{"id":592,"date":"2016-08-09T03:55:20","date_gmt":"2016-08-09T01:55:20","guid":{"rendered":"http:\/\/www.virkekraft.no\/?page_id=592"},"modified":"2016-08-09T09:49:24","modified_gmt":"2016-08-09T07:49:24","slug":"det-andre-bud","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.virkekraft.no\/?page_id=592","title":{"rendered":"Det andre bud"},"content":{"rendered":"

Du skal ikke misbruke Herrens, din Guds navn.<\/strong><\/h2>\n

Liksom det f\u00f8rste bud har undervist v\u00e5rt hjerte og l\u00e6rt oss \u00e5 tro p\u00e5 Gud, s\u00e5 f\u00f8rer dette budet oss utenfor hjertet og l\u00e6rer oss munnens og tungens forhold til Gud. Det f\u00f8rste som g\u00e5r ut og kommer til syne fra hjertet, er ordene. Under det f\u00f8rste bud l\u00e6rte vi \u00e5 svare p\u00e5 hva det er \u00e5 ha en gud. P\u00e5 samme m\u00e5te m\u00e5 du l\u00e6re \u00e5 forst\u00e5 og kunne gjengi meningen av dette og alle de andre budene.<\/p>\n

N\u00e5r man n\u00e5 sp\u00f8r: Hvordan forst\u00e5r du det annet bud? Eller hva vil det si \u00e5 ta Guds navn forfengelig eller misbruke det? S\u00e5 kan du svare ganske kort: \u00c5 misbruke Guds navn er \u00e5 nevne Gud Herren til bekreftelse av l\u00f8gn eller annen ugudelighet, uansett hvilken m\u00e5te det skjer p\u00e5. Dette budet forbyr alts\u00e5 at en nevner Guds navn n\u00e5r hjertet vet – eller iallfall burde vite – at saken forholder seg annerledes enn man sier med munnen. Dette hender ofte med dem som sverger i retten, idet den ene parten ofte lyver p\u00e5 den andre. For Guds navn kan ikke misbrukes verre enn til \u00e5 lyve eller bedra med. Dette er den f\u00f8rste og mest n\u00e6rliggende mening av dette budet.<\/p>\n

Av det kan enhver med letthet sl\u00e5 fast n\u00e5r og hvor ofte Guds navn blir misbrukt, selv om det ikke er mulig \u00e5 oppregne alle misbrukene. Men la oss nevne det hele kort: Misbruk av Guds navn skjer for det f\u00f8rste ved verdslig handel, i saker som ang\u00e5r penger, gods eller \u00e6re. Ofte hender det da at en sverger og avlegger falsk ed ved Guds navn eller setter sin sjel i pant, enten det n\u00e5 er offentlig for retten, p\u00e5 torget eller andre steder. S\u00e6rlig er dette meget alminnelig i ekteskapssaker, n\u00e5r to mennesker g\u00e5r bort og gir hverandre ekteskapsl\u00f8fte i hemmelighet og siden nekter det ved \u00e5 sverge.<\/p>\n

Men aller mest skjer misbruken i \u00e5ndelige saker som ang\u00e5r samvittigheten, n\u00e5r falske predikanter st\u00e5r fram og gir ut sitt l\u00f8gnaktige oppspinn for \u00e5 v\u00e6re Guds ord.<\/p>\n

Alt dette vil bare si at en vil smykke seg med Guds navn og gj\u00f8re seg ren og rettferdig med det – enten det n\u00e5 er i alminnelige verdslige saker eller i h\u00f8yviktige ting som tro og l\u00e6re. Blant l\u00f8gnerne m\u00e5 vi ogs\u00e5 regne bespotterne. Jeg sikter da ikke bare til de grove bespotterne, som uten skam eller frykt h\u00e5ner Guds navn. De er forresten kjennelige for alle og enhver, og det er ikke vi, men \u00f8vrigheten som skulle ta seg av dem. Men jeg sikter ogs\u00e5 til dem som offentlig spotter sannheten og Guds ord og gir det djevelen i vold. Dette er det ikke n\u00f8dvendig \u00e5 si noe mer om.<\/p>\n

