Den Gud som vil at alle mennesker skal bli salige, vil ogs\u00e5 at alle skal f\u00e5 kunnskap om sannheten, ja vokse og g\u00e5 fram i denne kunnskap etter de muligheter og hjelpemidler som blir tilbudt dem i den tiden vi lever i.<\/p>\n
Vi lever n\u00e5 i en tid da verdslig visdom og alt som bygges p\u00e5 den, er utviklet i en langt h\u00f8yere grad enn v\u00e5re forfedre muligens kunne ha forestilt seg. Ingen vil lenger synes \u00e5 mangle noe i sin vitenskap. Det en gir seg i kast med, vil en forst\u00e5 til gagns. Akk, hvor mye mer burde en ikke v\u00e6re slik innstilt med hensyn til kunnskapen om Gud\u00a0 og v\u00e5r saliggj\u00f8relse.<\/p>\n
Det er, i det minste sett utenfra, noe vi alle er opptatt med, eller det vi gir oss ut for \u00e5 vite og omg\u00e5s med.<\/p>\n
En ordentlig, grundig og tilstrekkelig innsikt i kristendommens sannheter burde jo v\u00e6re det h\u00f8yeste m\u00e5l \u00e5 strebe mot for alle som i tid og evighet ikke vil regnes som d\u00e5rene som bekymrer seg for s\u00e5 mange ting, men ikke bryr seg om det ene n\u00f8dvendige.<\/p>\n
Vel er det sant at kunnskapen om Gud ikke alltid og hos alle f\u00f8rer\u00a0 med seg den sanne frykt, kj\u00e6rlighet og lydighet mot ham. Det finnes en viten uten samvittighet, en kunnskap uten kraft. Denne oppbl\u00e5ser, istedenfor at den skulle oppbygge. Dette er det utallige eksempler p\u00e5 i v\u00e5r tid.<\/p>\n
Jeg synes v\u00e5re forfedre gjorde mer enn de visste; men vi vet mer enn vi gj\u00f8r. De lignet en fruktbar Lea med matte \u00f8yne, vi ligner en ufruktbar Rakel med vakkert utseende. Ikke desto\u00a0 mindre beholder kunnskapen om sannheten sin store verdi. For selv om v\u00e5r Herre Jesus, Joh 13:17, ikke priser noen salig fordi de vet, uten at de ogs\u00e5 gj\u00f8r hva de vet, s\u00e5 forutsetter han likevel kunnskap for \u00e5 komme til troen, og uten tro er det umulig \u00e5 behage Gud med noen som helst gjerning. Den troskap som mange sv\u00e6rt enfoldige viser i \u00e5 vandre etter det lille lys de har, lar oss sikkert trekke den slutning at deres vandring ville v\u00e6re enda langt bedre, hvis deres innsikt i sannheten var mer fullkommen. Den som i tussm\u00f8rket utf\u00f8rer noe som krever dagens lys, f\u00e5r vel ogs\u00e5 kanskje gjort det, men med st\u00f8rre m\u00f8ye, fare og forsinkelse. Det er slett ikke m\u00f8rket som hjelper ham, men det lille lys som er til stede, og jo mer lyset vokser i morgenstunden, jo sikrere kan han fortsette sin gjerning, om han vil.<\/p>\n
Like sant som dette er, like innlysende er de fordeler vi i v\u00e5r tid har framfor v\u00e5re forfedre. Derfor har en ogs\u00e5 ved denne forklaring over Luthers lille katekisme s\u00f8kt \u00e5 gi de unge del i de framskritt som er gjort innen kristendomsundervisningen. \u00c5rsaken som har v\u00e6rt foranledningen til dette arbeidet, er s\u00e6rlig denne at nesten hvert stift hittil har hatt sin egen spesielle katekismeforklaring. Da noen prester har funnet ut at den bok som ble brukt