{"id":310,"date":"2016-06-28T17:03:10","date_gmt":"2016-06-28T15:03:10","guid":{"rendered":"http:\/\/www.virkekraft.no\/?page_id=310"},"modified":"2016-08-08T06:01:55","modified_gmt":"2016-08-08T04:01:55","slug":"den-fjerde-part-om-den-hellige-daps-sakrament-633-698","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.virkekraft.no\/?page_id=310","title":{"rendered":"Om den hellige d\u00e5ps sakrament"},"content":{"rendered":"

633. Hva er et sakrament?<\/strong><\/p>\n

Det er en s\u00e6rdeles hellig handling som Gud selv har innstiftet. Ved synlige midler tilbyr, gir og stadfester han sin usynlige n\u00e5de og sine himmelske goder.<\/p>\n

634. Hvor mange sakramenter var det i Det<\/strong> gamle testamente?<\/strong><\/p>\n

To: Omskj\u00e6relsen og p\u00e5skelammet.<\/p>\n

* 635. Hva var omskj\u00e6relsen?<\/strong><\/p>\n

Gud befalte Abraham at alle gutter av \u00a0hans slekt skulle omskj\u00e6res \u00e5tte dager etter f\u00f8dselen. Det var tegnet p\u00e5 at de kom inn i pakten med Gud. Men j\u00f8dene stolte falskt p\u00e5 denne omskj\u00e6relsen i kj\u00f8d, men fors\u00f8mte den \u00e5ndelige\u00a0 omskj\u00e6relse i hjertet.<\/p>\n

1 Mos 17:1\u20139 osv. Rom 2:28, 29. Jer 9:26.<\/p>\n

636. Hva var p\u00e5skelammet?<\/strong><\/p>\n

Gud sa til Moses at israelittene hver p\u00e5ske skulle slakte og spise et lam, til minne om at de var blitt f\u00f8rt ut av Egypt. Samtidig skulle dette p\u00e5skelammet bekrefte dem i troen p\u00e5 Messias, som skulle komme og la seg slakte som et lam.<\/p>\n

2 Mos 12:1\u201310 osv. 1 Kor 5:7. Hebr 11:28.<\/p>\n

637. Hvor mange sakramenter er det i Det nye<\/strong> testamente?<\/strong><\/p>\n

I stedet for omskj\u00e6relsen og p\u00e5skelammet har v\u00e5r Herre Jesus innstiftet to andre sakramenter, nemlig den hellige d\u00e5p og den hellige nattverd.<\/p>\n

638. Er<\/strong> da alle kristne pliktige til \u00e5 bruke de<\/strong> hellige<\/strong> sakramenter?<\/strong><\/p>\n

Ja, de b\u00f8r takke Gud for disse n\u00e5demidlene og ikke fors\u00f8mme eller forakte dem, men heller ikke sette en blind tillit til bruken av disse midlene uten sann botferdighet og tro.<\/p>\n

639. Hvilken<\/strong> forskjell<\/strong> er<\/strong> det p\u00e5 disse to<\/strong> sakramenter?<\/strong><\/p>\n

Ved d\u00e5pen, som ved en d\u00f8r til Guds kirke, blir et menneske opptatt og innlemmet i Guds n\u00e5des og de helliges samfunn. Men ved nattverdens verdige bruk blir den troende bekreftet og styrket i det begynte gode.<\/p>\n

640. Hvor mange ting skal vi gi akt p\u00e5 ved<\/strong> d\u00e5pens sakrament?<\/strong><\/p>\n

Disse tre ting: hva d\u00e5pen er, hva godt Gud gj\u00f8r oss ved den, og hva den forplikter oss til.<\/p>\n

641. Hva er d\u00e5pen?<\/strong><\/p>\n

D\u00e5pen er ikke bare vann.<\/p>\n

642. Hva er den da mer?<\/strong><\/p>\n

Den er vann som er innesluttet i Guds befaling og forenet med Guds ord.<\/p>\n

643. Hvor mange vesentlige stykker er det da i<\/strong> den hellige d\u00e5p?<\/strong><\/p>\n

To, nemlig vann og Guds ord, som er forenet med vannet.<\/p>\n

644. Hva slags vann er det?<\/strong><\/p>\n

Naturlig og alminnelig vann.<\/p>\n

645. Hva er det for ord som blir forenet med<\/strong> vannet?<\/strong><\/p>\n

Jesu ord:<\/p>\n

G\u00e5 derfor ut og gj\u00f8r alle folkeslag til<\/strong> disipler,<\/strong> idet<\/strong> dere<\/strong> d\u00f8per<\/strong> dem<\/strong> i Faderens og<\/strong> S\u00f8nnens<\/strong> og Den Hellige \u00c5nds navn. <\/strong>\u2020<\/h2>\n

