{"id":586,"date":"2016-08-09T03:44:51","date_gmt":"2016-08-09T01:44:51","guid":{"rendered":"http:\/\/www.virkekraft.no\/?page_id=586"},"modified":"2016-08-09T09:48:08","modified_gmt":"2016-08-09T07:48:08","slug":"det-forste-bud","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.virkekraft.no\/?page_id=586","title":{"rendered":"Det f\u00f8rste bud"},"content":{"rendered":"

Du skal ikke ha andre guder foruten meg.<\/strong><\/h2>\n

Det betyr: Du skal holde meg alene for din Gud. Men hva er meningen med det, og hvordan skal en forst\u00e5 det? Hva vil det si \u00e5 ha en gud, eller hva er gud? Svar: En gud er den som en skal vente seg alt godt av, og som en skal ta sin tilflukt til i all n\u00f8d. Det \u00e5 ha en gud er alts\u00e5 ikke annet enn \u00e5 tro og forlate seg p\u00e5 ham av hele sitt hjerte. Det er, som jeg ofte har sagt, bare hjertets tro og tillit, som gj\u00f8r b\u00e5de Gud og avgud. Er troen og tilliten rett, s\u00e5 er ogs\u00e5 din gud rett. P\u00e5 den annen side, der hvor tilliten er falsk og uriktig, der er heller ikke den sanne Gud. For de to: tro og gud, h\u00f8rer sammen. Det som ditt hjerte henger ved og setter sin lit til, det er alts\u00e5 din gud.<\/p>\n

Meningen av dette budet er alts\u00e5 at det krever hjertets rette tro og tillit, som skal v\u00e6re rettet mot den eneste sanne Gud og henge fast ved Ham alene. Det vil si: Se til at du lar meg alene v\u00e6re din Gud, og s\u00f8k ikke noen annen! Det gode du mangler, skal du vente av meg og s\u00f8ke hos meg. Og lider du ulykke og n\u00f8d, vend deg da til meg og hold deg til meg! Jeg vil gi deg nok, og jeg vil hjelpe deg ut av all n\u00f8d. Men la bare ikke ditt hjerte henge fast ved eller finne hvile hos noen annen!<\/p>\n

Dette m\u00e5 jeg forklare noe tydeligere, s\u00e5 en kan forst\u00e5 det og merke seg det. Og det vil jeg gj\u00f8re ved \u00e5 nevne noen eksempler p\u00e5 det motsatte. Det er mange som mener at de har Gud og fullt opp av alle ting n\u00e5r de har gull og gods. De stoler p\u00e5 det og brysker seg av det, og er s\u00e5 stolte og sikre at de gir en god dag i alle andre. Se, slike mennesker har ogs\u00e5 en Gud; han heter mammon. Det er gull og gods som de setter hele sitt hjerte til. Det er ogs\u00e5 den mest alminnelige avgud p\u00e5 jorden. Den som har gull og gods, han f\u00f8ler seg sikker. Han er s\u00e5 glad og forn\u00f8yd som om han satt midt i Paradis. Og p\u00e5 den annen side: Den som ikke har noe, han tviler og holder p\u00e5 \u00e5 gi opp, som om han ikke visste om noen Gud. En finner nok sv\u00e6rt f\u00e5 som er ved godt mot og ikke s\u00f8rger eller klager n\u00e5r de ikke har mammon. Dette er noe som henger ved naturen v\u00e5r like til graven.<\/p>\n

P\u00e5 samme m\u00e5te er det med den som stoler p\u00e5 at han har stor innsikt, klokskap, makt, innflytelse, vennskap og \u00e6re. Han har ogs\u00e5 en gud, men ikke den eneste, sanne Gud. Her ser du igjen hvor overmodig, sikker og stolt et menneske er av slike goder, og hvor forsagt det er n\u00e5r det mangler dem eller blir fratatt dem. Derfor gjentar jeg: \u00c5 ha en gud er \u00e5 ha noe som hjertet setter hele sin lit til. Dette er den rette utleggelse av ordene i dette budet.<\/p>\n

