Om helliggjørelsen: 3. trosartikkel

Jeg tror Den Hellige Ånd, en hellig, allmenn kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv.

Hva vil det si?

Jeg tror at jeg ikke av egen fornuft eller kraft kan tro på Jesus Kristus, min Herre, eller komme til ham. Men Den Hellige Ånd har kalt meg ved evangeliet, opplyst meg ved sine gaver, helliggjort og oppholdt meg i den rette tro. Slik kaller, samler, opplyser og helliggjør han hele den kristne kirke på jorden og holder den fast hos Jesus Kristus i den rette, ene tro. I denne kristne kirke gir han meg og alle troende daglig full tilgivelse  for  all synd. Og på den ytterste dag vil han vekke opp meg og alle døde, og gi meg og alle andre som tror på Kristus, et evig liv. Det er visst og sant.

 

469. Tror du på den hellige, kristne kirke?

Nei, men jeg tror at det finnes en hellig, kristen kirke.

470. Tror du på Den Hellige Ånd?

Ja, jeg tror på ham, som jeg tror på Faderen og Sønnen, og med  disse er han  ett guddommelig vesen.

* 471. Bevis at Den Hellige Ånd er en guddommelig person!

Det beviser ikke bare de guddommelige egenskaper og  gjerninger  som Skriften ofte sier han har, men også at han uttrykkelig blir kalt Gud.

Apg 5:3–4. Da sa Peter: Ananias, hvorfor har Satan fylt ditt  hjerte, så du skulle lyve  for Den Hellige Ånd? – – Det er ikke for mennesker du har løyet, men for Gud!

Kor 3:16. Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?

1 Joh 5:7.

* 472. Hvorfor kalles han en Ånd?

Fordi han fra evighet på en guddommelig måte, som Guds munns ånde, går ut fra Faderen og Sønnen.

Salm 36:6.

Joh 15:26. Når talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Faderen, sannhetens Ånd som utgår fra Faderen, da skal han vitne om meg.

473. Hvorfor kalles han en Hellig Ånd?

Ikke bare fordi han selv er hellig i sitt vesen, men også fordi han virker helliggjørelsens gjerning i menneskene.

474. Hva er Den Hellige Ånds viktigste virkninger?

Å kalle, opplyse, helliggjøre og oppholde.

475. Er det viktig å kjenne disse virkninger av Den Hellige Ånd i sjelen?

Ja, for etter disse virkninger må enhver prøve seg selv om han er et rett medlem av Guds kirke

476. Hva er da Guds kall?

At han ved sitt ord virker på menneskenes hjerter.

Særlig ved evangeliet åpenbarer han sin nåde på dem og tilbyr den alvorlig. Evangeliet gir også kraft til å ta imot nåden.

Tim 1:9. Han er den som har frelst oss og kalt oss med et hellig Han gjorde det ikke etter våre gjerninger, men etter sin egen rådslutning og nåde.

477. Hvilke andre hjelpemidler bruker Gud for å vekke og kalle menneskene til å søke saligheten?

Han bruker lidelser, velgjerninger, andres eksempel eller annet – for å føre mennesket til ettertanke.

478. Tar alle mennesker imot Guds kall?

Nei, mange står imot Den Hellige Ånds forekom- mende og tilberedende nåde når han kaller dem til omvendelse. Derfor nyter de heller ikke den iboende nåde når han bor i hjertet.

* 479. Men kan da et menneske stå Guds kall imot?

Ja.

Apg 7:51. Dere står alltid Den Hellige Ånd imot.

Jes 65:2. Hele dagen bredte jeg ut mine hender til et gjenstridig folk.

* 480. Hvem tar imot Guds kall?

De som tar imot Ordet i et villig hjerte og bærer frukt i tålmodighet, det vil si: de som omvender seg og tror evangeliet. Dette er en Guds kraft til salig- het, men bare for dem som tror.

Rom 1:16.

481. Når en nå ikke står imot evangeliets kall, men gir det rom hos seg, hva virker det da i hjertet?

Det virker opplysning, det er: en levende kunn- skap og kraftig overbevisning om de guddommelige sannheter, som en først da får rett innsikt i og smak på.

Joh 7:17.

* 482. Er da et ugudelig menneske ikke opplyst når han har mye bibelkunnskap?

