{"id":265,"date":"2016-06-28T15:14:30","date_gmt":"2016-06-28T13:14:30","guid":{"rendered":"http:\/\/www.virkekraft.no\/?page_id=265"},"modified":"2016-08-08T05:15:23","modified_gmt":"2016-08-08T03:15:23","slug":"den-andre-part-om-troen-327-348","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.virkekraft.no\/?page_id=265","title":{"rendered":"Om troen"},"content":{"rendered":"<p><strong>327. Kan et menneske bli salig ved \u00e5 vite<\/strong> <strong>troens<\/strong> <strong>artikler?<\/strong><\/p>\n<p>Nei, for dem vet ogs\u00e5 djevelen.<\/p>\n<p>Jak. 2:19.<\/p>\n<p><strong>328. Hvilken<\/strong> <strong>forskjell<\/strong> <strong>er<\/strong> <strong>det da p\u00e5 troens<\/strong> <strong>artikler<\/strong> <strong>og<\/strong> <strong>troen<\/strong> <strong>selv?<\/strong><\/p>\n<p>Troens artikler er utenfor mennesket. Det er de sannheter som en skal tro og bygge p\u00e5. Men selve troen er inne i mennesket. Det er \u00e5 ha tillit til og ta til seg alle de sannheter som troens artikler inneholder.<\/p>\n<p><strong>329. Hva handler troens artikler om?<\/strong><\/p>\n<p>Om Guds vesen, vilje og gjerninger.<\/p>\n<p><strong>330. Finnes<\/strong> <strong>det<\/strong> <strong>da en Gud?<\/strong><\/p>\n<p>Ja, det er sikkert.<\/p>\n<p><strong>331. Hvordan<\/strong> <strong>kan<\/strong> <strong>jeg v\u00e6re sikker p\u00e5 det, n\u00e5r<\/strong> <strong>jeg ikke ser Gud?<\/strong><\/p>\n<p>Jo, jeg kan se ham. Selv om jeg ikke kan se ham direkte med \u00f8ynene, s\u00e5 kan jeg likevel se ham med sinnet \u2013 i min samvittighet, i hele skaperverket og i Den hellige skrifts lys.<\/p>\n<p><strong>* 332. Hvordan l\u00e6rer jeg av disse at det finnes<\/strong> <strong>en Gud?<\/strong><\/p>\n<ul>\n<li>Samvittigheten, som er Guds domstol i hjer- tet, l\u00e6rer meg det ved hemmelig frykt n\u00e5r jeg gj\u00f8r ondt, og ved tr\u00f8st, n\u00e5r jeg gj\u00f8r<\/li>\n<\/ul>\n<p style=\"padding-left: 30px;\">Rom 2:15. <em>Hedningene<\/em> <em>viser<\/em> <em>at<\/em> <em>den gjerning<\/em> <em>loven<\/em> <em>krever,<\/em> <em>er skrevet i deres hjerter. Om \u00a0det<\/em> <em>vitner<\/em> <em>ogs\u00e5 deres samvittighet og deres tanker, som<\/em> <em>innbyrdes<\/em> <em>anklager<\/em> <em>dem<\/em> <em>eller ogs\u00e5 forsvarer dem.<\/em><\/p>\n<ul>\n<li>Det at hele verden er skapt og blir oppholdt, vitner daglig om at Gud<\/li>\n<\/ul>\n<p style=\"padding-left: 30px;\">Rom 1:19\u201320. <em>For<\/em> <em>det <\/em><em>en kan vite om Gud, ligger<\/em> <em>\u00e5pent<\/em> <em>for dem, for Gud har \u00e5penbart det for dem.<\/em> <em>For<\/em> <em>hans<\/em> <em>usynlige<\/em> <em>vesen,<\/em> <em>b\u00e5de<\/em> <em>hans evige kraft og<\/em> <em>hans<\/em> <em>guddommelighet,<\/em> <em>har v\u00e6rt synlig fra verdens<\/em> <em>skapelse<\/em> <em>av.<\/em> <em>Det kjennes av hans gjerninger, for at<\/em> <em>de skal v\u00e6re uten unnskyldning.<\/em><\/p>\n<ul>\n<li>Den hellige skrift taler tydelig om at Gud er til, og Den Hellige \u00c5nd bekrefter ved Ordet denne sannhet i de troendes<\/li>\n<\/ul>\n<p style=\"padding-left: 30px;\">Joh 1:18. <em>Ingen<\/em> <em>har<\/em> <em>noensinne<\/em> <em>sett Gud. Den<\/em> <em>enb\u00e5rne<\/em> <em>S\u00f8nn,<\/em> <em>som er\u00a0 i Faderens favn, han har<\/em> <em>forklaret<\/em> <em>ham.<\/em><\/p>\n<p><strong>* 333. Er<\/strong> <strong>da den naturlige kunnskap, som en<\/strong> <strong>hedning<\/strong> <strong>kan<\/strong> <strong>ha om Gud ut fra fornuften,<\/strong> <strong>samvittigheten,<\/strong> <strong>og<\/strong> <strong>skaperverket,<\/strong> <strong>ikke<\/strong> <strong>nok<\/strong> <strong>til<\/strong> <strong>salighet?