{"id":318,"date":"2016-06-28T17:25:40","date_gmt":"2016-06-28T15:25:40","guid":{"rendered":"http:\/\/www.virkekraft.no\/?page_id=318"},"modified":"2016-08-08T06:03:26","modified_gmt":"2016-08-08T04:03:26","slug":"den-femte-part-om-nattverdens-sakrament-699-757","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.virkekraft.no\/?page_id=318","title":{"rendered":"Om nattverdens sakrament"},"content":{"rendered":"<p><strong>699. Hvor mange stykker m\u00e5 vi vite og merke<\/strong> <strong>oss<\/strong> <strong>ved<\/strong> <strong>dette<\/strong> <strong>hellige<\/strong> <strong>sakrament?<\/strong><\/p>\n<p>S\u00e6rdeles fire stykker: hva sakramentet er, hvem som b\u00f8r bruke det, hva det gagner, og hvordan en b\u00f8r forberede seg for \u00e5 nyte det verdig.<\/p>\n<p><strong>700. Hva er nattverdens sakrament?<\/strong><\/p>\n<p>Det er v\u00e5r Herre Jesu Kristi sanne legeme og sanne blod under br\u00f8det og vinen. Kristus har selv innstiftet det for at vi kristne skal ete og drikke det.<\/p>\n<p><strong>701. Hvor st\u00e5r det skrevet?<\/strong><\/p>\n<p>Slik skriver de hellige evangelister Matteus, Markus, Lukas og apostelen Paulus:<\/p>\n<h2><strong>V\u00e5r<\/strong> <strong>Herre<\/strong> <strong>Jesus<\/strong> <strong>Kristus,<\/strong> <strong>i den natten da<\/strong> <strong>han<\/strong> <strong>ble<\/strong> <strong>forr\u00e5dt,<\/strong> <strong>tok<\/strong> <strong>han<\/strong> <strong>br\u00f8det,<\/strong> <strong>takket<\/strong> <strong>og<\/strong> <strong>br\u00f8t<\/strong> <strong>det,<\/strong> <strong>gav<\/strong> <strong>sine<\/strong> <strong>disipler<\/strong> <strong>og sa: Ta dette<\/strong> <strong>og et det! Dette er mitt legeme som gis for<\/strong> <strong>dere.<\/strong><strong> Gj\u00f8r dette til minne om meg!<\/strong><\/h2>\n<h2><strong>Likes\u00e5<\/strong> <strong>tok<\/strong> <strong>han<\/strong> <strong>kalken<\/strong> <strong>etter<\/strong> <strong>aftens-<\/strong> <strong>m\u00e5ltidet,<\/strong> <strong>takket,<\/strong> <strong>gav<\/strong> <strong>dem<\/strong> <strong>og<\/strong> <strong>sa:<\/strong> <strong>Ta<\/strong> <strong>denne<\/strong> <strong>og drikk alle av den! Denne kalk er den nye<\/strong> <strong>pakt<\/strong> <strong>i mitt blod, som utgytes for dere til<\/strong> <strong>syndenes<\/strong> <strong>forlatelse.<\/strong><strong> Gj\u00f8r dette, s\u00e5 ofte som<\/strong> <strong>dere<\/strong><strong> drikker det, til minne om meg!<\/strong><\/h2>\n<p><strong>702. Hvem har innstiftet den hellige nattverd?<\/strong><\/p>\n<p>V\u00e5r Herre Jesus Kristus, og p\u00e5 hans sannhet og allmakt m\u00e5 vi grunne v\u00e5r tro i denne hemmelighet.<\/p>\n<p><strong>* 703. N\u00e5r har han innstiftet den?<\/strong><\/p>\n<p>I den natt da han ble forr\u00e5dt til d\u00f8den. Derfor kalles den ogs\u00e5 den hellige nattverd.<\/p>\n<p><strong>* 704. Er<\/strong> <strong>det<\/strong> <strong>av<\/strong> <strong>noen<\/strong> <strong>s\u00e6rlig<\/strong> <strong>betydning<\/strong> <strong>at<\/strong> <strong>natt<\/strong><strong>verden<\/strong> <strong>ble<\/strong> <strong>innstiftet<\/strong> <strong>nettopp<\/strong> <strong>p\u00e5 dette<\/strong> <strong>tidspunkt?<\/strong><\/p>\n<p>Ja, det viser Jesu kj\u00e6rlige omsorg for oss. Enda han visste om sin straks forest\u00e5ende d\u00f8dsangst, tenkte han mer p\u00e5 oss enn p\u00e5 seg selv.<\/p>\n<p><strong>705. Hvordan<\/strong> <strong>innstiftet<\/strong> <strong>han dette hellige<\/strong> <strong>sakrament?<\/strong><\/p>\n<p>Med s\u00e6rskilte ord og gjerninger b\u00e5de ved utdelingen av br\u00f8det og av vinen.<\/p>\n<p><strong>706. Hva gjorde og sa han ved utdelingen av<\/strong> <strong>br\u00f8det?<\/strong><\/p>\n<p>Han tok br\u00f8det, takket og br\u00f8t det, gav osv.<\/p>\n<p><strong>707. Hva gjorde og sa han ved utdelingen av<\/strong> <strong>vinen?<\/strong><\/p>\n<p>Han tok kalken eller begeret med vin i, takket og sa: Drikk alle av den! osv.