En kristen, gagnlig og n\u00f8dvendig fortale og en tro og alvorlig formaning av dr. Martin Luther til alle kristne, is\u00e6r til alle prester og predikanter, at de daglig skal \u00f8ve seg godt i katekismen og alltid innprente den; for katekismen er et kort hovedinnhold og et utdrag av hele Den hellige skrift.<\/p>\n
Det er ikke uten grunn at vi selv innprenter katekismen s\u00e5 ettertrykkelig og b\u00e5de ber og \u00f8nsker at andre m\u00e5 gj\u00f8re det samme. Vi ser jo dessverre at mange prester og predikanter er meget etterlatne i dette og forakter b\u00e5de sitt embete og denne l\u00e6re. Noen er etterlatne p\u00e5 grunn av sin store, h\u00f8ye visdom, mens andre er det av ren dovenskap og omsorg for sin buk. I denne saken oppf\u00f8rer de seg som om de var prester og predikanter for sin buks skyld, s\u00e5 de ikke hadde noe annet \u00e5 gj\u00f8re enn \u00e5 nyte timelig gods s\u00e5 lenge de lever, slik som de var vant til under paved\u00f8mmet.<\/p>\n
N\u00e5 har jo prestene alt det de skal l\u00e6re og preke, s\u00e5 rikelig, klart og lett for seg i s\u00e5 mange nyttige b\u00f8ker. De har de rette Sermones per se loquentes, Dormi secure, Paratos et Thesauros som en i gamle dager kalte dem. Likevel er de ikke engang s\u00e5 rettskafne og redelige at de kj\u00f8per slike b\u00f8ker. Eller om de har dem, s\u00e5 ser eller leser de ikke i dem. Akk! de er noen skjendige fr\u00e5tsere og buktreller. De skulle heller v\u00e6re svinegjetere og hundepassere enn sjeles\u00f8rgere og prester.<\/p>\n
N\u00e5 da de er blitt fri for den unyttige og besv\u00e6rlige oppramsingen av de sju b\u00f8nnetider, var det vel ikke for meget at de i stedet leste et blad eller to b\u00e5de morgen, middag og aften av katekismen, b\u00f8nneboken, det nye testamente eller noe annet av Bibelen, og bad et Faderv\u00e5r for seg og sine soknebarn. P\u00e5 den m\u00e5ten kunne de i det minste vise evangeliet litt \u00e6re og takk, for det er jo ved evangeliet de er blitt befridd fra s\u00e5 mange slags byrder og besv\u00e6rligheter. De burde sannelig skamme seg litt over at de – akkurat som noen svin og hunder – ikke har noe annet igjen av evangeliet enn en slik doven, skadelig, skammelig, kj\u00f8delig frihet. Det er dessverre slik at den store masse setter altfor liten pris p\u00e5 evangeliet, og vi f\u00e5r heller ikke utrettet stort, selv om vi bruker den st\u00f8rste flid. Og hvordan ville det da g\u00e5 om vi ville v\u00e6re trege og dovne, som vi har v\u00e6rt under paved\u00f8mmet?<\/p>\n
Til dette kommer ogs\u00e5 en stygg feil og en hemmelig ond og fordervelig last. Jeg sikter til denne sikkerheten og mettheten, at mange mener katekismen er en ubetydelig l\u00e6rebok, som de leser over \u00e9n gang, og s\u00e5 kan de den. Da kaster de boken bort i en krok, og skammer seg til og med ved \u00e5 lese mer i den.<\/p>\n
Ja, ogs\u00e5 blant adelen finnes det noen r\u00e5 og gjerrige personer som tilmed mener at man n\u00e5 trenger verken prester eller predikanter mer. N\u00e5 har man det jo i b\u00f8ker, s\u00e5 der kan man l\u00e6re det av seg selv. Derfor lar de rolig prestekallene forfalle og g\u00e5 til grunne, s\u00e5 b\u00e5de prester og predikanter lider ynkelig n\u00f8d og sult. Dette er jo akkurat likt de gale tyskere. Vi tyskere har jo slike d\u00e5rlige mennesker blant oss, s\u00e5 det f\u00e5r vi t\u00e5le.<\/p>\n
