Kort sammendrag av den saliggjørende sannhet

Kort sammendrag av den saliggjørende sannhet framstilt i sin naturlige sammenheng:

  1. Det er én eneste sann Gud, i tre personer, Fader, Sønn og Helligånd.
  2. Denne treenige Gud har skapt hele verden, og han oppholder og styrer den ennå.
  3. Englene var alle skapt gode og hellige av Gud. Men noen falt ved ulydighet fra Gud, og de kalles djevler.
  4. Mennesket ble skapt av Gud uten synd, i Guds bilde, for å tjene ham.
  5. Dette Guds bilde bestod i at mennesket var lik Gud og samstemt med Gud, slik at det hadde sann visdom, rettferdighet og hellighet.
  6. I denne uskyldighets-stand var mennesket salig, da det levde i forening med ham, og det er det høyeste gode.
  7. Men våre første foreldre, Adam og Eva, lot seg forføre av djevelen. I hjertet vendte de seg bort fra Gud, og dette viste de også i handling ved at de spiste av frukten på det forbudte treet.
  8. På grunn av dette mistet de Guds bilde, og i stedet fikk de djevelens bilde og ble lik denne Guds fiende: Forstanden ble formørket, viljen fordreid og død til det gode, men tilbøyelig og dugelig til alt ondt.
  9. Ved syndefallet tapte de også sitt salige samfunn med Gud, falt under Guds vrede og ble skyldige til døden, den legemlige, åndelige og evige.
  10. Da nå alle mennesker nedstammer fra Adam og Eva, så har disse første foreldre født barn etter sitt bilde, og med den menneskelige natur forplantet synden og døden på alle sine etterkommere.
  11. Derfor mangler alle mennesker naturligvis Guds bilde, den medskapte visdom og hellighet, og i stedet blir de født med arvesynd, blinde, vanhellige og gjenstridige.
  12. Fra denne medfødte opprinnelige synd kommer alle gjørlige synder i tanker, begjæringer, ord og gjerninger.
  13. I denne usalige syndestand er da alle mennesker av naturen under Guds vrede, og skyldige til all straff, legemlig, åndelig og evig.
  14. Fra en slik evig elendighet kunne ingen skapning redde oss.
  15. Men Gud så fra evighet menneskeslektens elendighet og nød. Av ufortjent kjærlighet forbarmet han seg over menneskene og besluttet å sende sin egen, énbårne Sønn til en Frelser for alle mennesker.
  16. Denne frelser, som heter Jesus Kristus, ble lovet verden straks etter syndefallet. I Det gamle testamentes tid ble mange tusen dyr ofret som bilde på hans bitre og blodige død.
  17. Da den bestemte tid var inne, ble denne Guds evige Sønn unnfanget av Den Hellige Ånd uten synd og født til verden av sin mor, jomfru Maria.
  18. Denne vår velsignede gjenløser har da i én person to naturer, den guddommelige og menneskelige, så han er både Gud og menneske.
  19. Etter sitt embete er han den eneste mellommann mellom Gud og menneskene, vår yppersteprest, profet og konge, i en dobbelt stand, fornedrelses-stand og opphøyelses-stand.
  20. Med sitt hellige liv og fullkomne lydighet har han oppfylt loven i vårt sted. Med sin bitre lidelse har han utstått straffen for oss, og på sjel og legeme følt lovens forbannelse, den timelige og evige død, for våre synder, som ifølge Guds dom var lagt på ham.
  21. Ved denne sin lydighet og lidelse har han betalt det som den rettferdige Gud krevde. Han har altså forsonet oss med Gud, befridd oss fra synden og alt annet ondt og gitt oss rett til samfunn med Gud og all salighet som følger av det. På den måten har han fullført det store gjenløsningsverket.
  22. I graven ble Jesus ikke lenger enn til den tredje dagen etter sin død. Da oppvekte Faderen ham, og selv stod han opp med stor seierskraft over sine og våre fiender. Med det viste han at han hadde betalt vår syndegjeld fullt ut.