Matt 28:19. Mark 16:15<\/p>\n

Den<\/strong> som<\/strong> tror<\/strong> og blir d\u00f8pt, skal bli salig,<\/strong> men den som ikke tror, skal bli ford\u00f8mt. <\/strong>\u2020<\/h2>\n

Mark 16:16.<\/p>\n

646. Hva er innholdet av disse ord?<\/strong><\/p>\n

Ordene har et dobbelt innhold: Befaling om \u00e5 d\u00f8pe og la seg d\u00f8pe \u2013 og et l\u00f8fte om salighet for de d\u00f8pte som tror.<\/p>\n

647. Hvordan<\/strong> utf\u00f8res<\/strong> den<\/strong> hellige<\/strong> d\u00e5p?<\/strong><\/p>\n

Mennesket blir enten dukket ned i vannet eller over\u00f8st med vann i Faderens, S\u00f8nnens og Den Hellige \u00c5nds navn.<\/p>\n

* 648. Hvorfor nevnes den treenige Guds navn<\/strong> ved<\/strong> d\u00e5pen?<\/strong><\/p>\n

Kristus har selv befalt det for \u00e5 vise at den d\u00f8pte n\u00e5 kommer inn i n\u00e6rt samfunn og fellesskap med Gud, h\u00f8rer ham til og tegnes med hans navn.<\/p>\n

649. Hvem skal s\u00e5 d\u00f8pes?<\/strong><\/p>\n

Etter Kristi innstiftelses-ord alle folk, inkludert spedbarn. Alts\u00e5 uten forskjell alle mennesker som vil komme inn i Guds menighet og bli salige.<\/p>\n

* 650. Hvem skal utf\u00f8re d\u00e5pen?<\/strong><\/p>\n

I n\u00f8dsfall kan enhver kristen gj\u00f8re det, men normalt forrettes d\u00e5pen av Ordets tjenere, som forvalter Guds hemmeligheter.<\/p>\n

1 Kor 4:1.<\/p>\n

651. Hva er d\u00e5pens nytte, eller hva gir Gud oss<\/strong> i d\u00e5pen?<\/strong><\/p>\n

Han gir syndenes forlatelse, frelser fra d\u00f8den og djevelen, og gir den evige salighet til alle som tror dette Guds ord og l\u00f8fte.<\/p>\n

Guds ord og l\u00f8fte er det som v\u00e5r Herre Kristus sier i Markus:<\/p>\n

Den<\/strong> som<\/strong> tror<\/strong> og blir d\u00f8pt, skal bli salig,<\/strong> men den som ikke tror, skal bli ford\u00f8mt. <\/strong>\u2020<\/h2>\n

Markus 16:16.<\/p>\n

652. Hva er meningen med disse ord?<\/strong><\/p>\n

Meningen er denne at d\u00e5pen gj\u00f8r oss dobbelt gagn. Den frir oss fra mye ondt, og den tilf\u00f8rer oss mye godt.<\/p>\n

653. Hva<\/strong> er<\/strong> s\u00e6rlig<\/strong> det<\/strong> f\u00f8rste<\/strong> onde<\/strong> som d\u00e5pen<\/strong> frir<\/strong> oss fra?<\/strong><\/p>\n

Fra synden, det er: b\u00e5de den arvelige og den gj\u00f8rlige synds skyld og straff forlates, og syndens makt eller herred\u00f8mme dempes i den d\u00f8pte ved Kristi kraft, men syndens rot blir ikke tatt bort.<\/p>\n

Rom 6:4. Vi<\/em> ble<\/em> alts\u00e5<\/em> begravet med ham ved<\/em> d\u00e5pen<\/em> til d\u00f8den, for at likesom Kristus ble oppreist<\/em> fra<\/em> de d\u00f8de ved Faderens herlighet, s\u00e5 skal ogs\u00e5 vi<\/em> vandre<\/em> i et nytt liv.<\/em><\/p>\n

654. Hva<\/strong> er<\/strong> det<\/strong> andre onde som d\u00e5pen frir oss<\/strong> fra?<\/strong><\/p>\n

Fra d\u00f8den, idet alle lidelser og den siste avskjed fra verden er for de d\u00f8pte og troende kristne ingen straff eller skade, men en vinning og et velsignet kors. D\u00f8den blir da en salig overgang til det evige liv. Ved d\u00e5pen har ogs\u00e5 den \u00e5ndelige og evige d\u00f8d tapt all sin makt over dem.<\/p>\n

