Om den hellige dåps sakrament

633. Hva er et sakrament?

Det er en særdeles hellig handling som Gud selv har innstiftet. Ved synlige midler tilbyr, gir og stadfester han sin usynlige nåde og sine himmelske goder.

634. Hvor mange sakramenter var det i Det gamle testamente?

To: Omskjærelsen og påskelammet.

* 635. Hva var omskjærelsen?

Gud befalte Abraham at alle gutter av  hans slekt skulle omskjæres åtte dager etter fødselen. Det var tegnet på at de kom inn i pakten med Gud. Men jødene stolte falskt på denne omskjærelsen i kjød, men forsømte den åndelige  omskjærelse i hjertet.

1 Mos 17:1–9 osv. Rom 2:28, 29. Jer 9:26.

636. Hva var påskelammet?

Gud sa til Moses at israelittene hver påske skulle slakte og spise et lam, til minne om at de var blitt ført ut av Egypt. Samtidig skulle dette påskelammet bekrefte dem i troen på Messias, som skulle komme og la seg slakte som et lam.

2 Mos 12:1–10 osv. 1 Kor 5:7. Hebr 11:28.

637. Hvor mange sakramenter er det i Det nye testamente?

I stedet for omskjærelsen og påskelammet har vår Herre Jesus innstiftet to andre sakramenter, nemlig den hellige dåp og den hellige nattverd.

638. Er da alle kristne pliktige til å bruke de hellige sakramenter?

Ja, de bør takke Gud for disse nådemidlene og ikke forsømme eller forakte dem, men heller ikke sette en blind tillit til bruken av disse midlene uten sann botferdighet og tro.

639. Hvilken forskjell er det på disse to sakramenter?

Ved dåpen, som ved en dør til Guds kirke, blir et menneske opptatt og innlemmet i Guds nådes og de helliges samfunn. Men ved nattverdens verdige bruk blir den troende bekreftet og styrket i det begynte gode.

640. Hvor mange ting skal vi gi akt på ved dåpens sakrament?

Disse tre ting: hva dåpen er, hva godt Gud gjør oss ved den, og hva den forplikter oss til.

641. Hva er dåpen?

Dåpen er ikke bare vann.

642. Hva er den da mer?

Den er vann som er innesluttet i Guds befaling og forenet med Guds ord.

643. Hvor mange vesentlige stykker er det da i den hellige dåp?

To, nemlig vann og Guds ord, som er forenet med vannet.

644. Hva slags vann er det?

Naturlig og alminnelig vann.

645. Hva er det for ord som blir forenet med vannet?

Jesu ord:

Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.

Matt 28:19. Mark 16:15

Den som tror og blir døpt, skal bli salig, men den som ikke tror, skal bli fordømt.

Mark 16:16.

646. Hva er innholdet av disse ord?

Ordene har et dobbelt innhold: Befaling om å døpe og la seg døpe – og et løfte om salighet for de døpte som tror.

647. Hvordan utføres den hellige dåp?

Mennesket blir enten dukket ned i vannet eller overøst med vann i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn.

* 648. Hvorfor nevnes den treenige Guds navn ved dåpen?

Kristus har selv befalt det for å vise at den døpte nå kommer inn i nært samfunn og fellesskap med Gud, hører ham til og tegnes med hans navn.

649. Hvem skal så døpes?

Etter Kristi innstiftelses-ord alle folk, inkludert spedbarn. Altså uten forskjell alle mennesker som vil komme inn i Guds menighet og bli salige.

* 650. Hvem skal utføre dåpen?

I nødsfall kan enhver kristen gjøre det, men normalt forrettes dåpen av Ordets tjenere, som forvalter Guds hemmeligheter.

1 Kor 4:1.

651. Hva er dåpens nytte, eller hva gir Gud oss i dåpen?

Han gir syndenes forlatelse, frelser fra døden og djevelen, og gir den evige salighet til alle som tror dette Guds ord og løfte.

Guds ord og løfte er det som vår Herre Kristus sier i Markus:

Den som tror og blir døpt, skal bli salig, men den som ikke tror, skal bli fordømt.

Markus 16:16.

