Den sjette bønn

Og led oss ikke inn i fristelse.

Hva vil det si?

Gud frister ingen, men vi ber i denne bønnen at Gud vil bevare og forsvare oss, så djevelen, verden og vårt eget kjød ikke skal bedra oss og forføre oss til vantro, fortvilelse og andre store synder og laster. Men om vi blir fristet til noe slikt, ber vi om at vi til sist må vinne og holde fast på seieren.

600. Frister Gud aldri noe menneske?

Han er ikke en frister til det onde, for det er hans hellighet imot.

Jak. 1:3.

601. Er det da mer enn ett slags fristelse?

Ja, noen fristelser eller prøver er av Gud til det gode, og andre fristelser er av djevelen, verden og vårt eget kjød til det onde.

602. Hva er egentlig de guddommelige prøver eller fristelser?

De er visse legemlige eller åndelige omstendig- heter som Gud lar menneskene komme i, for å prøve dem og åpenbare om det er sann tro, kjær- lighet eller tålmodighet i deres hjerter.

* 603. Nevn noen eksempler på slike prøver eller fristelser!

Den rike prøves eller fristes med sin rikdom om han er barmhjertig, den fattige med sin fattigdom om han er fornøyd, den mektige med sin makt om han er ydmyk, den elendige med sine plager om han er tålmodig, og den som ikke ser og føler trøst, om han likevel kan tro.

604. Kjenner da ikke Gud menneskets hjerte uten slike prøver eller fristelser?

Jo, Gud kjenner våre innerste tanker, men han vil at mennesket skal lære å kjenne seg selv og andre.

Joh 6:6. Men dette sa han for å prøve ham, for han visste selv hva han ville gjøre.

Eksempler: Abraham, 1 Mos 22:1 osv. Israel i ørkenen, 2 Mos 16:4. Hisikia, 2 Krøn 32:31.

605. Ber vi da i den sjette bønn at Gud aldeles ikke skal friste oss?

Nei, for det er ofte meget nyttig for oss.

Jak 1:2–3. Mine brødre, akt det for bare glede når dere kommer i mange slags prøvelser. For dere vet at når troen blir prøvet, virker det tålmodighet.

606. Hva er da meningen med denne bønn?

At Gud selv vil ta hensyn til vår svakhet og vise sin trofasthet ved ikke å sette oss på større prøver enn vi kan tåle, og at han må sette rette grenser for våre fiender når han tillater dem å friste oss.

607. Hvilke fiender er det som frister oss til det onde?

Det er djevelen, verden og vårt eget kjød.

608. Hvordan frister disse salighetsfiendene oss?

  • Djevelen, som gjerne kalles fristeren, skyter inn onde tanker liksom brennende piler.

Joh 13:2. Djevelen hadde allerede inngitt i hjertet til Judas, sønn av Simon Iskariot, at han skulle forråde ham.

  • Verden, det er verdens barn, frister oss til å synde ved å true og lokke, vise forargelige eksempler og komme med moralsk nedbrytende snakk.

Ordspr 1:10. Min sønn! Når syndere lokker deg, da samtykk ikke!

  • Vårt kjød eller vår onde natur, som er den nærmeste og farligste fiende, frister oss med onde oppstigende lyster og tilskyndelser.

Jak 1:14. Men enhver som blir fristet, dras og lokkes av sin egen lyst.

609. Hva skal vi gjøre når vi fristes til det onde?

Vi skal våke, be og stride med åndelige våpen imot disse farlige fiender.

Ef 6:16–18. Grip framfor alt troens skjold, som dere kan slokke alle den ondes brennende piler med. Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord.  Be til enhver tid i Ånden med all bønn og påkallelse. Vær årvåkne i dette, med  all utholdenhet i bønn for alle de hellige.

610. Er ikke vantro og gudsbespottelige tanker eller innskytelser farlige fristelser fra djevelen og menneskets hjerte?

Jo, men en troende, som har stor avsky for dem og kjemper etter evne imot dem, kan trøste seg ved at Gud ser at fristelsene ikke er ønsket, men en smertelig lidelse, som til slutt blir til velsignelse for ham.

611. Kan ikke et menneske også lede seg selv inn i fristelse?

Jo, når han ikke skyr og vokter seg for alle anledninger til synd, men bruker skadelig litteratur eller  filmer, har fortrolig omgang  med verdens barn, eller uten å være kalt til det innlater seg på noe som kan lede til synd og forargelse.

612. Hva er forargelse?

Et anstøt som ligger i veien for vår sjel og kan føre den til fall.

613. Hvor mange slags forargelse eller anstøt er det?

To slags.

  • At en gir forargelse eller anstøt til andre, ved å si eller gjøre noe som er synd, forsømme noe godt, eller ved å misbruke sin frihet, særlig når det skjer av dem som i de tre stender skulle være gode forbilder for andre.
  • At en tar forargelse eller anstøt, ved uten grunn å støte seg over noe som er uskyldig og godt.

Matt 18:7. Ve verden for forførelser! 1 Kor 8. Rom 14:13 osv.

Matt 15:12–14. Da gikk hans disipler til ham og sa: Vet du at fariseerne tok anstøt da de hørte dette ord? Men han svarte og sa: Hver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal bli rykket opp med rot. La dem fare! De er blinde veiledere for blinde, og når en blind leder en blind, faller de begge i grøften.

Joh 6:60, 61.

 

Neste: Den sjuende bønn

Tilbake til innholdsfortegnelsen