1 Kor 15:55\u201357. D\u00f8d,\u00a0 hvor er din brodd?<\/em> Helvete,<\/em> hvor<\/em> er din seier? Men Gud v\u00e6re takk, som<\/em> gir<\/em> oss seier ved v\u00e5r Herre Jesus Kristus! <\/em>\u2020<\/p>\n

655. Hva er det tredje onde som d\u00e5pen frir oss<\/strong> fra?<\/strong><\/p>\n

Fra djevelen, som taper sin makt over dem som ved d\u00e5pen blir overf\u00f8rt fra m\u00f8rket til lyset, fra Satans makt til Gud.<\/p>\n

Apg 26:18. Kol 1:13.<\/p>\n

656. Men<\/strong> Kristus<\/strong> har<\/strong> jo fridd oss fra synden,<\/strong> d\u00f8den<\/strong> og<\/strong> djevelen, \u2013 hvorfor tilskrives da denne<\/strong> befrielse<\/strong> d\u00e5pen?<\/strong><\/p>\n

Fordi d\u00e5pen er det middel som bringer oss i samfunn med Kristus s\u00e5 vi kan nyte hans velgjerninger.<\/p>\n

Gal<\/em> 3:27<\/em> For dere, s\u00e5 mange som er d\u00f8pt til<\/em> Kristus,<\/em> har<\/em> ikledd<\/em> dere Kristus.<\/em><\/p>\n

Rom 6:3, 4.<\/p>\n

657. Hva er det gode som d\u00e5pen tilf\u00f8rer oss?<\/strong><\/p>\n

Det evige liv og salighet. Dette er en n\u00f8dvendig f\u00f8lge av syndenes forlatelse hos de d\u00f8pte og troende kristne.<\/p>\n

Mark 16:16. Den som tror og blir d\u00f8pt, skal bli<\/em> salig,<\/em> men<\/em> den som ikke tror, skal bli ford\u00f8mt. <\/em>\u2020<\/p>\n

658. Hva best\u00e5r saligheten i?<\/strong><\/p>\n

I \u00e5 forenes med Gud og \u00e5 nyte Gud; for han er det h\u00f8yeste gode og den fullkomne salighet.<\/p>\n

Joh 17:21\u201327.<\/p>\n

659. Blir<\/strong> da alle som er d\u00f8pt, salige?<\/strong><\/p>\n

Nei, ikke alle, men bare de d\u00f8pte som tror; for Kristus sier at den som ikke tror, skal bli ford\u00f8mt. Selv om han er d\u00f8pt, blir alts\u00e5 den som ikke tror, ford\u00f8mt.<\/p>\n

660. Kan de sm\u00e5 barn ha troen?<\/strong><\/p>\n

Ja, Den Hellige \u00c5nd kan virke troen i dem uten at de selv vet det eller forst\u00e5r seg p\u00e5 det.<\/p>\n

Luk 1:15. Han<\/em> skal<\/em> bli fylt av Den Hellige \u00c5nd<\/em> like<\/em> fra<\/em> sin mors liv<\/em>.<\/p>\n

Salm 22:10, 11. Salm 8:3. Matt 18:6 og 19:14.<\/p>\n

* 661. Blir de sm\u00e5 barn ford\u00f8mt som d\u00f8r tidlig<\/strong> og<\/strong> ikke<\/strong> blir<\/strong> d\u00f8pt?<\/strong><\/p>\n

Nei, slett ikke. For de forakter ikke, men mister et n\u00e5demiddel, som Gud vel har bundet oss til, men ikke seg selv, da han ogs\u00e5 uten d\u00e5p kan gj\u00f8re salig.<\/p>\n

Matt 18:14. Slik er det heller ikke deres<\/em> himmelske<\/em> Fars vilje at en eneste av disse sm\u00e5 skal<\/em> g\u00e5 fortapt.<\/em><\/p>\n

662. Fordi<\/strong> det er en s\u00e5 stor og viktig gjerning \u00e5<\/strong> fri<\/strong> menneskene fra synden, d\u00f8den og djevelen<\/strong> og<\/strong> gi dem det evige liv, da si meg: Hvordan<\/strong> kan<\/strong> vann<\/strong> gj\u00f8re<\/strong> s\u00e5 store ting?<\/strong><\/p>\n