  23. Etter oppstandelsen er Kristus fart til himmelen og har satt seg ved Guds høyre hånd. Der ber han for oss og sender oss sin Hellige Ånd, for at vi skal få del i den saligheten han har vunnet for oss.
  24. Den Hellige Ånd kaller inntrengende alle mennesker til denne saligheten og virker kraftig ved nådemidlene: Ordet og de to sakramentene. Men Ånden viser også en viss orden som må følges hvis et menneske skal få del i saligheten.
  25. Denne orden kalles saliggjørelsens orden og består i sann omvendelse til Gud.
  26. Omvendelsen består av to deler: anger og tro.
  27. Anger og bedrøvelse er at en ut fra loven virkelig kjenner sin naturlige fordervelse og sine gjørlige synder, smertelig føler og alvorlig hater dem.
  28. Når en slik føler sin egen elendighet, virker evangeliet troens lengsel etter Guds nåde i Kristus.
  29. Denne troen strekker seg ut etter Frelseren. Med stor begjærlighet griper den om det som Jesus har vunnet for oss med sin fortjeneste, som eneste grunn til salighet.
  30. Denne troens rette natur er slik at den straks viser seg virksom i kjærlighet til Gud og nesten og i hjertets daglige renselse.
  31. Den som ikke står imot Den Hellige Ånds nåde, men lar seg lede inn i denne saliggjørelsens orden, han blir vekt opp av sin åndelige død og gjenfødt til et nytt liv. Han får det tapte Guds bilde tilbake, får nytt lys i forstanden, ny lyst og kraft i viljen, et forandret sinn og hjerte. Han blir rettferdiggjort, det vil si: kledd i Kristi rettferdighet. Da blir han også fri fra syndens skyld og straff, og synden hersker ikke lenger over ham.
  32. Ved troen kommer han nå på ny i samfunn med Gud og får del i alle de rike nådegaver som Kristus har skaffet til veie for oss.
  33. Nå er han et sant og salig Guds barn og har et levende håp om å få arve himmelen.
  34. Nå får han guddommelig lys og kraft både til å overvinne det onde, så han ikke mer synder med vilje mot samvittigheten, og til å gjøre det gode av hele sitt hjerte. Derfor søker han alltid Guds rike og hans rettferdighet, og vandrer på jorden med et himmelsk sinn og som overfor Guds ansikt.
  35. Nå har han sann trøst i all lidelse, for i hans hjerte bor Guds rike, som er rettferdighet, fred og glede i Den Hellige Ånd. Dette riket er der, selv om det ofte kan være skjult under svakhet og anfektelse.
  36. Men hvis han ikke vil tape denne sin salige nådestand, må han ved troen bli i Kristus og la seg lede av hans Ånd.
  37. Han må med hjertelig bønn og andakt flittig bruke de midlene som kan tjene til å oppholde og styrke troen, nemlig Guds ord og sakramentene.
  38. Han må nå virkelig våke, be og stride mot djevelen, verden og synden. Ennå henger noe av synden ved ham, men den skal renses ut mer og mer ved daglig fornyelse. I stedet skal Guds bilde mer og mer vokse fram i ham. Som et gjenfødt Guds barn må han la det komme klart til syne i sitt liv at han er i nær slekt med sin himmelske Far, at han elsker alt det Gud elsker, men hater alt det Gud hater, og det som verden er full av, nemlig øyenslyst, kjødslyst og et overdådig liv.
  39. Han må nå daglig fornekte seg selv og tålmodig bære korset etter sin Frelser på den smale veien.
  40. For den som blir bestandig på denne veien inntil livets slutt, er døden omsider en vinning og fullkommen befrielse fra alt ondt.
  41. For han skal på den ytterste dag ikke oppstå til dom, men til et evig, herlig liv og et uoppløselig samfunn med Gud.
  42. Men den som ikke vil ta imot og bruke Guds nåde i denne saliggjørelsens orden, han blir i sin syndige naturtilstand skilt fra Gud. Han må dele skjebne med djevelen og hans engler i den evige fordømmelse.

 

Neste: Morgenbønn og aftenbønn

Tilbake til innholdsfortegnelsen