Men det sier jeg for min egen del: Jeg er ogs\u00e5 en doktor og prest, ja, jeg er like l\u00e6rd og erfaren som alle de som er s\u00e5 stolte og sikre. Likevel gj\u00f8r jeg som et barn, som blir undervist i katekismen. Om morgenen og ellers n\u00e5r jeg har tid, leser jeg h\u00f8yt ord for ord av de ti bud, troens artikler, Faderv\u00e5r, salmer osv. Og i tillegg til det m\u00e5 jeg hver dag lese og studere, og kan enda ikke best\u00e5 som jeg gjerne ville. Jeg m\u00e5 nok fortsette \u00e5 v\u00e6re barn og en l\u00e6rling i katekismen, og det blir jeg ogs\u00e5 gjerne. Og disse overmodige, kresne mennesker vil etter \u00e9n gjennomlesning straks v\u00e6re doktor over alle doktorer. De mener at de kan alt og ikke trenger \u00e5 vite noe mer. N\u00e5 er dette ogs\u00e5 et sikkert tegn p\u00e5 at de forakter b\u00e5de sitt embete og menighetens sjeler, ja, til og med Gud og Hans ord. De beh\u00f8ver ikke \u00e5 falle, for de er allerede s\u00e5 gruelig falt. De trengte sannelig \u00e5 bli barn og begynne \u00e5 l\u00e6re ABC-en om igjen, den som de mener at de for lenge siden har kunnet legge p\u00e5 hyllen.<\/p>\n
Derfor ber jeg slike dovne buker eller dristige helgener at de for Guds skyld vil la seg overtale og tro at de sannelig ikke er s\u00e5 l\u00e6rde og h\u00f8ye doktorer som de innbiller seg. De m\u00e5 sannelig aldri mene at de har l\u00e6rt dette stykke til fullkommenhet eller vet nok av alle ting, selv om de tror at de kan det s\u00e5 altfor godt. For selv om de visste og kunne det fullkomment – noe som ikke er mulig i dette liv – s\u00e5 er det likevel sv\u00e6rt nyttig og fruktbringende at en daglig leser og \u00f8ver seg i tanke og tale. Den Hellige \u00c5nd er nemlig til stede ved slik lesning, tale og tanke. Han gir stadig mer lys og andakt, s\u00e5 det alltid smaker bedre og bedre og trenger seg dypere inn. Dette lover ogs\u00e5 Kristus i Matt. 18: Hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.<\/p>\n
Det er dessuten en overm\u00e5te kraftig hjelp mot djevelen, verden, kj\u00f8det og alle onde tanker, at en bruker Guds ord, taler om det og tenker p\u00e5 det. Derfor priser den f\u00f8rste salme alle dem salige som tenker p\u00e5 Guds lov dag og natt. Uten tvil kan du ikke finne noen virak eller annen r\u00f8kelse som skulle v\u00e6re sterkere mot djevelen, enn at du omg\u00e5s med Guds bud og ord og taler og synger om det eller tenker p\u00e5 det. Dette er det rette vievann og tegn, som han flykter for, og det er det en kan jage ham bort med.<\/p>\n
Om Guds ord ikke var nyttig til noe annet enn til \u00e5 jage bort djevelen og onde tanker, s\u00e5 skulle vel likevel det v\u00e6re grunn nok til at du gjerne leste slike stykker, talte om det, tenkte p\u00e5 det og brukte det. Djevelen kan nemlig ikke h\u00f8re eller t\u00e5le Guds ord, for Guds ord er ikke som annet l\u00f8st prat, som fortellingen om Diderik av Bern og lignende. Nei, det er som Paulus sier: en Guds kraft (Rom. 1). Ja, det er i sannhet en Guds kraft som volder djevelen ut\u00e5lelig plage, mens det derimot tr\u00f8ster, styrker og hjelper oss over all m\u00e5te.<\/p>\n
Hvorfor skulle jeg si noe mer om dette? Hvordan skulle jeg f\u00e5 papir og tid nok hvis jeg skulle fortelle all den nytte og frukt som Guds ord virker? Djevelen kalles en tusenkunstner, men hva vil en da kalle Guds ord, som jager bort og tilintetgj\u00f8r en slik tusenkunstner med all hans kunst og makt? Det m\u00e5 sannelig v\u00e6re mer enn hundre tusenkunstnere. Og vi skulle v\u00e6re s\u00e5 lettsindige \u00e5 forakte slik makt, nytte, kraft og frukt, og da s\u00e6rlig vi som vil v\u00e6re prester og predikanter? Da skulle man ikke bare nekte oss mat, men man skulle jage oss med hunder. Det er nemlig ikke nok med at vi trenger Guds ord akkurat som det daglige br\u00f8d, men vi m\u00e5 ogs\u00e5 hver dag ha det mot de urolige anfektelser og angrep fra tusenkunstneren djevelen.<\/p>\n
Og hvis dette ikke var formaning nok til at vi hver dag skal lese i katekismen, s\u00e5 skulle vi vel bli drevet tilstrekkelig til det ved Guds befaling.<\/p>\n