La oss n\u00e5 l\u00e6re og alltid huske p\u00e5 hvor viktig dette budet er, s\u00e5 vi flittig kan vokte oss for allslags misbruk av det hellige navn. For det er den st\u00f8rste synd vi kan gj\u00f8re offentlig. \u00c5 lyve og bedra er jo i seg selv en stor synd. Men enda st\u00f8rre blir den n\u00e5r man vil smykke den og bekrefte den med Guds navn, for \u00e5 dekke over ondskapen. P\u00e5 den m\u00e5ten blir \u00e9n l\u00f8gn til en dobbelt, ja mangedobbelt l\u00f8gn.<\/p>\n

Gud har derfor f\u00f8yd en alvorlig trussel til dette budet, og den lyder slik: For Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn. Det vil si at straffen og hevnen ikke vil utebli. I det f\u00f8rste bud h\u00f8rte vi at Han ikke vil la det v\u00e6re uhevnet hvis en vender sitt hjerte fra Ham. Like lite vil Han t\u00e5le at en nevner Hans navn for \u00e5 smykke l\u00f8gner. Men dette er dessverre et alminnelig onde i verden. Sv\u00e6rt f\u00e5 er det som ikke bruker Guds navn til l\u00f8gn og ondskap, ja de er like f\u00e5tallige som de som av hjertet forlater seg p\u00e5 Gud alene.<\/p>\n

Den som har gjort noe galt, vil gjerne dekke over og smykke synden sin, for at ingen skal f\u00e5 se eller vite den. En slik vakker dyd har vi alle av naturen. Ingen er s\u00e5 frekk at han vil rose seg for andre av en ondskap han har gjort seg skyldig i. Alle vil gjerne f\u00e5 gjort det i hemmelighet, f\u00f8r noen oppdager det. Hvis da en blir grepet i synd, s\u00e5 m\u00e5 Gud tre til med sitt navn for \u00e5 gj\u00f8re ondskapen from og forvandle skjenselen til \u00e6re. Det er verdens alminnelige gang, og denne avskyelighet har brutt seg inn som en syndflod over alle land. Derfor har vi ogs\u00e5 f\u00e5tt den l\u00f8nnen som vi s\u00f8ker og fortjener: pest, krig, dyrtid, brann, oversv\u00f8mmelse, vanartige hustruer, barn og tjenestefolk, og all annen elendighet. Hvor skulle ellers all denne elendigheten komme fra? Det er en stor n\u00e5de at jorden fremdeles b\u00e6rer og n\u00e6rer oss.<\/p>\n

Derfor m\u00e5 en framfor alt venne de unge alvorlig til \u00e5 holde b\u00e5de dette og de andre budene i akt og \u00e6re. N\u00e5r de overtrer dem, m\u00e5 en straks v\u00e6re etter dem med riset. Til alle tider m\u00e5 en framholde og innskjerpe Guds befaling, s\u00e5 de kan oppdras til \u00e5 lyde budene, ikke bare av frykt for straffen, men ogs\u00e5 av \u00e6rb\u00f8dighet og \u00e6refrykt for Gud.<\/p>\n

N\u00e5 forst\u00e5r du hva det er \u00e5 misbruke Guds navn. Det er alts\u00e5, for \u00e5 si det kort, enten \u00e5 bruke det til \u00e5 bekrefte l\u00f8gn og gi noe ut for det det ikke er – under Guds navn – , eller til \u00e5 banne, sverge og gj\u00f8re trolldom. Det er med andre ord \u00e5 bruke det til \u00e5 gj\u00f8re noe ondt.<\/p>\n

Du m\u00e5 dessuten ogs\u00e5 vite hvordan en bruker Guds navn p\u00e5 den rette m\u00e5ten. N\u00e5r Gud sier: Du skal ikke misbruke Guds navn, da gir Han ogs\u00e5 uttrykk for at en skal bruke det rett. Han har jo \u00e5penbart det og gitt oss det nettopp i den hensikt at vi skal bruke det og f\u00e5 nytte av det. Her er det alts\u00e5 forbudt \u00e5 bruke det hellige navn til l\u00f8gn eller annen ugudelighet. Derfor er det en selvf\u00f8lge at det p\u00e5 den annen side er befalt \u00e5 bruke det til sannhet og alt annet godt. Det gjelder for eksempel n\u00e5r en sverger sant, i de tilfelle det er n\u00f8dvendig og blir krevd. Slik er det ogs\u00e5 n\u00e5r en l\u00e6rer det som er rett, n\u00e5r en p\u00e5kaller Guds navn i n\u00f8den, n\u00e5r en priser og takker Ham i lykken osv. Alt dette er uttrykt i noen f\u00e5 ord og befalt i Salme 50,15: Kall p\u00e5 meg p\u00e5 n\u00f8dens dag; s\u00e5 vil jeg vil utfri deg, og du skal prise meg. Det er p\u00e5 den m\u00e5ten en bruker Guds navn i sannhet og til velsignelse, og da blir Hans navn helliget, som vi ber om i Faderv\u00e5r.<\/p>\n