Det er ikke vannet som gj\u00f8r det, men Guds ord som er med vannet, og troen som stoler trygt p\u00e5 det Guds ord som er lagt til vannet. For uten Guds ord er vannet bare vann og ingen d\u00e5p. Men sammen med Guds ord er det en d\u00e5p, et n\u00e5derikt livets vann og et bad til ny f\u00f8dsel ved Den Hellige \u00c5nd. Apostelen Paulus skriver til Titus:<\/p>\n

Tit 3:5\u20137. Gud frelste oss etter sin miskunn, ved<\/em> badet<\/em> til<\/em> gjenf\u00f8delse<\/em> og fornyelse ved Den Hellige<\/em> \u00c5nd,<\/em> som han rikelig har ut\u00f8st over oss ved Jesus<\/em> Kristus,<\/em> v\u00e5r<\/em> Frelser,<\/em> for<\/em> at<\/em> vi,<\/em> rettferdiggjort\u00a0 ved<\/em> hans<\/em> n\u00e5de,<\/em> skulle<\/em> bli arvinger til det evige liv, som<\/em> vi<\/em> h\u00e5per<\/em> p\u00e5.<\/em><\/p>\n

Det er visst og sant.<\/p>\n

663. Hvorfor kalles d\u00e5pen i disse ord badet til<\/strong> gjenf\u00f8delse?<\/strong><\/p>\n

Fordi d\u00e5pen er midlet til gjenf\u00f8delse hos de sm\u00e5, slik som Ordet er midlet for dem som er falt ut av d\u00e5pspakten.<\/p>\n

664. Men<\/strong> hvorfor<\/strong> kalles<\/strong> d\u00e5pen et bad?<\/strong><\/p>\n

Det er billedlig talt. Liksom nyf\u00f8dte barn bades for \u00e5 bli rene p\u00e5 kroppen, s\u00e5 renses sjelen ved d\u00e5pens bad fra syndens urenhet.<\/p>\n

1 Pet 3:21. D\u00e5pen er ikke en avleggelse av<\/em> kj\u00f8dets<\/em> urenhet,<\/em> men<\/em> en god samvittighets \u00a0pakt<\/em> med<\/em> Gud.<\/em><\/p>\n

665. Hvorfor kalles d\u00e5pen i disse ord en pakt?<\/strong><\/p>\n

Fordi det ved d\u00e5pen blir stilt sp\u00f8rsm\u00e5l og inng\u00e5tt en viss pakt, da Gud lover mennesket og mennesket igjen lover Gud noe.<\/p>\n

666. Hva godt lover Gud mennesket i denne<\/strong> pakt?<\/strong><\/p>\n

Alt det store som vi f\u00f8r har h\u00f8rt, nemlig befrielse fra synden, d\u00f8den og djevelen og f\u00e5 del i det evige liv eller f\u00e5 barnek\u00e5r og arverett til Guds rike.<\/p>\n

667. Hva godt lover da mennesket Gud i<\/strong> d\u00e5pens pakt?<\/strong><\/p>\n

    \n
  • At han vil forsake djevelen, alle hans gjerninger og alt hans Det betyr at han sier seg l\u00f8s fra djevelens herred\u00f8mme, nekter \u00e5 gj\u00f8re hans gjerninger ved \u00e5 trelle under synden, og vil st\u00e5 imot djevelens vesen, som er denne verdens prakt.<\/li>\n<\/ul>\n
      \n
    • At han vil tro p\u00e5 Gud Fader, S\u00f8nn og Den Hellige \u00c5nd.<\/li>\n<\/ul>\n

      668. Er<\/strong> det<\/strong> mulig \u00e5 holde denne gode<\/strong> samvittighets<\/strong> pakt?<\/strong><\/p>\n

      Ja, ved Guds n\u00e5de er det mulig for de troende, som daglig v\u00e5ker, ber og strider mot djevelen og hans vesen.<\/p>\n

      Fil 4:13. Alt makter jeg i Kristus som gj\u00f8r meg<\/em> sterk.<\/em><\/p>\n

      669. Men<\/strong> synder<\/strong> troende<\/strong> Guds<\/strong> barn<\/strong> ikke<\/strong> ofte<\/strong> av<\/strong> skr\u00f8pelighet?<\/strong><\/p>\n