Se n\u00e5 ogs\u00e5 hva vi hittil har drevet med i blindheten under paved\u00f8mmet. Hvis en hadde vondt i en tann, fastet han til \u00e6re for St. Apollonia. Hvis han var redd for brann, gjorde han St. Lorentz til sin hjelper i n\u00f8den. Hvis han var redd for pest, gjorde han et l\u00f8fte til St. Sebastian eller Rochius. Det var i det hele tatt et utall av slike avskyeligheter. Enhver valgte sin egen helgen, som han tilbad og kalte p\u00e5 n\u00e5r han trengte hjelp i n\u00f8den. Til disse h\u00f8rer ogs\u00e5 de som drev det s\u00e5 vidt at de gjorde en pakt med djevelen, slik som trollmennene og svartekunstnerne gjorde. Djevelen skulle da hjelpe dem til \u00e5 f\u00e5 penger nok eller til \u00e5 f\u00e5 den de elsket, eller han skulle bevare husdyra for dem, skaffe til veie eiendeler de hadde tapt osv. De satte alts\u00e5 sin lit til noe annet enn den sanne Gud. Derfor ventet de seg heller ikke noe godt av Ham, og s\u00f8kte det heller ikke hos Ham.<\/p>\n

N\u00e5 forst\u00e5r du lett hva og hvor meget dette budet krever, nemlig menneskets hele hjerte. Det krever at menneskets hele tillit skal v\u00e6re til Gud, og ikke til noen annen. For du kan vel begripe at det \u00e5 ha Gud er ikke at en kan ta Ham med fingrene, stikke Ham i lommen eller gjemme Ham i en kiste. Nei, \u00e5 gripe Gud er \u00e5 la hele hjertet gripe Ham og henge fast ved Ham. Men \u00e5 henge fast ved Ham med hjertet er ikke noe annet enn \u00e5 stole fullt og fast p\u00e5 Ham. Derfor vil Han vende oss bort fra alt som er utenfor Ham, og dra oss til seg, fordi Han er det eneste evige gode. Det er akkurat som om Han ville si: Det som du f\u00f8r har s\u00f8kt hos helgenene eller stolt p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 av mammon eller andre avguder, det skal du alt sammen vente \u00e5 f\u00e5 av meg. Hold meg for den som vil hjelpe deg og over\u00f8se deg med alt godt i rikt m\u00e5l!<\/p>\n

Se, der har du den rette \u00e6re og gudsdyrkelse, som behager Gud. Den p\u00e5byr Han under trussel av evig vrede. Og den gudsdyrkelsen g\u00e5r ut p\u00e5 at hjertet ikke vet om noen annen tr\u00f8st og tillit enn Gud selv. Det lar seg heller ikke rive bort fra Ham, men v\u00e5ger gjerne alt det som er p\u00e5 jorden, for Hans skyld.<\/p>\n

P\u00e5 den annen side vil du ogs\u00e5 lett kunne se hvordan verden ikke driver annet enn falsk gudsdyrkelse og avguderi. For aldri har noe folk v\u00e6rt s\u00e5 ryggesl\u00f8st at det ikke har f\u00e5tt i stand en gudsdyrkelse. Enhver har da utvalgt den til sin Gud som han har ventet seg tr\u00f8st og hjelp og alt godt av. Hedninger som traktet etter makt og herred\u00f8mme, valgte Jupiter til sin h\u00f8yeste gud. De som traktet etter rikdom, lykke, forn\u00f8yelse og gode dager, valgte Herkules, Merkur, Venus eller andre. De fruktsommelige kvinner hadde Diana eller Lucina til sine gudinner. Den som hver enkelt f\u00f8lte seg tiltrukket av, valgte han til sin gud. Det \u00e5 ha en gud, betyr alts\u00e5 \u00e5 ha en som man kan tro p\u00e5 og stole p\u00e5. Dette er ogs\u00e5 hedningenes mening.<\/p>\n