Dette er alts\u00e5 forklaringen p\u00e5 hele dette budet. N\u00e5r en forst\u00e5r det p\u00e5 den m\u00e5ten, er det lett \u00e5 svare p\u00e5 det sp\u00f8rsm\u00e5let som har plaget mange l\u00e6rere: Hvorfor er det i evangeliet forbudt \u00e5 sverge, da b\u00e5de Kristus, Paulus og andre hellige ofte har sverget? Meningen er i korthet f\u00f8lgende: En skal ikke sverge p\u00e5 det onde, det vil si, p\u00e5 l\u00f8gn, eller n\u00e5r det er un\u00f8dvendig eller unyttig. Derimot skal en sverge n\u00e5r det tjener til det gode eller nestens forbedring. For det er en riktig og god gjerning. Ved det blir Gud prist, rett og sannhet blir bekreftet, l\u00f8gn blir gjendrevet, folk blir tilfredsstilt, lydighet blir utvist og trette blir bilagt. For da trer Gud selv imellom og skiller mellom rett og urett, mellom ondt og godt. Hvis den ene parten avlegger falsk ed, s\u00e5 har han den dommen over seg at han ikke skal unng\u00e5 straffen. Og selv om det g\u00e5r godt en lang stund, s\u00e5 skal likevel ikke noe lykkes for ham. Alt det han vinner ved sin falske ed, skal forsvinne mellom hendene p\u00e5 ham, og han skal aldri f\u00e5 nyte det med glede. Jeg har sett flere eksempler p\u00e5 slike som har brutt sitt ekteskapsl\u00f8fte, at de siden ikke har hatt noen glad dag eller stund. De har falt i den st\u00f8rste elendighet og er blitt \u00f8delagt b\u00e5de p\u00e5 legeme, sjel og gods.<\/p>\n

Jeg vil gjenta denne formaning enda en gang: Begynn i tide med advarsel og formaning, med tukt og straff for \u00e5 f\u00e5 vent barna til \u00e5 ta seg i vare for l\u00f8gn, og s\u00e6rlig for \u00e5 bruke Guds navn til \u00e5 bekrefte den med. Hvis en lar dem f\u00e5 den vanen, vil det sannelig ikke komme noe godt ut av det. Det ligger jo klart for v\u00e5re \u00f8yne, at verden er verre enn den noen gang har v\u00e6rt. Orden, lover, lydighet og troskap er forsvunnet. Isteden er det kommet frekke, ustyrlige mennesker, som det ikke nytter \u00e5 undervise eller refse. Alt dette er Guds vrede og straff for en slik gjenstridig forakt for det annet bud.<\/p>\n

P\u00e5 den annen side skal en ogs\u00e5 tilskynde dem til \u00e5 \u00e6re Guds navn og alltid bruke det n\u00e5r det er noe som tilst\u00f8ter dem. \u00c5 rope til Gud om tr\u00f8st, og vente all tr\u00f8st av Ham, det er den rette m\u00e5ten \u00e5 \u00e6re Guds navn p\u00e5. Som f\u00f8r nevnt m\u00e5 hjertet f\u00f8rst gi Gud \u00e6ren ved troen, deretter munnen ved bekjennelsen.<\/p>\n

Dette er en salig og nyttig vane og et kraftig vern mot djevelen. For han er alltid omkring oss og lurer p\u00e5 hvordan han kan f\u00f8re oss i synd og skam, elendighet og n\u00f8d. Men han t\u00e5ler ikke \u00e5 h\u00f8re at man av hjertet nevner og p\u00e5kaller Guds navn. Der hvor det skjer, holder han seg ikke lenge. Ja, det ville nok m\u00f8te oss mye skrekkelig og grusomt hvis ikke Gud oppholdt oss ved \u00e5 la oss f\u00e5 p\u00e5kalle Hans navn. Mange ganger har jeg selv fors\u00f8kt og erfart at en plutselig, stor ulykke har vendt seg og g\u00e5tt over n\u00e5r jeg har ropt p\u00e5 Ham. For \u00e5 plage djevelen, sier jeg, skulle vi alltid f\u00f8re det hellige navn i munnen, for at han ikke kan f\u00e5 gjort noen skade – hvor gjerne han enn ville.<\/p>\n