<\/p>\n<p><strong>708. Hva forplikter disse ord og gjerninger oss<\/strong> <strong>til?<\/strong><\/p>\n<p>Til \u00e5 tro ordene og gj\u00f8re etter dem.<\/p>\n<p><strong>709. Hvor mange slags ting tror vi \u00e5 v\u00e6re til<\/strong> <strong>stede i nattverdens sakrament?<\/strong><\/p>\n<p>To slags, noen jordiske og synlige, noen himmelske og usynlige.<\/p>\n<p><strong>710. Hvilke<\/strong> <strong>er de jordiske ting?<\/strong><\/p>\n<p>Naturlig br\u00f8d og vin.<\/p>\n<p>Luk 22:18.<\/p>\n<p><strong>711. Hvilke<\/strong> <strong>er de himmelske ting?<\/strong><\/p>\n<p>Jesu Kristi sanne legeme og blod, forenet med br\u00f8d og vin.<\/p>\n<p><strong>712. Kan du se og merke det?<\/strong><\/p>\n<p>Nei, jeg ser og smaker ikke noe mer enn br\u00f8d og vin.<\/p>\n<p><strong>713. Tror du da ikke at du mottar noe mer enn<\/strong> <strong>br\u00f8d<\/strong> <strong>og<\/strong> <strong>vin?<\/strong><\/p>\n<p>Jo, jeg tror at jeg med br\u00f8det nyter Kristi sanne legeme og med vinen Kristi sanne blod.<\/p>\n<p><strong>714. Hva f\u00e5r deg til \u00e5 tro dette?<\/strong><\/p>\n<p>Disse ord: Ta dette og et det! Dette er mitt legeme; drikk osv.<\/p>\n<p><strong>* 715. Skal vi forst\u00e5 dette slik at br\u00f8d og vin<\/strong> <strong>ved<\/strong> <strong>velsignelsen<\/strong> <strong>blir forvandlet til Kristi<\/strong> <strong>legeme og blod?<\/strong><\/p>\n<p>Nei, p\u00e5 ingen m\u00e5te. Br\u00f8d og vin beholder sin natur og blir det samme som f\u00f8r. For etter velsignelsen kaller Paulus det enn\u00e5 br\u00f8d, og erfaring viser at det kan r\u00e5tne liksom annet br\u00f8d. Det jordiske og det himmelske er nemlig forenet bare mens sakramentet utdeles og nytes. Derfor m\u00e5 det aldeles ikke ut\u00f8ves noen overtro med det som blir igjen.<\/p>\n<p><strong>* 716. Skal vi<\/strong> <strong>da forst\u00e5 ordene slik at br\u00f8d og<\/strong> <strong>vin<\/strong> <strong>bare skal <em>bety <\/em>eller <em>minne <\/em>oss om Kristi<\/strong> <strong>knuste<\/strong> <strong>legeme og hans ut\u00f8ste blod?<\/strong><\/p>\n<p>Nei, det stemmer heller ikke Frelserens ord, for han sier ikke: Det b e t y r , men: Det er mitt legeme osv.<\/p>\n<p><strong>717. Hvordan<\/strong> <strong>er<\/strong> <strong>det<\/strong> <strong>da Kristi legeme og blod?<\/strong><\/p>\n<p>V\u00e5r fornuft kan og skal ikke utforske dette. Men p\u00e5 grunnlag av Guds ord sier vi: Br\u00f8d og vin i nattverdens sakrament er Kristi legeme og blod ved en skjult,\u00a0 men likevel sann og\u00a0 virkelig forening, forbindelse eller samfunn.<\/p>\n<p><strong>718. Hva<\/strong> <strong>bekrefter vi denne l\u00e6ren v\u00e5r med?<\/strong><\/p>\n<p>Med disse ord av Paulus:<\/p>\n<p><em>1 Kor 10:16 Velsignelsens kalk som vi velsigner,<\/em> <em>er den ikke samfunn med Kristi blod? Br\u00f8det som vi<\/em> <em>bryter,<\/em> <em>er det ikke samfunn med Kristi legeme?<\/em><\/p>\n<p>1 Kor 11:23\u201325. Matt 26:26.<\/p>\n<p><strong>* 719. Skal Kristi legeme og blod v\u00e6re til<\/strong> <strong>n\u00e6ring<\/strong> <strong>for<\/strong> <strong>legemet?<\/strong><\/p>\n<p>Nei, nattverdens sakrament er ikke innsatt til legemets behov. Men liksom br\u00f8d og vin p\u00e5 det kraftigste styrker og oppliver legemet, s\u00e5 er Kristi legeme og blod n\u00e6ring for sjelen og det \u00e5ndelige liv.<\/p>\n<p><strong>720. For<\/strong> <strong>hvem<\/strong> <strong>er<\/strong> <strong>den hellige nattverd innsatt?<\/strong><\/p>\n<p>Bare for sanne kristne som har den alder og d\u00f8mmekraft at de kan pr\u00f8ve seg selv, men ikke for de som mangler forstand eller umyndige barn.<\/p>\n<p><strong>721. Er<\/strong> <strong>da alle de som har forstand og<\/strong> <strong>d\u00f8mmekraft,<\/strong> <strong>skikket<\/strong> <strong>til<\/strong> <strong>\u00e5 nyte den hellige<\/strong> <strong>nattverd?