Nei, han er ennå et mørkets barn og kjenner ikke Lysenes Fader.

1 Sam 2:12. Men Elis sønner var onde menn (Belials sønner), de kjente ikke Herren.

Jer 2:8. Prestene sa ikke: Hvor er Herren? De som syslet med loven, kjente meg ikke. Hyrdene falt fra meg.

Joh 8:54–55. Dere sier at han er deres Gud. Dere kjenner ham ikke.

1 Joh 2:3–4. Ved dette vet vi at vi har lært ham å kjenne, om vi holder hans bud. Den som sier: Jeg kjenner ham! – og ikke holder hans bud, han er en løgner, og sannheten er ikke i ham.

Ef 5:8. Dere selv var jo en gang mørke, men nå er dere lys i Herren. Vandre som lysets barn!

483. Hva er egentlige forskjellen mellom menneskelig kunnskap og guddommelig opplysning?

Den menneskelige kunnskap læres av Guds ord ved menneskelig fornuft og flid, men kraften av Ordet blir da stått imot. Denne kunnskap er i hjer- nen alene og bare en historisk kunnskap, og den lar mennesket bli i sin ondskap.

Den guddommelige opplysning gis også ved Guds ord, men av Den Hellige Ånd, som tar bolig i sjelen. Den guddommelige opplysning inntar hjertet og vokser gjennom erfaringer i livet, og den begynner å ta bort viljens gjenstridighet.

484. Hva forstår vi med ordet helliggjørelse?

Dette ordet blir brukt i to betydninger:

  • I en vidtrekkende betydning omfatter det tre ting som alltid hører sammen: gjenfødelsen, rettferdiggjørelsen og fornyelsen.
  • I en avgrenset betydning brukes ordet ofte om daglig fornyelse.

485. Hva er gjenfødelsen eller den nye fødsel?

Det er det samme som å bli gitt en levende tro, eller bli vekket opp av den åndelige død, omvendt og overført fra mørket til lyset, fra Satans makt til Gud.

Ef 2:5. Gud gjorde oss levende med Kristus, vi som var døde ved våre overtredelser.

* 486. Si enda tydeligere hva gjenfødelsen er!

Det er ikke en ny naturlig fødsel som Nikodemus tenkte seg, men gjenfødelsen er en åndelig gjerning av Gud i menneskets hjerte. Dette blir født på ny når Gud, på en ubegripelig måte for oss, skaper en ny guddommelig tilstand, et nytt lys i forstanden, en ny lengsel, lyst og kraft i viljen, og altså et helt nytt liv i den som før var åndelig død. Dette kaller Skriften et nytt hjerte, en ny ånd, et nytt menneske eller en ny skapning.

Esek 36:26. Jeg vil gi dere et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i dere. Jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dere et kjødhjerte.

Joh 3:6. Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd.

487. Ved hvilke midler blir et menneske gjenfødt?

De små barn blir gjenfødt ved vann og Ånd i dåpens sakrament. Men de eldre, som ved sik- kerhet eller ondskaps-synd er falt fra dåpens nåde og sin gjenfødte tilstand, blir på ny gjenfødt ved Guds ord, den uforgjengelige sæd.

1 Pet 1:23.

488. Er det helt nødvendig å være gjenfødt for å bli salig?

Ja, det er sikkert.

Joh 3:3. Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.

Gal 6:15. For det som betyr noe, er verken å være omskåret eller uomskåret, men å være en ny skapning.

2 Kor 5:17.

489. Hvordan kan et menneske kjenne om det er gjenfødt?

Det kjennes på den alvorlige forandring i hjertet og de nye nådegaver, som gjør det til et merkbart nytt og annet menneske.

(Se også spørsmål 498)

490. Hva får da egentlig et menneske ved gjenfødelsen som det ikke hadde før?

Det får den sanne levende tro som griper Kristus, og i ham barnekårets ånd, med arverett til Guds rike og lyst og kraft til å gjøre Guds vilje.

Joh 1:12–13. Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. De er ikke født av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.

491. Hva er den sanne, levende tro som vi får ved gjenfødelsen?

Troen er en botferdig sjels tilflukt til Guds nåde i Kristi fortjeneste. Den botferdige tar imot denne nåden med begjær og bygger på den med tillit i hjertet.