652. Hva er meningen med disse ord?

Meningen er denne at dåpen gjør oss dobbelt gagn. Den frir oss fra mye ondt, og den tilfører oss mye godt.

653. Hva er særlig det første onde som dåpen frir oss fra?

Fra synden, det er: både den arvelige og den gjørlige synds skyld og straff forlates, og syndens makt eller herredømme dempes i den døpte ved Kristi kraft, men syndens rot blir ikke tatt bort.

Rom 6:4. Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv.

654. Hva er det andre onde som dåpen frir oss fra?

Fra døden, idet alle lidelser og den siste avskjed fra verden er for de døpte og troende kristne ingen straff eller skade, men en vinning og et velsignet kors. Døden blir da en salig overgang til det evige liv. Ved dåpen har også den åndelige og evige død tapt all sin makt over dem.

1 Kor 15:55–57. Død,  hvor er din brodd? Helvete, hvor er din seier? Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!

655. Hva er det tredje onde som dåpen frir oss fra?

Fra djevelen, som taper sin makt over dem som ved dåpen blir overført fra mørket til lyset, fra Satans makt til Gud.

Apg 26:18. Kol 1:13.

656. Men Kristus har jo fridd oss fra synden, døden og djevelen, – hvorfor tilskrives da denne befrielse dåpen?

Fordi dåpen er det middel som bringer oss i samfunn med Kristus så vi kan nyte hans velgjerninger.

Gal 3:27 For dere, så mange som er døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus.

Rom 6:3, 4.

657. Hva er det gode som dåpen tilfører oss?

Det evige liv og salighet. Dette er en nødvendig følge av syndenes forlatelse hos de døpte og troende kristne.

Mark 16:16. Den som tror og blir døpt, skal bli salig, men den som ikke tror, skal bli fordømt.

658. Hva består saligheten i?

I å forenes med Gud og å nyte Gud; for han er det høyeste gode og den fullkomne salighet.

Joh 17:21–27.

659. Blir da alle som er døpt, salige?

Nei, ikke alle, men bare de døpte som tror; for Kristus sier at den som ikke tror, skal bli fordømt. Selv om han er døpt, blir altså den som ikke tror, fordømt.

660. Kan de små barn ha troen?

Ja, Den Hellige Ånd kan virke troen i dem uten at de selv vet det eller forstår seg på det.

Luk 1:15. Han skal bli fylt av Den Hellige Ånd like fra sin mors liv.

Salm 22:10, 11. Salm 8:3. Matt 18:6 og 19:14.

* 661. Blir de små barn fordømt som dør tidlig og ikke blir døpt?

Nei, slett ikke. For de forakter ikke, men mister et nådemiddel, som Gud vel har bundet oss til, men ikke seg selv, da han også uten dåp kan gjøre salig.

Matt 18:14. Slik er det heller ikke deres himmelske Fars vilje at en eneste av disse små skal gå fortapt.

662. Fordi det er en så stor og viktig gjerning å fri menneskene fra synden, døden og djevelen og gi dem det evige liv, da si meg: Hvordan kan vann gjøre så store ting?

Det er ikke vannet som gjør det, men Guds ord som er med vannet, og troen som stoler trygt på det Guds ord som er lagt til vannet. For uten Guds ord er vannet bare vann og ingen dåp. Men sammen med Guds ord er det en dåp, et nåderikt livets vann og et bad til ny fødsel ved Den Hellige Ånd. Apostelen Paulus skriver til Titus:

Tit 3:5–7. Gud frelste oss etter sin miskunn, ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved Den Hellige Ånd, som han rikelig har utøst over oss ved Jesus Kristus, vår Frelser, for at vi, rettferdiggjort  ved hans nåde, skulle bli arvinger til det evige liv, som vi håper på.

Det er visst og sant.

663. Hvorfor kalles dåpen i disse ord badet til gjenfødelse?

Fordi dåpen er midlet til gjenfødelse hos de små, slik som Ordet er midlet for dem som er falt ut av dåpspakten.

664. Men hvorfor kalles dåpen et bad?

Det er billedlig talt. Liksom nyfødte barn bades for å bli rene på kroppen, så renses sjelen ved dåpens bad fra syndens urenhet.