<\/strong><\/p>\n<p>Nei, if\u00f8lge Kristi innstiftelse b\u00f8r ingen annen ete av dette br\u00f8d og drikke av denne kalk enn hans egne disipler, det er: botferdige og troende etterf\u00f8lgere. Men de som lever som fiender av hans kors, m\u00e5 derfor ikke p\u00e5 noen m\u00e5te nyte nattverden.<\/p>\n<p>1 Kor 10:21. <em>Dere kan ikke drikke Herrens kalk<\/em> <em>og onde \u00e5nders kalk. Dere kan ikke ha del i<\/em> <em>Herrens bord og i onde \u00e5nders bord.<\/em><\/p>\n<p><strong>722. Har da en ugudelig ingen rett til<\/strong> <strong>nattverden<\/strong> <strong>eller noe gagn av den?<\/strong><\/p>\n<p>Nei, slett ikke, s\u00e5 lenge han fortsetter i sin uomvendte tilstand uten forandring i sinnelaget. For liksom en naturlig d\u00f8d ikke kan spise naturlig mat, s\u00e5 kan en \u00e5ndelig d\u00f8d, det er: ubotferdig, som kalles levende d\u00f8d, ikke v\u00e6re tjent med \u00e5ndelig mat. For til \u00e5ndelig mat h\u00f8rer et \u00e5ndelig liv, som skal styrkes ved maten.<\/p>\n<p><strong>* 723. Men kan de ugudelige ikke vekkes opp<\/strong> <strong>og bli bedre ved at de f\u00e5r sakramentet, og alts\u00e5<\/strong> <strong>i den hensikt gis adgang til dette?<\/strong><\/p>\n<p>Nei, for nattverden er et bekreftelsens sakrament som styrker menneskene i den tilstand de er i. Derfor m\u00e5 de ved Guds n\u00e5de f\u00f8rst omvende seg av hjertet, for ellers blir de verre og ikke bedre om de nyter nattverden. N\u00e5dens midler gagner nemlig ikke bare fordi en bruker dem, men n\u00e5r en bruker dem verdig i tro og i den rette orden.<\/p>\n<p>1 Kor 11:17. <em>Jeg kan ikke rose at dere kommer<\/em> <em>sammen<\/em> <em>til<\/em> <em>skade<\/em> <em>og ikke til gagn.<\/em><\/p>\n<p>1 Kor 11:30. <em>Derfor er det mange svake og syke<\/em> <em>blant<\/em> <em>dere, og ikke f\u00e5 som sovner inn.<\/em><\/p>\n<p><strong>724. Hvorfor g\u00e5r da mange som ikke frykter<\/strong> <strong>Gud,<\/strong> <strong>til<\/strong> <strong>Herrens<\/strong> <strong>bord?<\/strong><\/p>\n<p><em>Enten<\/em> fordi de ikke kjenner Guds vilje og s\u00f8ker en falsk tr\u00f8st i nattverden. For de mener at det er \u00e5 forlikes med Gud, selv om de i hjertet fortsetter \u00e5 v\u00e6re hans fiender og er bare i noen dager tilbakeholdne med \u00e5 synde.<\/p>\n<p><em>Eller<\/em> fordi at de ikke vil skjemme seg ut overfor andre i menigheten hvis de fors\u00f8mte nattverden.<\/p>\n<p><strong>* 725. Hvorfor tillater en dem som ikke frykter<\/strong> <strong>Gud,<\/strong> <strong>\u00e5 g\u00e5 til Herrens bord?<\/strong><\/p>\n<p>Fordi en ikke kan se inn i hjertet deres, men i kj\u00e6rlighet h\u00e5per den forbedring som de da lover med munnen.<\/p>\n<p><strong>* 726. Men<\/strong> <strong>om<\/strong> <strong>en ikke kan utelukke hyklere,<\/strong> <strong>s\u00e5 burde en vel kunne utelukke dem som lever i<\/strong> <strong>stor<\/strong> <strong>uvitenhet eller i \u00e5penbare synder, fra de<\/strong> <strong>helliges<\/strong> <strong>samfunn?<\/strong><\/p>\n<p>Ja, n\u00e5r deres blindhet og uvitenhet, falskhet og ubotferdighet ved visse pr\u00f8ver er \u00e5penbar, da b\u00f8r de ogs\u00e5 utelukkes og skj\u00e6res vekk som r\u00e5tne lemmer for at det hellige ikke skal bli kastet for hunder.<\/p>\n<p>Matt 18:15\u201318. <em>Men om din bror synder mot deg,<\/em> <em>s\u00e5<\/em> <em>g\u00e5<\/em> <em>og tal ham til rette, han og du alene. H\u00f8rer<\/em> <em>han<\/em> <em>p\u00e5<\/em> <em>deg,<\/em> <em>har<\/em> <em>du vunnet din bror. Men h\u00f8rer han<\/em> <em>ikke,<\/em> <em>s\u00e5<\/em> <em>ta med deg en eller to andre, for at enhver<\/em> <em>sak skal <\/em><em>st\u00e5 fast ved to eller tre vitners utsagn. Men<\/em> <em>vil han ikke h\u00f8re p\u00e5 dem, da si det til menigheten.<\/em> <em>H\u00f8rer han heller ikke p\u00e5 menigheten, da skal han<\/em> <em>v\u00e6re for deg som en hedning og en toller! Sannelig<\/em> <em>sier<\/em> <em>jeg<\/em> <em>dere: Alt dere binder p\u00e5 jorden, skal v\u00e6re<\/em> <em>bundet i himmelen, og alt dere l\u00f8ser p\u00e5 jorden, skal<\/em> <em>v\u00e6re l\u00f8st i himmelen.