      Jo, dessverre; men de faller ikke derfor ut av n\u00e5depakten med Gud.<\/p>\n

      Rom 8:1.<\/p>\n

      670. Hvordan<\/strong> skjer det at et menneske faller<\/strong> ut<\/strong> av sin d\u00e5pspakt?<\/strong><\/p>\n

      Det kan skje p\u00e5 to m\u00e5ter:<\/p>\n

      Enten<\/em> skjult og umerkelig. Mennesket lever da i falsk trygghet, glemmer etter hvert \u00e5 tenke p\u00e5 d\u00e5pspakten sin, st\u00e5r imot Den Hellige \u00c5nds n\u00e5devirkninger, fors\u00f8mmer \u00e5 be og bruke Guds ord rett, og slutter \u00e5 v\u00e5ke over hjertet og kjempe mot de \u00e5ndelige fiendene. N\u00e5r sinnet p\u00e5 den m\u00e5ten skikker seg lik verden, blir det etter hvert verdslig, forfengelig, u\u00e5ndelig og kj\u00f8delig. N\u00e5r det g\u00e5r slik med de unge, er foreldrene i alminnelighet, ja ofte med stor flid, den st\u00f8rste \u00e5rsak til det.<\/p>\n

      Hebr 3:12\u201314. Rom 12:2. 1 Joh 2:15\u201317. Jak 1:27 og 4:4.<\/p>\n

      Eller<\/em> \u00e5pent og mer merkbart. Det er n\u00e5r mennesket gir seg ut i \u00e5penbare synder og laster og lar seg beherske av dem.<\/p>\n

      Ef 4:29, 30. Jes 3:16 osv.<\/p>\n

      671. Er<\/strong> det<\/strong> da ikke mer n\u00e5de \u00e5 vente for den<\/strong> som ved sikkerhet eller ondskaps-synd har<\/strong> brutt<\/strong> sin d\u00e5pspakt?<\/strong><\/p>\n

      Jo, hvis han vil omvende seg og tro, da Gud i n\u00e5dens tid kaller alle syndere til omvendelse.<\/p>\n

      Jer 3:1, 6, 7. Jes 55:6, 7. Esek 33:11. 2 Pet 3:9.<\/p>\n

      672. Skal<\/strong> da den som vil omvende seg, d\u00f8pes<\/strong> om igjen?<\/strong><\/p>\n

      Nei, langt fra. For den pakt som er brutt p\u00e5 menneskets side, st\u00e5r enn\u00e5 fast p\u00e5 Guds side, og Guds troskap opph\u00f8rer ikke ved menneskenes vantro.<\/p>\n

      Rom 3:3.<\/p>\n

      673. Hva er det \u00e5 omvende seg, s\u00e5 en frafallen<\/strong> p\u00e5 ny kan komme inn i Guds n\u00e5de og en god\u00a0<\/strong>samvittighets-pakt?<\/strong><\/p>\n

      \u00c5 omvende seg er hjertelig \u00e5 kjenne, f\u00f8le, angre og hate de synder en har gjort, ja hele sin naturs syndighet, inderlig lenges etter Guds n\u00e5de i Kristus og fatte et alvorlig forsett om \u00e5 forbedre sin levem\u00e5te.<\/p>\n

      674. Hvor mange slags omvendelse er det?<\/strong><\/p>\n

      To slags: De falnes og de st\u00e5endes.<\/p>\n

      675. Hva er de falnes omvendelse?<\/strong><\/p>\n

      N\u00e5r de menneskene som er falt fra Guds n\u00e5de og er d\u00f8de i synden, blir igjen ved Guds kraft vekt opp til \u00e5ndelig liv, ved troen forlikt med Gud og p\u00e5 den m\u00e5ten helt omvendt og forandret.<\/p>\n

      Tim 2:25\u201326. Med saktmodighet skal han<\/em> tilrettevise<\/em> dem<\/em> som<\/em> sier<\/em> imot,<\/em> om<\/em> Gud da kunne gi<\/em> dem<\/em> omvendelse,<\/em> s\u00e5<\/em> de kunne kjenne sannheten,<\/em> og v\u00e5kne opp av sin rus i djevelens snare, han som<\/em> de er fanget av, s\u00e5 de m\u00e5 gj\u00f8re hans <\/em><\/p>\n

      Jer 3:1, 6, 7. Ef 2:5. Apg 26:18.<\/p>\n

      676. Hva er de st\u00e5endes omvendelse?<\/strong><\/p>\n

      N\u00e5r de troende daglig angrer sine tidligere syn- der og de feil som enn\u00e5 henger ved dem, ber Gud om forlatelse for dem i Jesu navn og pr\u00f8ver alvorlig \u00e5 d\u00f8de alle onde lyster.<\/p>\n