1 Pet 3:21. Dåpen er ikke en avleggelse av kjødets urenhet, men en god samvittighets  pakt med Gud.

665. Hvorfor kalles dåpen i disse ord en pakt?

Fordi det ved dåpen blir stilt spørsmål og inngått en viss pakt, da Gud lover mennesket og mennesket igjen lover Gud noe.

666. Hva godt lover Gud mennesket i denne pakt?

Alt det store som vi før har hørt, nemlig befrielse fra synden, døden og djevelen og få del i det evige liv eller få barnekår og arverett til Guds rike.

667. Hva godt lover da mennesket Gud i dåpens pakt?

  • At han vil forsake djevelen, alle hans gjerninger og alt hans Det betyr at han sier seg løs fra djevelens herredømme, nekter å gjøre hans gjerninger ved å trelle under synden, og vil stå imot djevelens vesen, som er denne verdens prakt.
  • At han vil tro på Gud Fader, Sønn og Den Hellige Ånd.

668. Er det mulig å holde denne gode samvittighets pakt?

Ja, ved Guds nåde er det mulig for de troende, som daglig våker, ber og strider mot djevelen og hans vesen.

Fil 4:13. Alt makter jeg i Kristus som gjør meg sterk.

669. Men synder troende Guds barn ikke ofte av skrøpelighet?

Jo, dessverre; men de faller ikke derfor ut av nådepakten med Gud.

Rom 8:1.

670. Hvordan skjer det at et menneske faller ut av sin dåpspakt?

Det kan skje på to måter:

Enten skjult og umerkelig. Mennesket lever da i falsk trygghet, glemmer etter hvert å tenke på dåpspakten sin, står imot Den Hellige Ånds nådevirkninger, forsømmer å be og bruke Guds ord rett, og slutter å våke over hjertet og kjempe mot de åndelige fiendene. Når sinnet på den måten skikker seg lik verden, blir det etter hvert verdslig, forfengelig, uåndelig og kjødelig. Når det går slik med de unge, er foreldrene i alminnelighet, ja ofte med stor flid, den største årsak til det.

Hebr 3:12–14. Rom 12:2. 1 Joh 2:15–17. Jak 1:27 og 4:4.

Eller åpent og mer merkbart. Det er når mennesket gir seg ut i åpenbare synder og laster og lar seg beherske av dem.

Ef 4:29, 30. Jes 3:16 osv.

671. Er det da ikke mer nåde å vente for den som ved sikkerhet eller ondskaps-synd har brutt sin dåpspakt?

Jo, hvis han vil omvende seg og tro, da Gud i nådens tid kaller alle syndere til omvendelse.

Jer 3:1, 6, 7. Jes 55:6, 7. Esek 33:11. 2 Pet 3:9.

672. Skal da den som vil omvende seg, døpes om igjen?

Nei, langt fra. For den pakt som er brutt på menneskets side, står ennå fast på Guds side, og Guds troskap opphører ikke ved menneskenes vantro.

Rom 3:3.

673. Hva er det å omvende seg, så en frafallen på ny kan komme inn i Guds nåde og en god samvittighets-pakt?

Å omvende seg er hjertelig å kjenne, føle, angre og hate de synder en har gjort, ja hele sin naturs syndighet, inderlig lenges etter Guds nåde i Kristus og fatte et alvorlig forsett om å forbedre sin levemåte.

674. Hvor mange slags omvendelse er det?

To slags: De falnes og de ståendes.

675. Hva er de falnes omvendelse?

Når de menneskene som er falt fra Guds nåde og er døde i synden, blir igjen ved Guds kraft vekt opp til åndelig liv, ved troen forlikt med Gud og på den måten helt omvendt og forandret.

Tim 2:25–26. Med saktmodighet skal han tilrettevise dem som sier imot, om Gud da kunne gi dem omvendelse, de kunne kjenne sannheten, og våkne opp av sin rus i djevelens snare, han som de er fanget av, så de må gjøre hans

Jer 3:1, 6, 7. Ef 2:5. Apg 26:18.

676. Hva er de ståendes omvendelse?

Når de troende daglig angrer sine tidligere syn- der og de feil som ennå henger ved dem, ber Gud om forlatelse for dem i Jesu navn og prøver alvorlig å døde alle onde lyster.