Feilen ligger imidlertid i at deres tillit er falsk og uriktig. Den er nemlig ikke rettet p\u00e5 den eneste sanne Gud. Og uten Ham er det sannelig ingen Gud, verken i himmelen eller p\u00e5 jorden. Feilen er alts\u00e5 at hedningene gj\u00f8r sin egen oppdiktede dr\u00f8m og innbildning om en gud, til sin avgud. Men det som de setter sin lit til, er alts\u00e5 ingenting. Og slik er det i grunnen med alt avguderi. For avguderi best\u00e5r ikke bare i det at man stiller opp og tilber et bilde. Det best\u00e5r nok f\u00f8rst og fremst i at hjertet har vendt seg mot noe annet. Det s\u00f8ker da hjelp og tr\u00f8st hos skapninger, helgener eller djevler, og bekymrer seg ikke noe om Gud. Det venter seg da heller ikke s\u00e5 meget som at Gud skal hjelpe, og tror heller ikke at det gode som skjer, kommer fra Gud.<\/p>\n

Det er for \u00f8vrig ogs\u00e5 en annen falsk gudstjeneste, og den er det st\u00f8rste av alt avguderi. Det slags avguderi har ogs\u00e5 vi drevet med, og det hersker fremdeles i verden. Alle munkeordener er forresten grunnet p\u00e5 det. Denne gudsdyrkelse ang\u00e5r bare samvittigheten, som s\u00f8ker hjelp, tr\u00f8st og salighet i sine egne gjerninger. Den drister seg til \u00e5 ville avtvinge Gud himmelen, og regner ut hvor mange veldedige gaver man har gitt, hvor meget man har fastet, hvor mange messer man har holdt osv. Dette er noe mennesket pukker p\u00e5 og stoler p\u00e5, som om det ikke ville ta imot noe som en gave fra Gud. Mennesket mener da at det selv har skaffet seg det og fortjent det til overflod. Gud m\u00e5 liksom st\u00e5 p\u00e5 pinne for oss og v\u00e6re v\u00e5r skyldner, mens vi er Hans overordnede. Dette er da vel ikke annet enn \u00e5 gj\u00f8re Gud til en avgud, ja til et stumt avgudsbilde, og dyrke seg selv som gud. – Men dette er vel litt skarpe ord, og passer ikke for unge elever.<\/p>\n

Det m\u00e5 likevel l\u00e6res de enfoldige, s\u00e5 de legger ordentlig merke til og husker p\u00e5 hva dette budet betyr. Meningen er alts\u00e5 at en ikke skal stole p\u00e5 noen andre enn Gud. Alt godt skal en vente og h\u00e5pe fra Ham, som gir oss legeme, liv, mat, drikke, helse, beskyttelse, fred og alt annet vi trenger til legeme og sjel. Han bevarer oss ogs\u00e5 fra all ulykke, og hvis noe hender oss, da redder og befrir Han oss. Som det s\u00e5 ofte er sagt, s\u00e5 er Gud alene den som gir oss alt godt og befrir oss fra all ulykke. Han er alts\u00e5 en evig kilde, som str\u00f8mmer over av bare godhet. Alt som er godt og kalles godt, har sitt utspring i Ham. Jeg mener dette er grunnen til at vi kaller Ham nettopp med dette navnet Gud, etter ordet god. Og dette navnet er vakrere og mer passende enn noe annet ord.<\/p>\n

Riktignok er det slik at vi f\u00e5r mye godt av menneskene. Likevel m\u00e5 det sies \u00e5 v\u00e6re Gud som gir oss det, n\u00e5r det skjer etter Hans orden og befaling. S\u00e5 vel v\u00e5re foreldre som \u00f8vrigheten og ethvert annet menneske har f\u00e5tt befaling om at de skal gj\u00f8re alt godt mot oss. Derfor f\u00e5r vi det ikke av dem, men vi f\u00e5r det av Gud, gjennom dem. Skapningene er bare den h\u00e5nd, den kanal og det middel som Gud gir alt gjennom. Han gir moren melk i brystene til \u00e5 rekke barnet. Han gir oss ogs\u00e5 korn og alle slags andre vekster til n\u00e6ring. Ikke noen av disse godene kan en skapning frambringe selv.<\/p>\n