* 492. Hva sier Luther om den sanne tro?

Tro er en levende, frimodig tillit til Guds nåde. Den er en guddommelig gjerning i oss, som omvender og føder oss på ny som Guds barn. Den dreper den gamle Adam, gjør oss til helt andre mennesker av hjerte, mot, sinn og alle krefter og bringer Den Hellige Ånd med seg. Å, hvilken levende, kraftig, mektig og virksom ting troen er!

(Se Luthers fortale til Romerbrevet.)

493. Hvor mange stykker hører da egentlig til den sanne tro?

Til den sanne tro hører tre stykker:

  • En levende kunnskap om Gud og hans vilje, som er åpenbart i Ordet.

Joh 17:3. Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus.

Rom 10:14. Hvordan kan de tro på en som de ikke har hørt om?

  • Et levende bifall eller samtykke i Guds ord og overbevisning om sannheten.

Joh 3:33. Den som har tatt imot hans vitnesbyrd, har stadfestet at Gud er sanndru.

Hebr 11:1. Men tro er full  visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser.

  • En levende tilegnelse av Guds nåde i Kristus og tillit og fortrøstning til denne nåde, enten den nå ytrer seg i sann brennende lengsel og hunger etter Kristus, eller i større forsikring om nåden og hvile i Kristus.

Matt 5:6. Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.

Rom 8:33–34. Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør. Hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død, ja, mer enn det: som også er oppstått, som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss.

494. Hvorfor kalles denne kunnskap, bifall og tilegnelse en levende tro?

Troen kalles levende, ikke bare fordi den er virket av Guds ord, som er liv og ånd, men også fordi den viser seg levende og kraftig i hjertet, noe den døde tro ikke gjør.

495. Hva er en død tro?

Den døde tro er en falsk innbilning hos ubotferdige syndere. De innbiller seg at de får nåde, skjønt de ikke vil omvende seg og søke nåden på den måten som Ordet foreskriver. Det skjer altså ingen forandring med dem. Derimot er den levende tro slik at den forandrer mennesket.

Jak 2:26. For likesom legemet er dødt uten ånd, slik er også troen død uten gjerninger.

496. Har da de ubotferdige ingen sann tro?

Nei, slett ingen. Selv om de kjenner alt Guds ord, holder det for sant og trøster seg ved det, så er likevel deres tro død og deres tilstand fordømmelig, så lenge troen bare blir i hodet og ikke kommer i hjertet eller dreper den gamle Adam og gjenføder dem til nye mennesker.

497. Hvordan kan jeg da kjenne om min tro er levende og ikke død.

Det kan jeg kjenne på troens kraftige virkning i hjertet, nemlig kjærlighet til Gud og nesten, hat til synden og seier over verden, rett bruk av nådemidlene og lignende.

Jak 2:18. Vis meg din tro uten gjerninger, vil jeg vise deg min tro av mine gjerninger!

Luk 6:43. For det er ikke noe godt tre som bærer dårlig frukt.

Apg 15:9. For ved troen renset Gud også deres hjerter.

1 Joh 5:4. For alt det som er født av Gud, seirer over verden. Og dette er den seier som har seiret over verden: vår tro.

1 Pet 2:2. (Se også spørsmål 498)

498. Er den sanne tro alltid like sterk hos alle?

Nei, for når den anfektes av vantro, er troen iblant meget svak som en skjelvende hånd, som knapt tør gripe Guds nåde eller tilegne seg den, men strekker seg likevel ut etter nåden med hjertelig lengsel og begjær.

Mark 9:24. Jeg tror! Hjelp min vantro!

* 499. Er Gud tilfreds med en slik svak tro?

Ja, når den bare er sann og oppriktig i sin svak- het. Dette kan best merkes på alvorlig hat til synden og lengsel etter å få en sterkere tro, selv om en da ikke kan føle troens frimodighet.

Matt 5:3–6. Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres osv.

1 Joh 3:19.

500. Hva nytte har et menneske av den tro han får ved gjenfødelsen?

Den aller største nytte, for det er bare troen som griper Kristus og gjør synderen rettferdig, det er: gir ham del i Kristi rettferdighet.

Rom 5:1. Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.

