mos 6:4. Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én.

342. Hvordan har det guddommelige vesen åpenbart seg i Skriftens ord?

Som ett eneste vesen, Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Disse tre er ett og kalles Den hellige treenighet.

1 Joh 5:7. For de er tre som vitner i himmelen, Faderen, Ordet og Den Hellige Ånd, og disse tre er ett.

Matt 3:16, 17. og 28:19. 2 Kor 13:13.

343. Kan vi med vår fornuft forstå dette at Gud er én og samtidig tre?

Nei, det er langt over, men ikke mot vår fornuft. Derfor er det en trosartikkel og ingen fornuftsartikkel, og Gud var ikke Gud dersom han kunne forstås med vår fornuft.

* 344. Er det ikke noe mer enn bare tre forskjellige navn eller egenskaper i Gud som ligger i ordene: Gud Fader, Sønnen og Den Hellige Ånd?

Jo, det er mer enn bare en forskjell i navn eller egenskaper, for det tillegges enhver av dem noe spesielt, som ikke gjelder de andre.

* 345. Hva består denne forskjellen i?

Ikke i vesenet, som før er sagt, men i visse per- sonlige innbyrdes gjerninger, som hører til hver av dem, hver for seg. Faderen, som ikke har sitt opphav fra noen, føder sin Sønn av evighet. Sønnen fødes av Faderen, og Den Hellige Ånd går ut fra dem begge. Alt dette er troens dype hemmeligheter, som vår fornuft ikke  kan utgrunne.

346. Er da Faderen eldre eller ypperligere enn Sønnen, og Sønnen enn Den Hellige Ånd?

Nei, de tre er ett, og derfor ikke over eller under hverandre i vesen og verdighet, men helt like.

347. Hvilke andre gjerninger tillegges hver enkelt av dem spesielt?

Skapelsen tillegges Faderen, gjenløsningen Søn- nen, og helliggjørelsen Den Hellige Ånd. Likevel har de alle del i hver enkelt gjerning, og ingen av dem er utelukket fra de gjerninger, som gjelder verden.

348. Hvor i katekismen lærer vi om skapelsen?

I den første artikkel.

Salm 2:7. Joh 15:26. Rom 8:9

 

Neste: Om skapelsen; 1. trosartikkel

Tilbake til innholdsfortegnelsen