      Gal 5:24. De som h\u00f8rer Kristus Jesus til, har<\/em> korsfestet<\/em> kj\u00f8det med dets lidenskaper og lyster.<\/em><\/p>\n

      2 Kor 7:1. 1 Joh 3:3.<\/p>\n

      677. Er<\/strong> det<\/strong> n\u00f8dvendig<\/strong> \u00e5 vite denne<\/strong> forskjellen?<\/strong><\/p>\n

      Ja, for \u00e5 avverge sikkerhet og falsk trygghet hos verdens barn, som mener at de omvender seg daglig, is\u00e6r n\u00e5r de g\u00e5r til skrifte og nattverd. De er enn\u00e5 \u00e5ndelig d\u00f8de uten forandring i sinn og hjerte og har ikke lagt rett grunn ved omvendelse fra d\u00f8de gjerninger.<\/p>\n

      Hebr 6:1.<\/p>\n

      678. Hvor<\/strong> mange stykker h\u00f8rer da til en sann<\/strong> omvendelse?<\/strong><\/p>\n

      To. F\u00f8rst anger og sorg over synden, s\u00e5 tro til den Herre Jesus. Denne troens frukt er en\u00a0 ny lydighet.<\/p>\n

      679. Kan en ikke ha tro til Kristus og tr\u00f8ste<\/strong> seg ved ham uten at en f\u00f8rst f\u00f8ler sorg og<\/strong> bedr\u00f8velse<\/strong> over synden?<\/strong><\/p>\n

      Nei, den tro som skal gripe Kristus, m\u00e5 vekkes opp i f\u00f8lelsen av v\u00e5r synden\u00f8d; for ellers er vi lik de syke som innbiller seg \u00e5 v\u00e6re friske og sunne, som ikke trenger til lege.<\/p>\n

      Matt 9:12.<\/p>\n

      680. Hva er sann anger og bedr\u00f8velse over<\/strong> synden?<\/strong><\/p>\n

      En \u00e5ndelig smerte og sorg som s\u00f8nderknuser hjertet og f\u00e5r det liksom til \u00e5 svi, ja iblant f\u00f8rer til gr\u00e5t og t\u00e5rer fra synderens \u00f8yne.<\/p>\n

      2 Kor 7:10 For bedr\u00f8velsen etter Guds sinn virker<\/em> omvendelse<\/em> til<\/em> frelse,<\/em> som<\/em> ingen<\/em> angrer.<\/em> Men<\/em> verdens bedr\u00f8velse virker d\u00f8d.<\/em><\/p>\n

      Matt 26:75. <\/em>(Se sp\u00f8rsm\u00e5l 673.)<\/p>\n

      681. Hvor stor m\u00e5 slik anger og bedr\u00f8velse<\/strong> v\u00e6re?<\/strong><\/p>\n

      Gud bestemmer selv den rette grad etter enhver synders \u00e5ndelige og naturlige tilstand, men i det minste m\u00e5 tapet av Guds n\u00e5de ved synden smerte oss alvorlig, og vi m\u00e5 bli s\u00e5 redde for synden som for djevelen selv. Et eksempel p\u00e5 dette ser vi hos David i alle hans bots-salmer.<\/p>\n

      682. Hva skal f\u00e5 oss til \u00e5 s\u00f8rge slik over<\/strong> synden?<\/strong><\/p>\n

      Ikke bare frykt for syndens straff; for da er det som Akabs hykleri. Men f\u00f8rst og fremst m\u00e5 angeren komme av at vi hater selve synden, og at vi tenker p\u00e5 Guds kj\u00e6rlighet og velgjerninger mot oss. Da ser vi v\u00e5r skrekkelige utakknemlighet mot en s\u00e5 from og velmenende Gud.<\/p>\n

      1 Kong 21:27 osv.<\/p>\n

      683. Hva skal en engstelig og bedr\u00f8vet synder<\/strong> gj\u00f8re<\/strong> for \u00e5 f\u00e5 oppreisning og ikke komme i<\/strong> fortvilelse?<\/strong><\/p>\n

      Han skal bekjenne sin synd og ved troen s\u00f8ke Guds n\u00e5de i Kristus.<\/p>\n

      * 684. Hvem skal vi bekjenne v\u00e5re synder for?<\/strong><\/p>\n

      F\u00f8rst for Gud, som vel vet alt, men likevel krever slik ydmykelse. Videre for v\u00e5r neste hvis vi har syndet mot ham. Hvis vi ogs\u00e5 har bedr\u00f8vet menigheten med offentlige forargelser, skal vi igjen forlike oss med den ved offentlig bekjennelse. Dessuten skal vi bekjenne for en sjeles\u00f8rger.<\/p>\n