<\/em><\/p>\n<p><strong>* 727. Hvorfor kaller vi nattverden en<\/strong> <strong>kommunion<\/strong> <strong>eller<\/strong> <strong>et<\/strong> <strong>fellesskap?<\/strong><\/p>\n<p>Med dette sikter vi b\u00e5de til det fellesskapet de troende har med sitt hode, Kristus, og det kj\u00e6rlighetsfellesskap hans lemmer har \u00a0seg imellom, som br\u00f8dre og s\u00f8stre. Dette viser seg ogs\u00e5 ved det at de troende g\u00e5r til nattverd sammen. Derfor trekker ingen seg bort fra nattverd i fellesskap for \u00e5 g\u00e5 over til privat nattverd for seg selv uten at det er n\u00f8dvendig. Aller minst vil en troende gj\u00f8re dette av stolthet eller fordi han tenker \u00e5 oppn\u00e5 mer andakt for seg selv ved den private kommunion.<\/p>\n<p>Joh 6:56. <em>Den<\/em> <em>som<\/em> <em>eter mitt kj\u00f8d og drikker mitt<\/em> <em>blod,<\/em> <em>han<\/em> <em>blir<\/em> <em>i meg og jeg i ham.<\/em><\/p>\n<p>1 Kor 10:17. <em>Fordi det er ett br\u00f8d, er vi ett legeme<\/em> <em>enda vi er mange. For vi har alle del i det ene br\u00f8d.<\/em><\/p>\n<p>1 Kor 12:13.<\/p>\n<p><strong>728. Hvilken<\/strong> <strong>nytte<\/strong> <strong>har<\/strong> <strong>vi<\/strong> <strong>av \u00e5 spise og drikke<\/strong> <strong>slik?<\/strong><\/p>\n<p>Det ser vi av ordene: \u00abDet gis for dere\u00bb, og: \u00abDet utgytes for dere til syndenes forlatelse.\u00bb Ved disse ordene blir nemlig syndenes forlatelse, liv og salighet gitt oss i sakramentet. For der hvor syndenes forlatelse er, der er det ogs\u00e5 liv og salighet.<\/p>\n<p><strong>729. Har da ikke en troende syndenes<\/strong> <strong>forlatelse,<\/strong> <strong>liv<\/strong> <strong>og<\/strong> <strong>salighet, f\u00f8r han kommer til<\/strong> <strong>Guds<\/strong> <strong>bord?<\/strong><\/p>\n<p>Jo, men han f\u00e5r det ogs\u00e5 i dette hellige sakramentet. Samtidig blir han gitt et synlig bevis eller pant p\u00e5 syndenes forlatelse n\u00e5r han tar imot Kristi legeme og blod. Det er jo ved dette legeme og blod Kristus har sonet synden og brakt oss liv og salighet. For Kristus sier: \u00abDette er mitt legeme, som gis for dere,\u00bb og: \u00abDette er mitt blod, som utgytes for dere til syndenes forlatelse.\u00bb<\/p>\n<p><strong>* 730. Hva for liv og salighet f\u00e5r de troende i<\/strong> <strong>sakramentet?<\/strong><\/p>\n<p>De f\u00e5r ikke bare en forsikring om det evige liv som venter dem, men de blir ogs\u00e5 kraftig styrket i det \u00e5ndelige liv som begynte ved gjenf\u00f8delsen. Det f\u00f8rer alts\u00e5 til st\u00f8rre tro, h\u00e5p, kj\u00e6rlighet, t\u00e5lmodighet, ydmykhet, b\u00f8nn og alle \u00c5ndens frukter av Jesu overstr\u00f8mmende rikdom.<\/p>\n<p>Joh 6:54\u201356. <em>Den som eter mitt kj\u00f8d og drikker<\/em> <em>mitt<\/em> <em>blod,<\/em> <em>har<\/em> <em>evig liv. Og jeg skal oppreise ham p\u00e5<\/em> <em>den siste dag. For mitt kj\u00f8d er i sannhet mat, og mitt<\/em> <em>blod <\/em><em>er i sannhet drikke. Den som eter mitt kj\u00f8d<\/em> <em>og drikker mitt blod, han blir i meg og jeg i ham.<\/em><\/p>\n<p><strong>731. Hvordan<\/strong> <strong>kan<\/strong> <strong>det \u00e5 spise og drikke gj\u00f8re<\/strong> <strong>s\u00e5 store ting?<\/strong><\/p>\n<p>Det at vi spiser og drikker, gj\u00f8r det ikke, men de ordene som st\u00e5r her: \u00abDet gis for dere,\u00bb og: \u00abDet utgytes for dere til syndenes forlatelse.\u00bb Disse ordene er hovedsaken i sakramentet\u00a0 \u2013 sammen med det \u00e5 spise og drikke. Den som tror disse ordene, har det ordene sier, nemlig syndenes forlatelse.<\/p>\n<p><strong>732. Hva er da det aller viktigste ved bruken<\/strong> <strong>av<\/strong> <strong>den hellige nattverd?<\/strong><\/p>\n<p>Det er, som Luther med rette sier, at vi tror ordene \u00abfor dere\u00bb. Det vil si at den botferdige med begj\u00e6rlig tillit holder fast ved at Kristus har sonet fullt ut nettopp for <em>hans <\/em>synder.