p\u00e5 deres sted, p\u00e5 en eller annen m\u00e5te ikke har v\u00e6rt s\u00e5 fullstendig som de \u00f8nsket, s\u00e5 har de av oppriktig omsorg selv utarbeidet sine egne skrevne sp\u00f8rsm\u00e5l og innf\u00f8rt dem i sin menighet. Selv om l\u00e6re- grunnlaget kunne v\u00e6re det samme, s\u00e5 viste det seg at denne forskjellige utforming av l\u00e6ren ikke var s\u00e5 heldig som en felles katekismeforklaring av passe st\u00f8rrelse og bekreftet med spr\u00e5k av Skriften. Denne forklaring er utarbeidet etter Kongens allern\u00e5digste skriftlige befaling til meg, og pr\u00f8vd av rette vedkommende etter det sunne ords form.<\/p>\n
Om n\u00e5 denne katekismeforklaring er s\u00e5 tilstrekkelig, tydelig, n\u00f8yaktig og godt ordnet som alle de som driver med undervisning av unge kunne \u00f8nske, vil n\u00e5r noen tid er g\u00e5tt, vise seg. Imidlertid b\u00f8r de som ikke er tilfreds med alt, tenke over hvor vanskelig det er \u00e5 lage en katekismeforklaring som skal gi en b\u00e5de fullstendig, kortfattet, klar, oversiktlig og rett framstilling av kristendommens grunnsannheter. \u00c5 f\u00e5 forenet alle disse hensyn p\u00e5 en mer fullkommen m\u00e5te, er noe en nok kan forestille seg, og jeg vil heller ikke benekte at det er mulig. Men den som selv g\u00e5r i gang med arbeidet, skal f\u00e5 se hvor vanskelig det er \u00e5 tilfredsstille hver manns \u00f8nske i den slags skrifter. Her er det nemlig mange hensyn \u00e5 ta. En m\u00e5 ikke forsynde seg mot de unges huske-evne ved \u00e5 v\u00e6re vidl\u00f8ftig, mot deres fatte-evne ved \u00e5 v\u00e6re uklar, og en m\u00e5 heller ikke \u00f8delegge l\u00e6resammenhengen ved \u00e5 bruke gal rekkef\u00f8lge, eller st\u00f8te an mot naturlig spr\u00e5kbruk ved kunstige og tvungne uttrykksm\u00e5ter. Har \u00a0jeg ikke n\u00e5dd dette m\u00e5let til fullkommenhet alle steder, s\u00e5 har jeg likevel siktet alvorlig mot det.<\/p>\n
Etter h\u00f8y kongelig aller n\u00e5digst befaling overlater jeg da disse Guds ord til alminnelig bruk i v\u00e5re kirker og skoler.<\/p>\n
M\u00e5 Herren trykke sitt segl p\u00e5 verket ved \u00e5 la sin n\u00e5de bli ut\u00f8st i hjertene hos alle som leser boken, s\u00e6rlig de unge. Det som var min plikt, men som jeg selv aldri valgte \u00e5 gj\u00f8re, det har jeg gjort s\u00e5 godt jeg kunne. Det ufullkomne ved boken blir \u00a0derfor egentlig mitt. For \u00f8vrig er det Guds ord som p\u00e5 den ytterste dag skal d\u00f8mme de ubotferdige og vantro som forakter eller motsier dette ord, men skal gj\u00f8re alle dem salige som saktmodig i troen tar imot det ord som er innplantet i dem.<\/p>\n
K\u00f8benhavn den 9. oktober 1737.<\/p>\n
Erik Pontoppidan.<\/p>\n
<\/p>\n
Erik Pontoppidans mening var at barn med alminnelig gode evner og undervisningstid skulle l\u00e6re alle stykker i denne bok utenat. Men de barn med l\u00e6revansker eller liten undervisningstid, kunne fritas for \u00e5 l\u00e6re utenat de stykker som har stjerne foran nummeret.<\/em><\/p>\n <\/p>\n