<\/strong><\/p>\n<p>Nei, for han vet ikke noe om Kristus og Guds n\u00e5de i ham, noe som hans egen natur ikke \u00e5penbarer. \u00a0Men den naturlige kunnskap kan veilede til \u00e5 s\u00f8ke n\u00e6rmere etter Gud, og gj\u00f8r at de som forakter denne kunnskap, er uten unnskyldning p\u00e5 dommens dag.<\/p>\n<p>Matt 16:17.<\/p>\n<p><strong>334. Hva er Gud?<\/strong><\/p>\n<p>Et \u00e5ndelig, uendelig og ubegripelig vesen, som er allmektig, allvitende, allestedsn\u00e6rv\u00e6rende, god, barmhjertig, hellig, sannferdig og rettferdig.<\/p>\n<p><strong>335. N\u00e5r<\/strong> <strong>Gud<\/strong> <strong>er et \u00e5ndelig vesen, har han da<\/strong> <strong>ikke<\/strong> <strong>noe<\/strong> <strong>legeme eller noen skikkelse?<\/strong><\/p>\n<p>Nei, for en \u00e5nd har ikke kj\u00f8tt og ben.<\/p>\n<p>Luk 24:39.<\/p>\n<p><strong>* 336. Hvorfor taler da Skriften om Guds \u00f8yne,<\/strong> <strong>hender<\/strong> <strong>eller andre lemmer?<\/strong><\/p>\n<p>Guds \u00c5nd retter seg i dette etter v\u00e5rt mennes- kelige begrep, og vi forst\u00e5r ved lemmene Guds krefter og egenskaper, f. eks. ved\u00a0 \u00f8ynene hans visdom, ved hendene hans kraft osv.<\/p>\n<p><strong>337. Hva minner Guds \u00e5ndelige vesen meg<\/strong> <strong>om?<\/strong><\/p>\n<p>At Gud, som er en \u00e5nd, b\u00f8r tilbes i \u00e5nd og sann- het.<\/p>\n<p>Joh 4:24.<\/p>\n<p><strong>338. Hva forst\u00e5r du ved de oppregnede Guds<\/strong> <strong>egenskaper?<\/strong><\/p>\n<p>Hans allmakt er at han kan gj\u00f8re alt. All- vitenhet, at han ser og kjenner alt. Allestedsn\u00e6rv\u00e6r, at han ikke noe sted er lukket inne eller ute, men til stede over alt. Godhet, at det ikke er noe ondt i ham, og at han vil oss bare godt. Barmhjertighet, at han har medlidenhet med oss i v\u00e5r jammer. Hellighet, at all synd er langt fra ham. Sannhet, at han ikke kan lyve eller bedra, og rettferdighet, at han vil straffe det onde og bel\u00f8nne det gode.<\/p>\n<p><strong>339. Hvilke<\/strong> <strong>formaninger kan vi f\u00e5 n\u00e5r vi<\/strong> <strong>betrakter<\/strong> <strong>Guds<\/strong> <strong>egenskaper?<\/strong><\/p>\n<p>Vi b\u00f8r ha \u00e6refrykt for hans allestedsn\u00e6r og allvitenhet, etterf\u00f8lge hans hellighet, la oss bevege av hans godhet og barmhjertighet, stole fullt og fast p\u00e5 hans sannhet og allmakt og la hans rett- ferdighet holde oss borte fra all urett.<\/p>\n<p><strong>340. Hvilken<\/strong> <strong>tr\u00f8st<\/strong> <strong>kan<\/strong> <strong>vi<\/strong> <strong>f\u00e5 n\u00e5r vi betrakter<\/strong> <strong>Guds<\/strong> <strong>egenskaper?<\/strong><\/p>\n<p>Det er til stor tr\u00f8st for oss at den allesteds- n\u00e6rv\u00e6rende og allvitende Gud ser v\u00e5r n\u00f8d, og at han etter sin allmakt <em>kan<\/em>, etter sin godhet og barmhjertighet <em>vil<\/em>, og etter sin sannhet og rettferdighet virkelig <em>skal <\/em>hjelpe oss, n\u00e5r \u00a0vi hjertelig s\u00f8ker ham i troen.<\/p>\n<p><strong>341. Hvor mange guder er det?<\/strong><\/p>\n<p>Bare \u00e9n eneste gud.<\/p>\n<p>5 Mos 6:4. <em>H\u00f8r, Israel! Herren er v\u00e5r Gud, Herren<\/em> <em>er \u00e9n.<\/em><\/p>\n<p><strong>342. Hvordan<\/strong> <strong>har<\/strong> <strong>det<\/strong> <strong>guddommelige<\/strong> <strong>vesen<\/strong> <strong>\u00e5penbart seg i Skriftens ord?<\/strong><\/p>\n<p>Som ett eneste vesen, Faderen, S\u00f8nnen og Den Hellige \u00c5nd. Disse tre er ett og kalles Den hellige treenighet.<\/p>\n<p>1 Joh 5:7. <em>For de er tre som vitner i himmelen,<\/em> <em>Faderen,<\/em> <em>Ordet og Den Hellige \u00c5nd, og disse tre er<\/em> <em>ett.<\/em> \u2020<\/p>\n<p>Matt 3:16, 17. og 28:19. 2 Kor 13:13.