<\/p>\n<p><strong>733. Hva skal en kristen spesielt huske p\u00e5 n\u00e5r<\/strong> <strong>han nyter den hellige nattverd?<\/strong><\/p>\n<p>Kristus sier:<\/p>\n<p>Luk 22:19. <em>Gj\u00f8r<\/em> <em>dette <\/em><em>til<\/em> <em>minne<\/em> <em>om<\/em> <em>meg!<\/em><\/p>\n<p>Og Paulus sier:<\/p>\n<p>1 Kor 11:26. <em>For<\/em><em> s\u00e5 ofte som dere eter dette br\u00f8d<\/em> <em>og drikker denne kalk, forkynner dere Herrens d\u00f8d,<\/em> <em>inntil<\/em> <em>han<\/em> <em>kommer.<\/em><\/p>\n<p><strong>* 734. Hva er det \u00e5 minnes Kristus og<\/strong> <strong>forkynne<\/strong> <strong>hans d\u00f8d?<\/strong><\/p>\n<p>Det er andektig \u00e5 betrakte hele Kristi lidelse, korsfestelse, d\u00f8d og alt det som h\u00f8rer med, \u00e5 se p\u00e5 det som det eneste fullkomne forsoningsoffer for sine synder, ved dette la seg kraftig styrke i troen, og vekke sin sjel til brennende gjenkj\u00e6rlighet ved \u00e5 tenke p\u00e5 Jesu ubegripelige kj\u00e6rlighet i \u00e5 lide s\u00e5 smertelig for oss. Det er inderlig \u00e5 glede og fryde seg i sin frelser, hjertelig takke, love, prise og opph\u00f8ye ham; og vise sin takknemlighet med ny og mer alvorlig iver i helliggj\u00f8relsen og st\u00f8rre t\u00e5lmodighet i lidelser, ved kraften av hans livgivende legeme og blod, og etter eksempel av den Korsfestede selv.<\/p>\n<p><strong>735. Hvorfor skal vi tenke p\u00e5 Kristi d\u00f8d og<\/strong> <strong>forkynne<\/strong> <strong>den?<\/strong><\/p>\n<p>For at vi skal l\u00e6re \u00e5 tro at ingen \u00a0skapning kunne sone for v\u00e5re synder, uten alene Kristus, sann Gud og menneske, og for at vi skal l\u00e6re \u00e5 bli forskrekket for v\u00e5re synder og se hvor store de er, og for at vi skal glede og tr\u00f8ste oss bare ved ham, og s\u00e5ledes bli salige ved denne tro.<\/p>\n<p><strong>736. Hvor ofte skal en g\u00e5 til Herrens nattverd?<\/strong><\/p>\n<p>Kristus har ikke satt noen bestemt tid, s\u00e5 de troende st\u00e5r fritt her. Men at det b\u00f8r skje ofte, ser vi tydelig nok av ordene:<\/p>\n<p>Kor 11:26. <em>For<\/em> <em>s\u00e5 ofte som dere eter dette br\u00f8d<\/em><\/p>\n<p><strong>737. Hva skal formane og tilskynde en kristen<\/strong> <strong>til<\/strong> <strong>\u00e5 nyte nattverden ofte?<\/strong><\/p>\n<p>For det f\u00f8rste er det b\u00e5de Kristi befaling og l\u00f8fte som skal drive ham til det, og for det andre hans egen tunge synden\u00f8d. Det er p\u00e5 grunn av denne n\u00f8den at Gud ber, lokker og gir sine l\u00f8fter.<\/p>\n<p><strong>738. Hva skal et menneske da gj\u00f8re n\u00e5r han<\/strong> <strong>ikke<\/strong> <strong>kan<\/strong> <strong>finne<\/strong> <strong>noen<\/strong> <strong>slik<\/strong> <strong>n\u00f8d<\/strong> <strong>og<\/strong> <strong>heller ingen<\/strong> <strong>hunger<\/strong> <strong>og<\/strong> <strong>t\u00f8rst<\/strong> <strong>etter sakramentet?<\/strong><\/p>\n<p>Det beste r\u00e5d for ham er at han g\u00e5r i seg selv og pr\u00f8ver om han enn\u00e5 har kj\u00f8d og blod, det vil si en syndig natur, og tror det som Skriften sier om det.<\/p>\n<p>Gal 5:17. Rom 8:8<\/p>\n<p><strong>* 739. Men<\/strong> <strong>hvis<\/strong> <strong>n\u00e5 en kristen var i en slik<\/strong> <strong>situasjon<\/strong> <strong>at<\/strong> <strong>han ikke kunne f\u00e5 det hellige<\/strong> <strong>sakrament, f.eks. p\u00e5 lange reiser eller i ikke-<\/strong> <strong>kristne<\/strong> <strong>land?<\/strong><\/p>\n<p>I et slikt n\u00f8dsfall ville han f\u00e5 samme kraft ved \u00e5 spise og drikke \u00e5ndelig, dvs. n\u00e5r han i troen nyter Kristus i Ordet. \u00abTro, s\u00e5 har du spist,\u00bb sier Augustin.<\/p>\n<p><strong>* 740. Er det ellers synd \u00e5 holde seg lenge<\/strong> <strong>borte<\/strong> <strong>fra den hellige nattverd, n\u00e5r en har<\/strong> <strong>anledning<\/strong> <strong>til<\/strong> <strong>\u00e5 f\u00e5 den?