Gal 5:24. De som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster.

2 Kor 7:1. 1 Joh 3:3.

677. Er det nødvendig å vite denne forskjellen?

Ja, for å avverge sikkerhet og falsk trygghet hos verdens barn, som mener at de omvender seg daglig, især når de går til skrifte og nattverd. De er ennå åndelig døde uten forandring i sinn og hjerte og har ikke lagt rett grunn ved omvendelse fra døde gjerninger.

Hebr 6:1.

678. Hvor mange stykker hører da til en sann omvendelse?

To. Først anger og sorg over synden, så tro til den Herre Jesus. Denne troens frukt er en  ny lydighet.

679. Kan en ikke ha tro til Kristus og trøste seg ved ham uten at en først føler sorg og bedrøvelse over synden?

Nei, den tro som skal gripe Kristus, må vekkes opp i følelsen av vår syndenød; for ellers er vi lik de syke som innbiller seg å være friske og sunne, som ikke trenger til lege.

Matt 9:12.

680. Hva er sann anger og bedrøvelse over synden?

En åndelig smerte og sorg som sønderknuser hjertet og får det liksom til å svi, ja iblant fører til gråt og tårer fra synderens øyne.

2 Kor 7:10 For bedrøvelsen etter Guds sinn virker omvendelse til frelse, som ingen angrer. Men verdens bedrøvelse virker død.

Matt 26:75. (Se spørsmål 673.)

681. Hvor stor må slik anger og bedrøvelse være?

Gud bestemmer selv den rette grad etter enhver synders åndelige og naturlige tilstand, men i det minste må tapet av Guds nåde ved synden smerte oss alvorlig, og vi må bli så redde for synden som for djevelen selv. Et eksempel på dette ser vi hos David i alle hans bots-salmer.

682. Hva skal få oss til å sørge slik over synden?

Ikke bare frykt for syndens straff; for da er det som Akabs hykleri. Men først og fremst må angeren komme av at vi hater selve synden, og at vi tenker på Guds kjærlighet og velgjerninger mot oss. Da ser vi vår skrekkelige utakknemlighet mot en så from og velmenende Gud.

1 Kong 21:27 osv.

683. Hva skal en engstelig og bedrøvet synder gjøre for å få oppreisning og ikke komme i fortvilelse?

Han skal bekjenne sin synd og ved troen søke Guds nåde i Kristus.

* 684. Hvem skal vi bekjenne våre synder for?

Først for Gud, som vel vet alt, men likevel krever slik ydmykelse. Videre for vår neste hvis vi har syndet mot ham. Hvis vi også har bedrøvet menigheten med offentlige forargelser, skal vi igjen forlike oss med den ved offentlig bekjennelse. Dessuten skal vi bekjenne for en sjelesørger.

Jak 5:16. Bekjenn derfor deres synder for hverandre og be for hverandre, for at dere kan bli helbredet.

* 685. Hvilke synder skal en bekjenne?

Ikke alle skrøpelighets-synder, som dessverre er flere enn vi selv vet om, men de synder som særlig trykker, nager og gjør samvittigheten urolig. Men det må ikke være noen samvittighetstvang som i den katolske kirke, for der ble det hevdet at de syndene som ikke særlig ble skriftet, ikke kunne forlates. Gud begrenser nemlig ikke tilgivelsen bare til de synder som blir spesielt nevnt. Men slik særlig bekjennelse skjer alene fordi den er til stor nytte. Når en utøser sitt hjerte for sjelesørgeren, får han anledning til å komme samvittigheten til hjelp mot slike synder med så mye bedre under- visning, råd og trøst. En hemmelig bekjennelse av slike synder må også sjelesørgeren  holde hemmelig.

Salm 32:3–5. Da jeg tidde, ble mine ben borttært, idet jeg stønnet hele dagen. For dag og natt lå din hånd tungt meg. Min livssaft svant som i sommerens tørke. Sela. Jeg bekjente min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: Jeg vil bekjenne mine misgjerninger for Herren! – Og du tok bort min syndeskyld.