501. Hva er rettferdiggjørelsen?

Den er gjenfødelsens aller nærmeste frukt og består i at den treenige Gud av bare nåde frikjenner en sann botferdig og troende synder både for sin synd og den straffen han har fortjent. I stedet blir han tilregnet Kristi rettferdighet, og Gud ser på ham i Kristus som om han aldri hadde syndet.

2 Kor 5:21. Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud.

Rom 3:28. For vi holder for at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger.

Gal 2:16. Men da vi innså at et menneske ikke blir rettferdiggjort av lovgjerninger, men ved tro på Kristus Jesus, da trodde også vi på Kristus Jesus, for å bli rettferdiggjort ved tro på Kristus og ikke av lovgjerninger. For ikke noe menneske blir rettferdiggjort av lovgjerninger.

Rom 4:2–8. Fil 3:8,9. Ef 2:8–10.

502. Er den rettferdiggjorte sjel i en virkelig salig og bedre tilstand enn før?

Ja, det er sikkert, for den er nå nøye forenet med den treenige Gud, som bor i hjertet som nå er blitt hans tempel. Sjelen er i Kristus blitt rik på åndelig velsignelse og himmelske goder og på nådens og salighetens verdifulle skatt – rikdommer i evangeliet som ikke kan verdsettes høyt nok.

Salm 32:1–2. Salig er den som har fått sin overtredelse forlatt og sin synd skjult. Salig er det menneske som Herren ikke tilregner misgjerning, og som er uten svik i sin ånd.

* 503. Hvilke nådegaver bringer evangeliet oss?

Det gir oss Kristi rettferdighet, syndsforlatelse, fred med  Gud, barnekår og dermed  arverett til himmelen. Gjennom evangeliet møter vi Guds faderlige omsorg og får kjenne hvor god Guds kjærlighet er. Vi får en barnlig tillit til ham og tør komme frimodig med våre bønner. Han gir visshet om at han er nådig, at han vil høre våre bønner, hjelpe oss i all nød og verne oss mot alle synlige og usynlige fiender, at han er tålmodig med oss i vår svakhet og bærer over med oss livet gjennom. Videre gir evangeliet oss forsmak på det evige liv. Det gir oss glede i Den Hellige Ånd og lar oss bli ledet, opplyst, drevet og gitt kraft av denne Ånd. Det befrir oss fra syndens straff og herredømme, fra Guds vrede, lovens forbannelse og tvang, fra Satans, helvetes og dødens makt, fra verden og en vond samvittighet. Evangeliet forsikrer oss om at alt – selv de bitreste lidelser – skal få et utfall som er til det beste for de troende, og gir et levende håp om saligheten. Til sist følger så den usigelige, evige gleden og herligheten i himmelen.

Ef 1:3. Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus.

Ef 3:8. Til meg, den minste av alle de hellige, ble den nåde gitt å forkynne hedningene evangeliet om Kristi uransakelige rikdom.

Rom 10:15. Hvor fagre deres føtter er som bringer fred, som bringer et godt budskap!

* 504. Smaker enhver rettferdiggjort alltid og i like grad disse herlige gavene?

Nei, helst i bedrøvelse og anfektninger når Den Hellige Ånd viser han dem. En troende må derfor ved troens vekst søke å tilegne seg dem med den største omhu, ta vare på dem både i frykt og glede, og få lyst og kraft gjennom disse gavene til å fortsette i den daglige fornyelse eller helliggjørelse som følger etter rettferdiggjørelsen.

Ef 1:16–19. Jeg holder ikke opp med å takke Gud for dere når jeg minnes dere i mine bønner. Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg, og gi deres hjerter opplyste øyne, dere kan forstå hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik herlighet hans arv er blant de hellige, og hvor overveldende stor hans makt er for oss som tror, etter virksomheten av hans veldige kraft.

2 Kor 4:3, 4.

505. Hva er egentlig fornyelsen?

At vi stadig blir avkledd det gamle mennesket og iført det nye. Det vil si at synden blir undertrykt, og at vi daglig går fram i det gode: i opplysning og kunnskap om Gud, i tro, håp, kjærlighet, ydmykhet, saktmodighet, tålmodighet, selvfornektelse, lyst til bønn og Guds ord, kraft til å stå imot synden og strebe etter å bli helliggjort osv.