<\/strong><\/p>\n<p>Ja, s\u00e6rlig n\u00e5r det skjer av forakt for n\u00e5den, sikkerhet, likegyldighet, \u00e5ndelig stolthet eller lignende. Da er det en stor synd og utakknemlighet mot v\u00e5r kj\u00e6rlige Frelser, som\u00a0 har innstiftet nattverden. Han sier jo s\u00e5 tydelig og vennlig:<\/p>\n<p>Luk 22:19. <em>Gj\u00f8r<\/em> <em>dette <\/em><em>til<\/em> <em>minne<\/em> <em>om<\/em> <em>meg!<\/em><\/p>\n<p><strong>741. Men<\/strong> <strong>er det likegyldig hvordan det skjer,<\/strong> <strong>n\u00e5r<\/strong> <strong>en bare g\u00e5r ofte og f\u00f8lger skikken?<\/strong><\/p>\n<p>Nei, langt fra, for ille er det \u00e5 bli bestandig borte, men langt verre er det \u00e5 g\u00e5 uforberedt og uverdig til nattverden, for da blir ford\u00f8mmelsen desto st\u00f8rre.<\/p>\n<p>1 Kor 11:27\u201329.<\/p>\n<p><strong>742. Hva skal en da gj\u00f8re for \u00e5 unng\u00e5 en slik<\/strong> <strong>fare?<\/strong><\/p>\n<p>En skal foreta en n\u00f8ye og alvorlig selvpr\u00f8ve f\u00f8r en g\u00e5r til nattverd. Aller f\u00f8rst skal en hjertelig be om Den Hellige \u00c5nds hjelp til denne h\u00f8ye og hellige gjerningen. Paulus formaner til selvpr\u00f8ve med ordene:<\/p>\n<p>1 Kor 11:28. <em>Hvert menneske pr\u00f8ve seg selv, og<\/em> <em>s\u00e5<\/em> <em>ete<\/em> <em>han<\/em><em> av br\u00f8det og drikke av kalken!<\/em><\/p>\n<p><strong>743. Hvem skal en etter disse ord pr\u00f8ve?<\/strong><\/p>\n<p>Ikke andre mennesker, men seg selv.<\/p>\n<p>Gal. 6:4.<\/p>\n<p><strong>744. Hva er det \u00e5 pr\u00f8ve seg selv?<\/strong><\/p>\n<p>Det er \u00e5 samle sine adspredte tanker og i stillhet trenge inn i sitt eget hjerte under b\u00f8nn og betraktning av Guds ord. Som overfor Guds ansikt skal en n\u00f8ye unders\u00f8ke hvordan det st\u00e5r til med sin sjel, livsf\u00f8rsel og hele kristendom, b\u00e5de det indre liv og den ytre ferd, og alt skal pr\u00f8ves alene etter Guds ord, loven og evangeliet. I en slik selvpr\u00f8ve m\u00e5 en vokte seg vel for den bedragerske egenkj\u00e6rlighet, som s\u00e5 lett uten grunn vil si at det st\u00e5r bra til med sin egen sjel. P\u00e5 den annen side m\u00e5 anfektede og tungsindige mennesker v\u00e6re p\u00e5 vakt mot \u00e5 engste seg uten grunn, for ved vantro kan kj\u00f8det snike seg inn liks\u00e5 vel som ved sikkerhet. 1 Kor 3:18. Salm 139:23, 24.<\/p>\n<p><strong>745. Hvilke<\/strong> <strong>stykker<\/strong> <strong>skal menneske s\u00e6rlig<\/strong> <strong>pr\u00f8ve?<\/strong><\/p>\n<p>Disse tre stykker: Anger og bedr\u00f8velse over synden, tro til Kristus og det nye forsett.<\/p>\n<p><strong>* 746. Hvordan pr\u00f8ver en sin anger og<\/strong> <strong>bedr\u00f8velse?<\/strong><\/p>\n<ul>\n<li>En skal pr\u00f8ve seg etter de ti bud i deres \u00e5ndelige betydning, om en virkelig kjenner s\u00e5 vel arvesynden som sine gj\u00f8rlige synder i deres avskyelighet.<\/li>\n<li>En skal granske hele sin kristendom i hva en tror, gj\u00f8r og unnlater, i tanker, begj\u00e6ringer, ord og gjerninger, sine plikter mot Gud, seg selv og sin neste; sin b\u00f8nn og bruk av Guds ord, sin \u00e5rv\u00e5kenhet og daglige kamp mot de \u00e5ndelige fiender, s\u00e6rlig mot de synder som v\u00e5r onde natur, vanen, levem\u00e5ten eller anledningen mest pleier \u00e5 friste oss til; og om en vokser eller g\u00e5r tilbake i det gode.<\/li>\n<li>En skal tenke etter om en inderlig er b\u00f8yd og skammer seg over sine feil mot den gode Gud som virkelig ser langt flere synder enn vi selv merker.<\/li>\n<li>En skal pr\u00f8ve om en av hjertet hater alle synder, og om en kj\u00e6rlig er forlikt med sin neste og ikke har noe uoppgjort med ham.<\/li>\n<\/ul>\n<p><strong>* 747. Hvordan skal en pr\u00f8ve sin tro?