686. Hva mer hører med til sann bot eller omvendelse?

Den andre og viktigste del av omvendelsen er troen på Kristus. Om den er det lært foran, i den tredje artikkel.

687. Si meg også her hvordan troen ytrer seg i en angrende synder?

Når en fallen synder vil søke Guds nåde og på ny komme inn i sin dåps pakt, finner han ikke straks den fulle tillit og visshet i sitt hjerte. Men troen begynner hos ham i hunger og tørst, det er: lengsel etter Kristi rettferdighet.

688. Hvordan får han mer tillit og troens frimodighet?

Når han ber og ivrig leser og overveier evan- geliets ord, da blir han lokket og dradd av Jesu vennlige innbydelse:

Matt 11:28. Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!

Joh 6:37. Luk 11:13. og 17:5.

689. Kan dåpens pakt også her bli til trøst og styrke i troen for en synder?

Ja, det er sikkert. For da pakten på Guds side alltid står fast, så står nådens dør åpen for enhver synder som vender om og søker nåde. Ja, Gud står hele dagen med utstrakte kjærlighets-armer for å ta imot og på ny omfavne de fortapte sønner som kommer hjem igjen til Faderens hus.

Luk 15:20. Jes 65:1,2. Rom 2:4, 5, 20. 1 Tim 2:4.

690. Blir en synder som omvender seg etterat han har tapt dåpens første gjenfødende nåde, gjenfødt enda en gang?

Ja, enhver omvendelse fra døde gjerninger og oppvekkelse til et nytt liv er en ny fødsel.

691. Er ikke dåpen det eneste gjenfødelsesmidlet?

Nei, Ordet har samme kraft og virkning.

1 Pet 1:23. For dere er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir.

692. Si meg med Luthers ord: Hva er da meningen med vanndåpen?

At den gamle Adam i oss skal druknes  ved daglig anger og bot og dø med alle synder og onde lyster. Derimot skal et nytt menneske daglig komme fram og oppstå og leve evig for Gud i rettferd og renhet.

693. Hva er den gamle Adam eller det gamle mennesket?

Det er vår egen naturs syndighet eller den opprinnelige synden som bor i oss, med sine syndige tilbøyeligheter og lyster. Alt dette har vi arvet av Adam.

Ef 4:22. Når det gjelder deres tidligere ferd, så må dere nå avlegge det gamle menneske.

694. Hva skal det gjøres med den gamle Adam? Han skal dødes og druknes, det er: undertrykkes ved daglig Dette blir vi minnet om ved dåpen, hvor den døpte blir overøst med vann, eller dukket ned i vann, slik skikken var i kirkens første tid.

695. Hva er det nye menneske?

Det er den nye åndelige art og natur, sinnelag, lys, lyst og kraft, som vi får ved gjenfødelsen.

696. Hvordan skal dette nye menneske daglig mer og mer komme fram og oppstå i oss?

Slik at vi ved fornyelsen daglig vokser i det gode og lar Guds bilde og Kristi sinn mer og mer tilta og komme til syne i vår ferd. Vår dåp forplikter oss til dette. Når den døpte stiger opp av vannet på de steder hvor de første kristnes døpemåte blir brukt, blir vi minnet om denne fornyelse, det vil si at det nye menneske skal komme fram og oppstå. Derfor skal en kristens liv være en daglig øvelse i hans dåp.

Ef 4:23–24. Men bli fornyet i deres ånd og sinn. Og ikle dere det nye menneske, som er skapt etter Gud i den rettferdighet og hellighet som er av sannheten.

697. Hvor finner vi bekreftelse på at Adam skal dødes og Kristus leve i de døpte kristne?

Apostelen Paulus sier i brevet til romerne:

Rom 6:4. Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv.

698. Hvilke plikter har fadderne ved dåpen?

  • At de ved selvprøve og nytt forsett minnes sin egen dåpspakt.
  • At de hjertelig ber for den de er dåpsvitner til.
  • At de siden, så langt det er nødvendig og mulig, skal sørge for at barnet blir oppdradd i gudsfrykt. Derfor bør bare rettskafne og i sannhet gode kristne velges til faddere.

 

Neste: Om nattverdens sakrament

Tilbake til innholdsfortegnelsen