Derfor skal ikke noe menneske driste seg til \u00e5 ta eller gi noe uten at det er befalt av Gud, s\u00e5 man kan erkjenne det for Hans gave og takke Ham for den, slik som dette budet krever. Derfor skal en heller ikke forsm\u00e5 \u00e5 motta det gode gjennom slike midler som skapningene, eller i overmot s\u00f8ke andre m\u00e5ter og veier enn Gud har befalt. For det ville ikke v\u00e6re \u00e5 motta av Gud, men \u00e5 s\u00f8ke det hos seg selv.<\/p>\n

Her m\u00e5 enhver passe n\u00f8ye p\u00e5 seg selv, s\u00e5 en framfor alt holder dette budet h\u00f8yt og i \u00e6re, og ikke sl\u00e5r det bort i v\u00e6r og vind. Sp\u00f8r og pr\u00f8v ditt hjerte grundig, s\u00e5 vil du nok finne ut om det henger ved Gud alene eller ikke. Har du et hjerte som venter seg alt godt av Ham, s\u00e6rlig i n\u00f8d og mangel, og gir slipp p\u00e5 alt som ikke er av Ham, da har du den eneste sanne Gud. Derimot har du gjort deg en avgud s\u00e5fremt ditt hjerte henger ved noe annet og venter seg mer godt og mer hjelp av noe annet enn Gud. Da vender du deg ikke til Ham i n\u00f8den, men du flykter isteden for Ham.<\/p>\n

Gud vil ikke vite av at vi skal sl\u00e5 dette budet bort, uten \u00e5 bry oss om det. Han ser derfor n\u00f8ye etter at det blir overholdt, og Han har ogs\u00e5 tilf\u00f8yd b\u00e5de en skrekkelig trussel og et vakkert, tr\u00f8stefullt l\u00f8fte. Begge deler er det n\u00f8dvendig at vi innskjerper og framholder for de unge, s\u00e5 de kan ta det til hjerte og ha det i minne.<\/p>\n

For jeg, Herren din Gud, er en nidkj\u00e6r Gud, som hjems\u00f8ker fedres misgjerninger p\u00e5 barn inntil tredje og fjerde ledd, p\u00e5 dem som hater meg, og som viser miskunn i tusen ledd mot dem som elsker meg og holder mine bud.<\/p>\n

Skj\u00f8nt disse ordene ang\u00e5r alle budene, som vi siden skal f\u00e5 h\u00f8re, s\u00e5 er de dog nettopp f\u00f8yd til dette hovedbud. Det er jo det aller viktigste at det st\u00e5r rett til med menneskets hode. Der hvor det er tilfelle, der m\u00e5 det ogs\u00e5 v\u00e6re rett bevendt med hele livet, og omvendt. Disse ordene skal derfor l\u00e6re oss hvor vred Gud er p\u00e5 dem som stoler p\u00e5 noen annen enn Ham. P\u00e5 den annen side skal de l\u00e6re oss hvor god og n\u00e5dig Han er mot dem som tror og forlater seg p\u00e5 Ham av hele sitt hjerte. Hans vrede tar ikke slutt f\u00f8r i tredje eller fjerde slektsledd. Hans miskunn og godhet strekker seg derimot over mange tusen ledd. Alt dette skal man legge merke til, for at man ikke skal vandre i sorgl\u00f8shet og la det skure, slik som de r\u00e5 og ugudelige sjeler gj\u00f8r. De mener at dette ikke er noe \u00e5 ta s\u00e5 h\u00f8ytidelig. Men Han er en Gud som ikke lar det v\u00e6re uhevnet at en vender seg bort fra Ham. Hans vrede varer helt til fjerde ledd, helt til de alle sammen er fullstendig utryddet. Derfor vil Han fryktes og ikke foraktes.<\/p>\n