Ef 4:22–24. Dere må nå avlegge det gamle menneske, som er fordervet ved de forførende lyster. Men bli fornyet i deres ånd og sinn. Og ikle dere det nye menneske, som er skapt etter Gud i den rettferdighet og hellighet som er av sannheten.

* 506. Hvorfor kalles denne fornyelse daglig?

Fordi den ikke straks er fullendt, slik som rettferdiggjørelsen, men må derimot fortsette ved daglig øvelse hele livet gjennom, så Guds bilde og sinnelag kan komme mer og mer til syne hos hans gjenfødte barn.

Fil 3:12. Ikke så at jeg alt har nådd dette eller allerede er fullkommen. Men jeg jager etter det for å kunne gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus.

507. Hva er den Helligånds siste velgjerning mot et menneske?

Det er oppholdelsen. For når han har helliget oss ved gjenfødelsen, rettferdiggjørelsen og forny- elsen, da oppholder han oss også i alle fristelser ved den sanne tro inntil døden, hvis vi ikke med vilje faller fra.

Fil 1:6. Han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag.

1 Pet 1:5 og 5:10.

508. Hvordan oppholder Den Hellige Ånd de troende?

Han overbeviser  eller straffer, lærer, leder og trøster deres hjerter.

509. Hva er Den Hellige Ånds overbevisnings- eller straffe-embete?

Han gjør samvittigheten øm og lar selv de aller minste synder føles med smerte og virke til ydmykelse.

Joh 16:8. Og når Talsmannen kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom.

510. Hva er Den Hellige Ånds lære-embete?

At han ved Guds ord mer og mer åpner og opplyser menneskets forstand og bekrefter sannheten i hjertet mot all villfarelse.

1 Joh 2:20–27. Og dere har salvelse av Den Hellige og vet alt osv.

511. Hva er Den Hellige Ånds ledsage-embete?

At han ved sin hemmelige tukt og advarsel holder mennesket fra å synde, men oppmuntrer, beveger og driver til det gode.

Rom 8:14. For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn.

Gal 5:16. Vandre i Ånden! Så skal dere ikke fullføre kjødets lyst.

512. Hva er Den Hellige Ånds trøste-embete?

At han, særlig i nødens og fristelsens tid, minner en sann kristen om Guds nådige hjelp, lar ham smake evangeliets trøstende kraft og oppholder ham i tålmodighet ved et levende håp.

Rom 15:13. håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan være rike på håp ved Den Hellige Ånds kraft.

Rom 8:16. Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn.

513. Når nå Guds Ånd helliggjør og oppholder menneskene slik, hva kalles og er de da?

Hellige mennesker.

Ef 1:1. De hellige i Efesus, som tror på Kristus Jesus.

Salm 86:2. Bevar min sjel, for jeg er din hellige.

514. Hvor finnes disse hellige mennesker?

I den hellige, allmenne, kristne kirke.

515. Hva menes her med kirken?

Ikke selve kirkebygget, men kirken er det åndelige samfunn og fellesskap av hellige mennesker.

516. Hvor mange slike kirker eller samfunn er det?

Det er bare én kirke, og den er allmenn. Det betyr at den ikke er bundet til noe bestemt sted, men omfatter alle kristne som er spredt over hele verden. Her på jorden er kirken stridende, men i himmelen skal den bli triumferende.

* 517. Hvorfor kalles kirken kristen?

Fordi den bekjenner seg til Kristi lære og har Kristus selv til eneste hode og herre.

* 518. Er da et samfunn eller felleskap som kaller seg kristent og bekjenner Kristi navn, alltid en del av den sanne kristne kirke?

Nei, ikke uten at det også forkynner Kristi ord uforfalsket og forvalter de hellige sakramenter slik han har innstiftet dem. Dette er kirkens kjennetegn.

Joh 8:31,32. Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler.

519. Blir da alle salige som lever og dør i den sanne kirke?

Nei, ikke alle den synlige kirkes medlemmer blir salige, men bare de som er medlemmer av den usynlige kirke.

Matt 22:14. For mange er kalt, men få er utvalgt.

520. Når det bare er én kirke, hvordan er det da forskjell på den synlige og usynlige?

Det er bare én kirke. Men i den ene synlige flokken av mennesker er det to slags medlemmer, nemlig hyklere og sanne kristne.