      Jak 5:16. Bekjenn derfor deres synder for<\/em> hverandre<\/em> og be for hverandre, for at dere kan bli<\/em> helbredet.<\/em><\/p>\n

      * 685. Hvilke synder skal en bekjenne?<\/strong><\/p>\n

      Ikke alle skr\u00f8pelighets-synder, som dessverre er flere enn vi selv vet om, men de synder som s\u00e6rlig trykker, nager og gj\u00f8r samvittigheten urolig. Men det m\u00e5 ikke v\u00e6re noen samvittighetstvang som i den katolske kirke, for der ble det hevdet at de syndene som ikke s\u00e6rlig ble skriftet, ikke kunne forlates. Gud begrenser nemlig ikke tilgivelsen bare til de synder som blir spesielt nevnt. Men slik s\u00e6rlig bekjennelse skjer alene fordi den er til stor nytte. N\u00e5r en ut\u00f8ser sitt hjerte for sjeles\u00f8rgeren, f\u00e5r han anledning til \u00e5 komme samvittigheten til hjelp mot slike synder med s\u00e5 mye bedre under- visning, r\u00e5d og tr\u00f8st. En hemmelig bekjennelse av slike synder m\u00e5 ogs\u00e5 sjeles\u00f8rgeren \u00a0holde hemmelig.<\/p>\n

      Salm 32:3\u20135. Da<\/em> jeg<\/em> tidde,<\/em> ble<\/em> mine<\/em> ben<\/em> bortt\u00e6rt,<\/em> idet jeg st\u00f8nnet hele dagen. For dag og natt l\u00e5 din<\/em> h\u00e5nd<\/em> tungt<\/em> p\u00e5<\/em> meg.<\/em> Min livssaft svant som i<\/em> sommerens<\/em> t\u00f8rke.<\/em> Sela.<\/em> Jeg bekjente min synd for<\/em> deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: Jeg vil<\/em> bekjenne<\/em> mine<\/em> misgjerninger<\/em> for Herren! \u2013 Og du<\/em> tok<\/em> bort min syndeskyld.<\/em><\/p>\n

      686. Hva mer h\u00f8rer med til sann bot eller<\/strong> omvendelse?<\/strong><\/p>\n

      Den andre og viktigste del av omvendelsen er troen p\u00e5 Kristus. Om den er det l\u00e6rt foran, i den tredje artikkel.<\/p>\n

      687. Si<\/strong> meg ogs\u00e5 her hvordan troen ytrer seg i<\/strong> en angrende synder?<\/strong><\/p>\n

      N\u00e5r en fallen synder vil s\u00f8ke Guds n\u00e5de og p\u00e5 ny komme inn i sin d\u00e5ps pakt, finner han ikke straks den fulle tillit og visshet i sitt hjerte. Men troen begynner hos ham i hunger og t\u00f8rst, det er: lengsel etter Kristi rettferdighet.<\/p>\n

      688. Hvordan<\/strong> f\u00e5r han mer tillit og troens<\/strong> frimodighet?<\/strong><\/p>\n

      N\u00e5r han ber og ivrig leser og overveier evan- geliets ord, da blir han lokket og dradd av Jesu vennlige innbydelse:<\/p>\n

      Matt 11:28. Kom til meg, alle som strever og har<\/em> tungt<\/em> \u00e5 b\u00e6re, og jeg vil gi dere hvile!<\/em><\/p>\n

      Joh 6:37. Luk 11:13. og 17:5.<\/p>\n

      689. Kan d\u00e5pens pakt ogs\u00e5 her bli til tr\u00f8st og<\/strong> styrke<\/strong> i troen for en synder?<\/strong><\/p>\n

      Ja, det er sikkert. For da pakten p\u00e5 Guds side alltid st\u00e5r fast, s\u00e5 st\u00e5r n\u00e5dens d\u00f8r \u00e5pen for enhver synder som vender om og s\u00f8ker n\u00e5de. Ja, Gud st\u00e5r hele dagen med utstrakte kj\u00e6rlighets-armer for \u00e5 ta imot og p\u00e5 ny omfavne de fortapte s\u00f8nner som kommer hjem igjen til Faderens hus.<\/p>\n

      Luk 15:20. Jes 65:1,2. Rom 2:4, 5, 20. 1 Tim 2:4.<\/p>\n

      690. Blir<\/strong> en synder som omvender seg etterat<\/strong> han har tapt d\u00e5pens f\u00f8rste gjenf\u00f8dende n\u00e5de,<\/strong> gjenf\u00f8dt enda en gang?<\/strong><\/p>\n