I den samme hensikt skal man ogs\u00e5 venne seg til \u00e5 overlate seg hver dag til Gud med sjel og legeme, hustru, barn, tjenere og alt hva man har, mot all n\u00f8d som kan m\u00f8te oss. Av den grunn er ogs\u00e5 b\u00f8nner f\u00f8r og etter maten og morgen- og aftenb\u00f8nner kommet i bruk. Like ens b\u00f8r en venne barna til \u00e5 gj\u00f8re korsets tegn n\u00e5r de ser eller h\u00f8rer noe forferdelig og skrekkelig, og si: Bevar oss, Herre Gud! hjelp oss, kj\u00e6re Herre Kristus! eller lignende. P\u00e5 den annen side skal barna ogs\u00e5 l\u00e6res til \u00e5 si: Gud v\u00e6re lovet og takket! det har Gud gitt meg! eller lignende, n\u00e5r de uventet f\u00e5r noe godt, hvor lite det enn er. F\u00f8r vente man jo barna til \u00e5 faste og be til St. Nikolaus eller andre helgener. Men det andre ville v\u00e6re mer behagelig og kj\u00e6rt for Gud enn noe klosterliv eller munkehellighet.<\/p>\n

P\u00e5 barnlig m\u00e5te og som en lek kunne en s\u00e5ledes oppdra barna i gudsfrykt og \u00e6rbarhet, s\u00e5 det f\u00f8rste og annet bud stadig kunne bli overholdt. Da kunne noe godt spire fram og vokse opp og b\u00e6re frukt, for da ville det vokse opp folk som hele landet kunne ha glede av. Det ville ogs\u00e5 v\u00e6re den rette m\u00e5ten \u00e5 oppdra barn p\u00e5, n\u00e5r en kunne f\u00e5 b\u00f8yd deres sinn med lyst og med det gode. For det man skal frambringe bare med ris og slag, det kommer det sjelden noe virkelig godt ut av. Og selv om en kan drive det ganske langt, s\u00e5 blir de likevel ikke snille lenger enn riset henger over hodet p\u00e5 dem.<\/p>\n

Men n\u00e5r det g\u00e5r med det gode, sl\u00e5r det rot i hjertet. Da frykter de mer for Gud enn for riset og kjeppen. Dette har jeg sagt s\u00e5 enfoldig til de unge, for at det engang kan trenge inn i dem. Siden vi preker for barn, m\u00e5 vi jo ogs\u00e5 tale barnespr\u00e5k med dem. Vi har alts\u00e5 advart mot \u00e5 misbruke Guds navn, og l\u00e6rt den rette m\u00e5ten \u00e5 bruke det p\u00e5. Denne best\u00e5r alts\u00e5 ikke bare i ord, men i liv og gjerning. Vi skulle n\u00e5 ha l\u00e6rt at Gud finner behag i at vi bruker Hans navn rett, og at Han vil bel\u00f8nne det liks\u00e5 rikelig som Han vil straffe det h\u00e5rdt hvis vi misbruker Hans navn.<\/p>\n

Neste: Det tredje bud<\/a><\/p>\n

Tilbake til innholdsfortegnelsen<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Du skal ikke misbruke Herrens, din Guds navn. Liksom det f\u00f8rste bud har undervist v\u00e5rt hjerte og l\u00e6rt oss \u00e5 tro p\u00e5 Gud, s\u00e5 f\u00f8rer dette budet oss utenfor hjertet og l\u00e6rer oss munnens og tungens forhold til Gud. Det f\u00f8rste som g\u00e5r ut og kommer til syne fra hjertet, er ordene. Under det f\u00f8rste<\/p>\n

Read More<\/span><\/a><\/div>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":581,"parent":575,"menu_order":4,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-592","page","type-page","status-publish","has-post-thumbnail","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/592","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=592"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/592\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":679,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/592\/revisions\/679"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/575"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/581"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=592"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}