<\/strong><\/p>\n<p>En skal unders\u00f8ke om en har den n\u00f8dvendige kunnskap om Gud, hans vesen, vilje og velgjerninger, s\u00e6rlig om Kristus, om gjenl\u00f8sningen ved ham og den hellige nattverd. Om en har latt Den Hellige \u00c5nd f\u00e5 virke, s\u00e5 denne kunnskap ikke bare er i hjernen, men ogs\u00e5 levende og kraftig i hjertet. Om en av guddommelig overbevisning samtykker i Guds ord. Om en har en sann hunger og lengsel etter Guds n\u00e5de i Kristus, en hjertelig tillit til at Kristus fullt ut har sonet for v\u00e5re synder. Om en da s\u00f8ker saligheten alene i Kristi blod. Om troen alts\u00e5 ikke er en d\u00f8d, falsk, innbilt og selvgjort tro, men sann og levende som ogs\u00e5 forandrer hjertet.<\/p>\n<p>Kor 13:5. <em>Ransak<\/em> <em>dere selv om dere er i troen!<\/em> <em>Pr\u00f8v<\/em> <em>dere selv! Eller kjenner dere ikke dere selv at<\/em> <em>Kristus<\/em> <em>Jesus<\/em> <em>er i dere? <\/em><em>Det<\/em> <em>m\u00e5tte<\/em> <em>da<\/em> <em>v\u00e6re at dere<\/em> <em>ikke<\/em> <em>best\u00e5r<\/em> <em>pr\u00f8ven.<\/em><\/p>\n<p><strong>* 748. Men hvis \u00e5ndelig sorg eller sterk<\/strong> <strong>anfektning<\/strong> <strong>gj\u00f8r<\/strong> <strong>at en ikke kan f\u00f8le og finne sin<\/strong> <strong>tro,<\/strong> <strong>hva<\/strong> <strong>da?<\/strong><\/p>\n<p>Da skal en ransake etter troens ubedragelige kjennetegn, nemlig dens frukt og virkning, som ogs\u00e5 vitner om troens sannhet.<\/p>\n<p><strong>* 749. Hvilken er denne frukt og virkning?<\/strong><\/p>\n<p>Den aller sikreste og alltid gjeldende frukt og virkning av troen er at en hjertelig hater og avskyr alle synder, s\u00e6rlig sine egne onde tilb\u00f8yeligheter, og har oppriktig kj\u00e6rlighet til Gud og sin neste, aller mest til Guds barn.<\/p>\n<p><strong>* 750. Hvordan skal en pr\u00f8ve sitt nye forsett?<\/strong><\/p>\n<p>En skal sp\u00f8rre:<\/p>\n<ul>\n<li>Om en har et fast og ikke et overfladisk forsett om \u00e5 ville bevare troen og en god samvittighet, om en ikke bare vil gi avkall p\u00e5 alle frivillige synder, uten et eneste unntak, men ogs\u00e5 mer og mer rense seg fra synder som skyldes uvitenhet, uaktsomhet og skr\u00f8pelighet. Og is\u00e6r med st\u00f8rre nidkj\u00e6rhet v\u00e5ke og stride mot sin hovedfiende, de kj\u00e6reste skj\u00f8desynder, ja ogs\u00e5 sky all anledning til synd, d\u00e5rlig selskap og tvilsomme ting.<\/li>\n<li>Om en vil v\u00e6re mer tro og alvorlig i kj\u00e6rlighet til Gud og nesten, i \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 vakt i alle fristelser, i sitt spesielle kall og i alle kristendommens forhold.<\/li>\n<li>Om en i Kristi kraft er fast bestemt p\u00e5 \u00e5 bli bestandig inntil enden i det som er nevnt ovenfor, uansett hva en skulle lide, om det s\u00e5 var d\u00f8den.<\/li>\n<\/ul>\n<p><strong>751. Hvorfor skal en s\u00e5 n\u00f8ye pr\u00f8ve og vokte<\/strong> <strong>seg ved sakramentets bruk?<\/strong><\/p>\n<p>Fordi misbruk av nattverden ved \u00e5 nyte den uverdig, det vil si i ubotferdighet og vantro, virker evig d\u00f8d i stedet for liv og salighet.<\/p>\n<p>1 Kor 11:29. <em>For den som eter og drikker, han<\/em> <em>eter<\/em> <em>og drikker seg selv til dom dersom han ikke<\/em> <em>akter<\/em> <em>p\u00e5<\/em> <em>Herrens legeme.<\/em><\/p>\n<p><strong>752. Er<\/strong> <strong>da noe menneske verdig til \u00e5 f\u00e5 dette<\/strong> <strong>himmelske<\/strong> <strong>m\u00e5ltid?<\/strong><\/p>\n<p>Dersom det \u00e5 v\u00e6re verdig betydde at en skulle v\u00e6re helt fri for synd eller verdig i seg selv, da fantes det ingen verdig i dette livet. Men etter Guds ord er de verdige og vel skikket som av et ydmykt, begj\u00e6rlig, botferdig og redelig hjerte s\u00f8ker n\u00e5de uten fortjeneste alene ved troen til Kristus. For at troen deres kan bli styrket, r\u00e5des derfor bekymrede og anfektede sjeler snarest mulig \u00e5 bruke dette sakrament n\u00e5r de er fattige i \u00e5nden og kjenner seg helt uverdige til det.<\/p>\n<p>Matt 9:12, 13.<\/p>\n<p><strong>753. Hvem tar da imot dette sakramentet p\u00e5<\/strong><strong> en verdig m\u00e5te?