Dette har Han ogs\u00e5 lagt for dagen gjennom hele historien. Vi ser det i den mengde av begivenheter som Skriften viser oss, og den daglige erfaring l\u00e6rer oss det samme. Helt fra begynnelsen har Han utryddet alt avguderi, og p\u00e5 grunn av avguderiet b\u00e5de hedninger og j\u00f8der. P\u00e5 samme m\u00e5te river Han ned all falsk gudstjeneste den dag i dag, s\u00e5 de som fortsetter med det, m\u00e5 g\u00e5 til grunne. Det finnes jo enn\u00e5 mange stolte, mektige og rike mennesker, som stoler fullt og fast p\u00e5 sin mammon. De bekymrer seg ikke om enten Gud er blid eller vred, og mener med sikkerhet at de kan utst\u00e5 Guds vrede. Men det vil de sannelig ikke kunne greie. F\u00f8r en venter det, vil de g\u00e5 til grunne sammen med alt det de har stolt p\u00e5. Slik har det jo g\u00e5tt med alle andre som har f\u00f8lt seg enda sikrere og sterkere.<\/p>\n

Slike h\u00e5rde halser mener at Gud ikke vet eller bryr seg noe om hva de gj\u00f8r, siden Han lar dem f\u00e5 v\u00e6re i fred. Men nettopp for disses skyld m\u00e5 Han sl\u00e5 til og straffe deres ondskap endog p\u00e5 deres barnebarn. Dette gj\u00f8r Han for at enhver skal ta eksempel av dette, s\u00e5 de ser at Gud ikke er \u00e5 sp\u00f8ke med. For det er dem Han sikter til n\u00e5r Han sier: de som hater meg, det vil si, de som fortsetter i sin ulydighet og stolthet. De vil ikke h\u00f8re p\u00e5 det en forkynner dem og preker for dem. Og hvis en refser dem, for at de kunne g\u00e5 i seg selv og bedre seg f\u00f8r straffen kommer, s\u00e5 blir de ville og gale. P\u00e5 den m\u00e5ten gj\u00f8r de seg enda mer fortjent til Guds vrede. Dette er vi hver dag vitne til med fyrster og biskoper.<\/p>\n

Men om dette er en forferdelig trussel, s\u00e5 er det meget sterkere tr\u00f8st i det l\u00f8fte Han her gir. Han lover jo at de som holder seg til Ham, kan v\u00e6re forvisset om at Han vil gj\u00f8re miskunn mot dem, ja, ikke bare mot dem, men ogs\u00e5 mot deres barn i tusen og atter tusen ledd. \u00c5 gj\u00f8re miskunn er \u00e5 over\u00f8se med goder og velgjerninger. Dette skulle vel bevege og drive oss til \u00e5 sette hele v\u00e5rt hjertes tillit til Gud. Alt godt for tid og evighet burde vi da be Ham om, siden Guds h\u00f8yeste majestet gir oss s\u00e5 store tilbud, siden Han lokker oss s\u00e5 hjertelig og gir oss s\u00e5 rike l\u00f8fter.<\/p>\n

Derfor m\u00e5 enhver ta dette alvorlig til hjerte, s\u00e5 en ikke betrakter det som menneskeord. For her gjelder det for deg enten evig velsignelse, lykke og salighet, eller evig vrede, ulykke og hjerte-ve. N\u00e5 h\u00f8rer du at Han vennlig lover deg at Han vil v\u00e6re din med alle goder, og at Han vil bevare og hjelpe deg i all n\u00f8d. Hva mer kan du da \u00f8nske deg?<\/p>\n

Feilen ligger nok dessverre i det at verden verken tror noe av dette eller holder det for Guds ord. Den ser at de som stoler p\u00e5 Gud og ikke p\u00e5 mammon, kommer i n\u00f8d og elendighet. Den ser at djevelen engster og forf\u00f8lger dem, s\u00e5 de verken f\u00e5r beholde penger, anseelse eller \u00e6re, ja snaut nok livet. P\u00e5 den annen side ser den at de som tjener mammon, har makt, anseelse, \u00e6re og gods og fullt opp av alt det verden har \u00e5 by p\u00e5. Derfor m\u00e5 vi feste oss ved disse ordene, som nettopp er stilt opp mot et slikt falskt skinn. Vi m\u00e5 v\u00e6re klar over at de ikke lyver eller bedrar, men at de er og blir sanne.<\/p>\n