<\/p>\n<p><strong>343. Kan vi med v\u00e5r fornuft forst\u00e5 dette at<\/strong> <strong>Gud<\/strong> <strong>er \u00e9n og samtidig tre?<\/strong><\/p>\n<p>Nei, det er langt over, men ikke mot v\u00e5r fornuft. Derfor er det en trosartikkel og ingen fornuftsartikkel, og Gud var ikke Gud dersom han kunne forst\u00e5s med v\u00e5r fornuft.<\/p>\n<p><strong>* 344. Er det ikke noe mer enn bare tre<\/strong> <strong>forskjellige<\/strong> <strong>navn<\/strong> <strong>eller<\/strong> <strong>egenskaper i Gud som<\/strong> <strong>ligger<\/strong> <strong>i ordene: Gud Fader, S\u00f8nnen og Den<\/strong> <strong>Hellige<\/strong> <strong>\u00c5nd?<\/strong><\/p>\n<p>Jo, det er mer enn bare en forskjell i navn eller egenskaper, for det tillegges enhver av dem noe spesielt, som ikke gjelder de andre.<\/p>\n<p><strong>* 345. Hva best\u00e5r denne forskjellen i?<\/strong><\/p>\n<p>Ikke i vesenet, som f\u00f8r er sagt, men i visse per- sonlige innbyrdes gjerninger, som h\u00f8rer til hver av dem, hver for seg. Faderen, som ikke har sitt opphav fra noen, f\u00f8der sin S\u00f8nn av evighet. S\u00f8nnen f\u00f8des av Faderen, og Den Hellige \u00c5nd g\u00e5r ut fra dem begge. Alt dette er troens dype hemmeligheter, som v\u00e5r fornuft ikke \u00a0kan utgrunne.<\/p>\n<p><strong>346. Er<\/strong> <strong>da Faderen eldre eller ypperligere enn<\/strong> <strong>S\u00f8nnen,<\/strong> <strong>og<\/strong> <strong>S\u00f8nnen<\/strong> <strong>enn Den Hellige \u00c5nd?<\/strong><\/p>\n<p>Nei, de tre er ett, og derfor ikke over eller under hverandre i vesen og verdighet, men helt like.<\/p>\n<p><strong>347. Hvilke<\/strong> <strong>andre<\/strong> <strong>gjerninger<\/strong> <strong>tillegges<\/strong> <strong>hver<\/strong> <strong>enkelt<\/strong> <strong>av dem spesielt?<\/strong><\/p>\n<p>Skapelsen tillegges Faderen, gjenl\u00f8sningen S\u00f8n- nen, og helliggj\u00f8relsen Den Hellige \u00c5nd. Likevel har de alle del i hver enkelt gjerning, og ingen av dem er utelukket fra de gjerninger, som gjelder verden.<\/p>\n<p><strong>348. Hvor i katekismen l\u00e6rer vi om skapelsen?<\/strong><\/p>\n<p>I den f\u00f8rste artikkel.<\/p>\n<p>Salm 2:7. Joh 15:26. Rom 8:9<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.virkekraft.no\/?page_id=267\">Neste: Om skapelsen; 1. trosartikkel<\/a><\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.virkekraft.no\/?page_id=340\">Tilbake til innholdsfortegnelsen<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>327. Kan et menneske bli salig ved \u00e5 vite troens artikler? Nei, for dem vet ogs\u00e5 djevelen. Jak. 2:19. 328. Hvilken forskjell er det da p\u00e5 troens artikler og troen selv? Troens artikler er utenfor mennesket. Det er de sannheter som en skal tro og bygge p\u00e5. Men selve troen er inne i mennesket. Det<\/p>\n<div class=\"read-more-wrapper\"><a class=\"read-more\" href=\"https:\/\/www.virkekraft.no\/?page_id=265\" title=\"Read More\"> <span class=\"button \">Read More<\/span><\/a><\/div>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":413,"parent":340,"menu_order":16,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-265","page","type-page","status-publish","has-post-thumbnail","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/265","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=265"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/265\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":506,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/265\/revisions\/506"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/340"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/413"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=265"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}