521. Hvem er hyklere og bare synlige medlemmer av kirken?

De som bekjenner Kristus bare med munnen og roper: Herre! Herre! – men gjør ikke Faderens vilje, som er i himmelen.

Matt 7:21.

522. Hvem er sanne kristne og rette lemmer av kirken?

De som i troen gjør Guds vilje, så de holder seg til Herren og er én ånd med ham.

1 Kor 6:17.

Rom 8:9. Men om noen ikke har Kristi Ånd, da hører han ikke Kristus til.

523. Kan en alltid kjenne de sanne kristne fra hyklerne?

Herren kjenner alltid sine, men i menneskenes øyne er forskjellen ikke alltid åpenbar. Derfor kal- les kirken usynlig, fordi medlemmene i den er skjult blant den store mengden av hyklere.

524. Kan de sanne kristne være sammen med hyklere?

Ikke i det onde de gjør, for lyset har ikke noe fellesskap med mørket, eller Kristus med Belial. Men i handel, arbeid eller annen nødvendig forbindelse kan de ikke skille seg fra dem,  for ellers måtte de gå ut av verden.

1 Kor 5:10.

525. Har de sanne kristne noe nært fellesskap med hverandre?

Ja, da er sikkert. For da de alle er lemmer på ett legeme, grener på ett tre og barn født av den samme Far, så har de broderlig fellesskap og deler med hverandre sorg og glede, åndelige gaver og velgjerninger, bønn og forbønn. De er ett i troen og i håpet om den evige arv.

Ef 4:3–6. Legg vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd. Det er ett legeme og én Ånd, likesom dere òg ble kalt med ett håp i deres kall. Det er én Herre, én tro, én dåp, én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle.

1 Kor 12:26.

* 526. Kan Guds kirke gå til grunne?

Den usynlige og allmenne kirke går ikke under. Den blir holdt oppe av sitt overhode, Kristus, mot alle helvetes porter. Men Gud tillater ofte at tyran- ner og vranglærere ødelegger den på enkelte steder.

527. Hva har vi ennå igjen av den tredje artikkel?

Tre stykker: syndenes forlatelse, legemets opp- standelse og det evige liv.

528. Hvem forlater synden?

Gud selv, som synden blir begått imot.

Mark 2:7. Hvem kan forlate synder uten én, det er Gud?

529. Hva er det å forlate synden?

Det er å slette ut og ta bort all syndens skyld og straff, så synderen regnes for rettferdig, som om han ikke hadde syndet.

2 Sam 12:13. Så har også Herren borttatt din synd, du skal ikke dø.

530. Men vil nå Gud forlate synden?

Ja, så ofte noen omvender seg og tror evangeliet, vil Gud forlate ham synden av bare nåde for Kristi skyld – han som med sitt blod på korset har forsonet all verdens synder.

Ef 1:7. I ham har vi forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse.

531. Hvilke mennesker vil Gud forlate synden?

Alle i sannhet botferdige og troende, men ikke de ubotferdige og vantro.

Apg. 2:38. Omvend dere og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse.

Esek 18:21, 22.

532. Hvilke eller hvor mange synder vil Gud forlate?

Alle synder, de største med de minste, når syn- deren bare omvender seg av hjertet.

1 Joh 1:7. Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.

Jes 1:18. Rom 5:20

533. Ved hvilket middel gir Gud menneskene syndenes forlatelse?

Ved sitt hellige evangelium, som han i sitt sted har gitt sine tjenere makt og myndighet til å for- kynne for alle botferdige til syndenes forlatelse.

Luk 24:47. I hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag.

534. Ved hvilket middel tar mennesket imot syndenes forlatelse?

Det er bare ved troen, som tar imot den Herre Jesus og i ham rettferdighet av bare nåde.

Apg 13:38–39. Ved ham forkynnes syndenes forlatelse for dere. Og fra alt det som dere ikke kunne rettferdiggjøres fra ved Mose lov, rettferdiggjøres i ham enhver som tror.

Gal 2:16.