Tenk deg n\u00e5 om, eller sp\u00f8r andre, og svar meg p\u00e5 dette: De som har brukt all sin omtanke og flid p\u00e5 \u00e5 skrape sammen store mengder gull og gods, hva har de til sist oppn\u00e5dd? Du vil nok finne ut at deres anstrengelser og arbeid ikke har v\u00e6rt til noen som helst nytte. Selv om de har f\u00e5tt samlet sammen store formuer, s\u00e5 er disse omsider blitt spredt og liksom blitt tatt av vinden. Selv har de alts\u00e5 aldri hatt noen glede av godset sitt, og siden er det heller ikke n\u00e5dd til arvingene i tredje ledd. Eksempler p\u00e5 dette vil du finne nok av i historien, og gamle, erfarne mennesker kan nok fortelle om mange slike tilfelle. H\u00f8r bare etter og legg godt merke til det!<\/p>\n

Saul var en stor konge, utvalgt av Gud, og en from mann. Men da han var satt p\u00e5 tronen, vendte han hjertet fra Gud og satte isteden sin lit til sin krone og makt. Derfor m\u00e5tte han g\u00e5 til grunne med alt det han hadde. Ikke engang noen av hans barn ble tilbake.<\/p>\n

David var derimot en stakkars foraktet mann, jaget og landflyktig. Han kunne ikke engang v\u00e6re sikker p\u00e5 sitt liv noe sted. Likevel skulle han unng\u00e5 Saul og bli konge. Dette ordet m\u00e5tte nemlig st\u00e5 ved makt og g\u00e5 i oppfyllelse, fordi Gud ikke kan lyve eller bedra. La bare ikke djevelen eller verden bedra deg med sitt falske skinn! Det kan vel vare en tid, men til slutt m\u00e5 det forsvinne.<\/p>\n

La oss derfor l\u00e6re det f\u00f8rste bud godt, s\u00e5 vi kan se at Gud ikke vil t\u00e5le noen formastelighet eller tillit til andre ting. Han forlanger ikke noe h\u00f8yere av oss enn at vi av hjertet skal vente alt godt av Ham. Han vil at vi skal g\u00e5 den rette vei og bruke de gaver Gud gir oss p\u00e5 samme m\u00e5te som skomakeren gj\u00f8r bruk av n\u00e5la, sylen eller tr\u00e5den, og s\u00e5 legger den bort. Vi skal v\u00e6re lik en gjest som tar inn p\u00e5 et herberge for \u00e5 f\u00e5 litt mat og en sengeplass. De timelige goder skal vi alts\u00e5 bruke for \u00e5 dekke v\u00e5re legemlige behov, hver enkelt i sin stand, etter Guds orden. Men la oss bare passe p\u00e5 at ikke noe av det blir v\u00e5r herre og avgud !<\/p>\n

Dette f\u00e5r v\u00e6re nok om det f\u00f8rste bud. Vi har m\u00e5ttet bruke mange ord p\u00e5 det, da det er det aller viktigste av budene. For – som vi f\u00f8r har sagt – der hvor hjertet st\u00e5r i det rette forholdet til Gud, og dette budet blir holdt, der g\u00e5r det liksom av seg selv med de andre budene.<\/p>\n

Neste: Det andre bud<\/a><\/p>\n

Tilbake til innholdsfortegnelsen<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Du skal ikke ha andre guder foruten meg. Det betyr: Du skal holde meg alene for din Gud. Men hva er meningen med det, og hvordan skal en forst\u00e5 det? Hva vil det si \u00e5 ha en gud, eller hva er gud? Svar: En gud er den som en skal vente seg alt godt av,<\/p>\n

Read More<\/span><\/a><\/div>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":581,"parent":575,"menu_order":3,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-586","page","type-page","status-publish","has-post-thumbnail","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/586","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=586"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/586\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":678,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/586\/revisions\/678"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/575"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/581"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=586"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}