<\/strong><\/p>\n<p>\u00c5 faste og forberede seg legemlig er vel en god ytre skikk, men verdig og vel forberedt er den som tror ordene: \u00abDet gis for dere\u00bb og \u00abDet utgytes for dere til syndenes forlatelse.\u00bb Uverdig og uskikket er derimot den som ikke tror disse ordene, eller tviler p\u00e5 dem. For ordet \u00abfor dere\u00bb krever hjerter som tror.<\/p>\n<p><strong>754. Er det virkelig n\u00f8dvendig \u00e5 forberede seg<\/strong><strong> ved \u00e5 faste?<\/strong><\/p>\n<p>Det er ikke befalt av Gud og er ingen plikt for den som ikke t\u00e5ler det. Men det er en god ytre skikk, som virker st\u00f8rre andakt hos noen.<\/p>\n<p><strong>755. Hvordan skal en kristen forholde seg n\u00e5r<\/strong><strong> han nyter det hellige sakramentet?<\/strong><\/p>\n<p>Han m\u00e5 \u00e6rb\u00f8dig ha for \u00f8ye Guds store hellighet og ubegripelige menneskekj\u00e6rlighet, erkjenne sin egen uverdighet, vende sinn\u00a0 og sanser\u00a0 bort fra jordiske ting, oppl\u00f8fte sin sjel til Gud, betrakte Kristi lidelse, d\u00f8d og forsoning, lengte etter n\u00e6rmere forening med ham, og p\u00e5 den m\u00e5ten ta imot sakramentet i b\u00f8nn og tro med ydmykhet, glede og takk.<\/p>\n<p><strong>756. Hvordan skal en kristen forholde seg etter<\/strong><strong> at han har f\u00e5tt den hellige nattverd?<\/strong><\/p>\n<p>Han skal, ikke \u00e9n eller noen f\u00e5 dager, men alltid holde seg inderlig n\u00e6r til sin sjels brudgom, takke og prise ham av all makt for den store n\u00e5de som er vist ham, v\u00e5ke over denne n\u00e5de, oppmuntre seg i troen, h\u00e5pet og kj\u00e6rligheten, vende sinnet fra verden, lengte mer og mer etter sin Jesus, forkynne hans d\u00f8d med ord og gjerning, i hans d\u00f8ds kraft d\u00f8de og drepe synden, s\u00f8ke \u00e5 rette opp det hittil fors\u00f8mte gode, etterf\u00f8lge Jesus villig p\u00e5 den trange vei, og p\u00e5 den m\u00e5ten, i daglig fornyelse inntil d\u00f8den, vise seg som et levende lem p\u00e5 Jesu legeme.<\/p>\n<p>2 Kor 5:15. 1 Pet 2:24. Gal 2:20.<\/p>\n<p><strong>757. Kan det mennesket v\u00e6re sikker p\u00e5 \u00e5 d\u00f8<\/strong><strong> salig som tror slik og lever i samfunn med<\/strong><strong> Jesus?<\/strong><\/p>\n<p>Ja, han er i sannhet et Guds barn og himmelens arving.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.virkekraft.no\/?page_id=329\">Neste: Kort sammendrag om den saliggj\u00f8rende sannhet<\/a><\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.virkekraft.no\/?page_id=340\">Tilbake til innholdsfortegnelsen<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>699. Hvor mange stykker m\u00e5 vi vite og merke oss ved dette hellige sakrament? S\u00e6rdeles fire stykker: hva sakramentet er, hvem som b\u00f8r bruke det, hva det gagner, og hvordan en b\u00f8r forberede seg for \u00e5 nyte det verdig. 700. Hva er nattverdens sakrament? Det er v\u00e5r Herre Jesu Kristi sanne legeme og sanne blod<\/p>\n<div class=\"read-more-wrapper\"><a class=\"read-more\" href=\"https:\/\/www.virkekraft.no\/?page_id=318\" title=\"Read More\"> <span class=\"button \">Read More<\/span><\/a><\/div>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":413,"parent":340,"menu_order":29,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-318","page","type-page","status-publish","has-post-thumbnail","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/318","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=318"}],"version-history":[{"count":20,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/318\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":527,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/318\/revisions\/527"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/340"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/413"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=318"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}