I 5. Mos. 6 p\u00e5byr Han jo alvorlig \u00e5 tenke p\u00e5 Hans bud til alle tider, n\u00e5r man sitter, g\u00e5r, st\u00e5r, ligger og st\u00e5r opp. Som et stadig merke og tegn skal en ha det for \u00f8ye og p\u00e5 h\u00e5nden. Det er sikkert ikke uten grunn at Han befaler og krever dette s\u00e5 alvorlig. Fordi Han kjenner v\u00e5r fare og n\u00f8d og djevelens vedvarende og rasende angrep og anfektelser, vil Han advare oss mot det. Han vil ruste og beskytte oss, liksom med en god rustning mot fiendens gl\u00f8dende piler og med et godt legemiddel mot deres giftige, onde innskytelser.<\/p>\n
\u00c5, for noen forrykte, uvettige tosker vi er! Til tross for at vi alltid m\u00e5 bygge og bo mellom slike mektige fiender som djevlene, s\u00e5 forakter vi v\u00e5rt v\u00e5pen og forsvar og gidder verken \u00e5 se eller tenke p\u00e5 det.<\/p>\n
Men disse dristige hellige, som ikke vil eller gidder \u00e5 lese og l\u00e6re katekismen daglig, hva annet gj\u00f8r de enn at de holder seg selv for meget l\u00e6rdere enn Guds ord og alle Hans hellige, Hans engler, profeter, apostler og alle kristne? Gud selv skammer seg jo ikke ved \u00e5 l\u00e6re oss dette hver dag. Han vet ikke noe bedre \u00e5 l\u00e6re oss. Han l\u00e6rer oss alltid dette ene og samme, og begynner ikke p\u00e5 noe nytt eller noe annet. Alle hellige vet heller ikke noe bedre eller noe annet \u00e5 l\u00e6re, og aldri kan de f\u00e5 l\u00e6rt det til bunns. Er vi ikke noen fremragende folk, vi som innbiller oss at vi kan alt sammen n\u00e5r vi har lest og h\u00f8rt det en eneste gang? Da trenger vi ikke \u00e5 lese eller l\u00e6re mer. P\u00e5 \u00e9n time kan vi komme til bunns i det som Gud aldri f\u00e5r innprentet nok i oss, skj\u00f8nt Han driver p\u00e5 det fra verdens begynnelse til dens ende. Ja, alle Hans profeter og hellige har strebet etter \u00e5 l\u00e6re det, og de har alltid m\u00e5ttet v\u00e6re l\u00e6rlinger og m\u00e5 ogs\u00e5 fortsette \u00e5 v\u00e6re det.<\/p>\n
Det m\u00e5 nemlig v\u00e6re slik: Den som kan de ti bud helt igjennom, han m\u00e5 kunne hele Den hellige skrift, s\u00e5 han i alle slags tilfelle er i stand til \u00e5 r\u00e5de, hjelpe, tr\u00f8ste, d\u00f8mme og bed\u00f8mme b\u00e5de \u00e5ndelige og verdslige saker. Han m\u00e5 kunne v\u00e6re dommer over all l\u00e6re, alle stender, alle \u00e5nder, alle lover og alt som ellers finnes i verden. Og hva annet er hele Salmenes bok enn bare tanker og \u00f8velse i det f\u00f8rste bud? Men jeg vet sikkert at disse dovne buker og dristige \u00e5nder ikke forst\u00e5r en salme, for ikke \u00e5 snakke om hele Den hellige skrift. Og likevel mener de at de kan katekismen og forakter den, og den er jo bare et kort utdrag av Den hellige skrift.<\/p>\n
Enda en gang vil jeg derfor be alle kristne, og is\u00e6r alle prester og predikanter, at de ikke skal f\u00f8le seg l\u00e6rde for tidlig, og innbille seg at de vet alt. Liksom det g\u00e5r meget av p\u00e5 falsk m\u00e5l og vekt, s\u00e5ledes ogs\u00e5 med tomme innbilninger. Jeg ber dem at de daglig vil \u00f8ve seg i katekismen og stadig sysle med den. De m\u00e5 alltid v\u00e6re p\u00e5 omhyggelig vakt imot den giftige last som heter sikkerhet og innbilning. Og de m\u00e5 ikke slutte med \u00e5 lese, formane, undervise, tenke og overveie f\u00f8r de har erfart og er blitt forvisset om at de har lest djevelen til d\u00f8de, og er blitt l\u00e6rdere enn b\u00e5de Gud selv og alle Hans hellige.<\/p>\n
Hvis de vil bruke slik flid, s\u00e5 vil jeg love dem at de skal h\u00f8ste frukter av det. Det skal de ogs\u00e5 selv f\u00e5 erfare, og de skal f\u00e5 se hvor dyktige folk Gud vil gj\u00f8re dem til. Med tiden vil de da komme til \u00e5 bekjenne at jo lenger og mer de sysler med katekismen, desto mindre kan de av den, og desto mer har de \u00e5 l\u00e6re. Og det vil g\u00e5 dem slik som det g\u00e5r n\u00e5r en er sulten og t\u00f8rst. Det som de n\u00e5 ikke engang gidder lukte p\u00e5, p\u00e5 grunn av metthet og ulyst, det vil smake godt for dem. Gud gi sin n\u00e5de til dette!<\/p>\n
Amen.<\/p>\n