      Ja, enhver omvendelse fra d\u00f8de gjerninger og oppvekkelse til et nytt liv er en ny f\u00f8dsel.<\/p>\n

      691. Er<\/strong> ikke<\/strong> d\u00e5pen det eneste<\/strong> gjenf\u00f8delsesmidlet?<\/strong><\/p>\n

      Nei, Ordet har samme kraft og virkning.<\/p>\n

      1 Pet 1:23. For dere er gjenf\u00f8dt, ikke av<\/em> forgjengelig,<\/em> men<\/em> av<\/em> uforgjengelig<\/em> s\u00e6d,<\/em> ved<\/em> Guds<\/em> ord, som lever og blir.<\/em><\/p>\n

      692. Si<\/strong> meg med Luthers ord: Hva er da<\/strong> meningen<\/strong> med vannd\u00e5pen?<\/strong><\/p>\n

      At den gamle Adam i oss skal druknes \u00a0ved daglig anger og bot og d\u00f8 med alle synder og onde lyster. Derimot skal et nytt menneske daglig komme fram og oppst\u00e5 og leve evig for Gud i rettferd og renhet.<\/p>\n

      693. Hva er den gamle Adam eller det gamle<\/strong> mennesket?<\/strong><\/p>\n

      Det er v\u00e5r egen naturs syndighet eller den opprinnelige synden som bor i oss, med sine syndige tilb\u00f8yeligheter og lyster. Alt dette har vi arvet av Adam.<\/p>\n

      Ef 4:22. N\u00e5r<\/em> det<\/em> gjelder<\/em> deres tidligere ferd, s\u00e5<\/em> m\u00e5 dere n\u00e5 avlegge det gamle menneske.<\/em><\/p>\n

      694. Hva skal det gj\u00f8res med den gamle Adam?<\/strong> Han skal d\u00f8des og druknes, det er: undertrykkes ved daglig Dette blir vi minnet om ved d\u00e5pen, hvor den d\u00f8pte blir over\u00f8st med vann, eller dukket ned i vann, slik skikken var i kirkens f\u00f8rste tid.<\/p>\n

      695. Hva er det nye menneske?<\/strong><\/p>\n

      Det er den nye \u00e5ndelige art og natur, sinnelag, lys, lyst og kraft, som vi f\u00e5r ved gjenf\u00f8delsen.<\/p>\n

      696. Hvordan<\/strong> skal dette nye menneske daglig<\/strong> mer og mer komme fram og oppst\u00e5 i oss?<\/strong><\/p>\n

      Slik at vi ved fornyelsen daglig vokser i det gode og lar Guds bilde og Kristi sinn mer og mer tilta og komme til syne i v\u00e5r ferd. V\u00e5r d\u00e5p forplikter oss til dette. N\u00e5r den d\u00f8pte stiger opp av vannet p\u00e5 de steder hvor de f\u00f8rste kristnes d\u00f8pem\u00e5te blir brukt, blir vi minnet om denne fornyelse, det vil si at det nye menneske skal komme fram og oppst\u00e5. Derfor skal en kristens liv v\u00e6re en daglig \u00f8velse i hans d\u00e5p.<\/p>\n

      Ef 4:23\u201324. Men bli fornyet i deres \u00e5nd og sinn.<\/em> Og ikle dere det nye menneske, som er skapt etter<\/em> Gud i den rettferdighet og hellighet som er av<\/em> sannheten.<\/em><\/p>\n

      697. Hvor finner vi bekreftelse p\u00e5 at Adam skal<\/strong> d\u00f8des<\/strong> og<\/strong> Kristus<\/strong> leve<\/strong> i de d\u00f8pte kristne?<\/strong><\/p>\n

      Apostelen Paulus sier i brevet til romerne:<\/p>\n

      Rom 6:4. Vi<\/em> ble<\/em> alts\u00e5<\/em> begravet med ham ved<\/em> d\u00e5pen<\/em> til d\u00f8den, for at likesom Kristus ble oppreist<\/em> fra<\/em> de d\u00f8de ved Faderens herlighet, s\u00e5 skal ogs\u00e5 vi<\/em> vandre<\/em> i et nytt liv.<\/em><\/p>\n

      698. Hvilke<\/strong> plikter<\/strong> har<\/strong> fadderne ved d\u00e5pen?<\/strong><\/p>\n