535. Kan ikke læren om syndenes forlatelse føre menneskene inn i en falsk trygghet?

Mange misbruker den nok til sikkerhet og får desto verre dom, men Guds barn blir oppmuntret ved nåden til kjærlig takknemlighet og mer gudsfrykt.

Sal 130:4. Men hos deg er tilgivelsen, for at vi skal frykte deg.

536. Hva er legemets eller kjødets oppstandelse, som den tredje artikkel videre handler om?

På den ytterste dag skal alle de dødes legemer ved Guds kraft forenes igjen med sjelen og reises opp, noen til evig glede, andre til evig pine.

Joh 5:28–29. For den time kommer da alle de som er i gravene skal høre hans røst. Og de skal komme ut, – de som har gjort det gode, til livets oppstandelse, men de som har gjort det onde, til dommens oppstandelse.

Joh 6:40. Dan. 12:2.

537. Kan da dette skje?

Ja, for ikke noe er umulig for Gud, som skapte jorden av ingenting og det første menneske av jord.

Luk 1:37.

* 538. Er det nødvendig å tro de dødes oppstandelse?

Ja, for Guds belønnende og straffende rettfer- dighets skyld; for til den sikter de troendes håp og de ugudeliges forskrekkelse.

1 Kor 15:13–14. Dersom det ikke er noen oppstandelse fra de døde, da er heller ikke Kristus oppstått. Men er Kristus ikke oppstått, da er vår forkynnelse intet, og den tro dere har, er intet.

2 Tes 1:6–8. 1 Kor 5:10.

* 539. Skal legemene i oppstandelsen ha samme egenskaper som nå?

Nei, de skal da ha åndelige egenskaper og være udødelige og uforgjengelige og skikket til å ta imot enten himmelens evige glede eller helvetes evige pine.

1 Kor 15:44. Det blir sådd et naturlig legeme, det oppstår et åndelig legeme.

1 Kor 15:42, 43, 53

540. Hvor kommer de oppstandne legemer med sjelene hen?

Etter at dommen er holdt, går de fordømte til helvetes evige ild, kval og pine, men de utvalgte til det evige, himmelske og salige liv.

Matt 25:34, 41, 46.

541. Hva er det evige liv?

Et fullkomment samfunn med Gud. De salige er da fullstendig befridd fra synden og alt ondt på sjel og legeme, og nyter en uendelig og ubeskrivelig fryd, fred, glede og herlighet. Uten opphold lovpriser de Gud sammen med alle utvalgte engler.

Salm 17:15. 1 Kor 13:12. 1 Tess 4:17. Rom 2:6, 7.

542. Hva er den evige død?

En skammelig og angstfull utelukkelse fra Guds salighet, men i stedet en bitende og brennende ilds og orms pine på legeme og sjel.

Matt 25:41. bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild, som er beredt for djevelen og hans engler.

Visd. 5:2. Rom 2:8, 9. 2 Pet 2:4. Åp 20:10.

543. Hvem kommer i helvetes evige død og pine?

Alle de som ikke har trodd på Kristus, men har levd i forsettlige synder og har dødd  i ubotferdighet, vantro, sikkerhet og falsk innbilning om Guds nåde. Disse blir evig bortvist av Gud.

* 544. Hva er denne bortvisning?

Den allvitende Gud har fra evighet sett hvem som bestandig vil vise fra seg Guds nåde og fortsette i sin ubotferdighet og vantro. Dem har han besluttet å bortvise og fordømme, ikke etter et forutbestemt råd, men fordi mennesket med vilje står Gud imot.

Joh 3:18. Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd Guds enbårne Sønns navn.

545. Hvem får del i det evige livs glede og salighet?

Alle de som i sannhet har trodd på Kristus, har levd etter Guds vilje og er blitt stående i troen inntil enden. Disse kalles utvalgte.

* 546. Hva er utvelgelsen?

Gud har fra evighet sett hvem som ville ta imot den tilbudte nåde, tro på Kristus og bli bestandig i denne tro til enden. Alle disse har Gud bestemt til det evige liv.

Rom 8:28–30. For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt. For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre. Og dem som han forut bestemte til dette, dem har han også kalt. Og dem som han har kalt, dem har han også rettferdiggjort. Og dem som han har rettferdiggjort, dem har han også herliggjort.

 

Neste: Om bønnen

Tilbake til innholdsfortegnelsen