{"id":594,"date":"2016-08-09T03:57:19","date_gmt":"2016-08-09T01:57:19","guid":{"rendered":"http:\/\/www.virkekraft.no\/?page_id=594"},"modified":"2016-08-09T09:50:28","modified_gmt":"2016-08-09T07:50:28","slug":"det-tredje-bud","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.virkekraft.no\/?page_id=594","title":{"rendered":"Det tredje bud"},"content":{"rendered":"

Ta hviledagen i akt s\u00e5 du holder den hellig.<\/strong><\/h2>\n

Hviledagen har f\u00e5tt navn etter det hebraiske ordet “sabbat”, som egentlig betyr \u00e5 hvile, det vil si \u00e5 avholde seg fra arbeid. I det gamle testamente har Gud utvalgt og bestemt den sjuende dag til hviledag. Han har gitt befaling om at den skal holdes hellig framfor alle andre dager. Med hensyn til denne ytre hvile er budet gitt bare til j\u00f8dene. De skulle avholde seg og hvile fra grovt arbeid, s\u00e5 b\u00e5de mennesker og kveg kunne styrke seg og ikke bli utmattet av stadig arbeid. Men i sin villfarelse sn\u00f8rte j\u00f8dene det altfor trangt og misbrukte det grovt. For dette budets skyld lastet de Kristus, og kunne ikke t\u00e5le at Han gjorde slike gjerninger som de selv gjorde p\u00e5 hviledagen. Vi ser evangeliet berette om dette. De oppf\u00f8rte seg alts\u00e5 akkurat som om dette budet skulle v\u00e6re oppfylt med det at en avholdt seg fra ytre gjerninger. Men dette var jo ikke meningen med budet. Meningen var at en skulle helligholde helgen eller hviledagen, som vi siden skal f\u00e5 h\u00f8re.<\/p>\n

Derfor gjelder dette budet etter sin ytre betydning ikke oss kristne. For det er jo en helt utvortes ting og er bundet til s\u00e6regne forhold, personer, tider og steder, liksom andre bestemmelser i det gamle testamente. I slike ting er vi ved Kristus frigjort fra all tvang.<\/p>\n

La oss n\u00e5 finne ut for de enfoldige den kristne mening av det som Gud krever av oss i det tredje bud. Vi m\u00e5 da f\u00f8rst merke oss at vi ikke holder hviledag for de kloke og h\u00f8yt opplyste kristnes skyld. De trenger nemlig ingen hviledag. Den f\u00f8rste grunnen til at vi holder hviledag er derimot det legemlige behov, som naturen l\u00e6rer og krever. Den alminnelige mann, tjeneren og tjenestepiken, som passer sitt arbeid hele uken igjennom, trenger nemlig \u00e9n dag til hvile og forfriskning.<\/p>\n

Den andre grunnen – og det er den viktigste – er at en p\u00e5 en slik hviledag kan f\u00e5 tid og anledning til \u00e5 overv\u00e6re gudstjenesten. Dette har man jo ikke anledning til annet enn p\u00e5 hviledagen. Da kommer en sammen for \u00e5 h\u00f8re og behandle Guds ord, og for \u00e5 love Gud og synge og be.<\/p>\n

Men dette er ikke – som hos j\u00f8dene – bundet slik til tiden at det nettopp m\u00e5 skje p\u00e5 den eller den bestemte dagen. Ingen dag er i seg selv bedre enn en annen. Men dette er noe som egentlig skulle skje hver eneste dag. Men da den store masse er forhindret fra \u00e5 komme hver dag, m\u00e5 en velge i det minste \u00e9n dag i uken til dette. Og fra de eldste tider har s\u00f8ndagen v\u00e6rt bestemt til dette bruk. Derfor skal en ogs\u00e5 holde fast ved den, for at det kan foreg\u00e5 i fellesskap og orden. Ved en un\u00f8dvendig forandring i dette ville en bare skape forvirring.<\/p>\n

Den enfoldige meningen av dette budet blir da: Siden en holder hviledager, skal en bruke slike dager til \u00e5 l\u00e6re Guds ord. Det embetet som egentlig h\u00f8rer hjemme p\u00e5 denne dagen, er derfor prekeembetet, av hensyn til ungdommen og den alminnelige mann. Men hvilen m\u00e5 ikke drives s\u00e5 langt at en mener det er forbudt \u00e5 gj\u00f8re annet forefallende arbeid som en ikke kan unng\u00e5.<\/p>\n

N\u00e5r man sp\u00f8r hva ordene: Ta hviledagen i akt s\u00e5 du holder den hellig, betyr, s\u00e5 kan du derfor svare: \u00c5 helligholde hviledagen betyr s\u00e5 meget som \u00e5 holde den hellig. Men hva er det \u00e5 holde den hellig? Det er ikke noe annet enn \u00e5 beflitte seg p\u00e5 hellige ord og gjerninger og et hellig liv. Dagen i seg selv trenger nemlig ikke \u00e5 bli helliggjort. Den er i seg selv skapt hellig. Men Gud vil at den skal v\u00e6re hellig for deg. Den blir alts\u00e5 hellig eller vanhellig for deg, etter som du foretar deg hellige eller vanhellige ting p\u00e5 den dagen.<\/p>\n

Men hvordan g\u00e5r en slik helligholdelse for seg? Det skjer ikke ved at en setter seg i ovnskroken og lar alt grovt arbeid ligge. Ikke heller skjer det ved at en setter en krans p\u00e5 hodet og tar p\u00e5 seg de beste kl\u00e6rne. Nei, det skjer som sagt ved at en tar for seg Guds ord og \u00f8ver seg i det.<\/p>\n

Egentlig skal vi kristne holde slik hviledag hver dag. Vi skal alltid foreta oss bare hellige ting, det vil si, vi skal daglig bruke Guds ord og b\u00e6re det i hjertet og p\u00e5 leppene. Men, som sagt, vi er jo ikke alltid fri for arbeid. Derfor m\u00e5 vi bruke noen timer i uken for ungdommen eller i det minste \u00e9n dag for hele menigheten til \u00e5 drive bare med Guds ord. S\u00e6rlig skulle vi da innprente de ti bud, troens artikler og Faderv\u00e5r, s\u00e5 vi p\u00e5 den m\u00e5ten kunne innrette hele v\u00e5rt liv og v\u00e5r livsf\u00f8rsel etter Guds ord. Hver gang en \u00f8ver seg p\u00e5 dette, holdes det en rett hviledag. Men n\u00e5r dette ikke blir \u00f8vd, da skal det heller ikke kalles noen kristen hviledag. \u00c5 hvile og g\u00e5 ledig greier de vantroende ogs\u00e5 godt. Og i kirkene st\u00e5r hver dag den store svermen av katolske geistlige og synger, men de helligholder ikke noen hviledag med det. Feilen er at de verken l\u00e6rer eller preker Guds ord, men l\u00e6rer og lever stikk imot det.<\/p>\n

Guds ord er helligdommen over alle helligdommer. Ja, det er den eneste helligdommen som vi kristne kjenner og har. For selv om vi hadde hatt alle helgeners ben eller deres hellige og innvidde kl\u00e6r i en haug, s\u00e5 ville det ikke hjelpe oss det aller minste. Det er alt sammen d\u00f8de ting, som ikke kan helliggj\u00f8re noen. Derimot er Guds ord den skatten som gj\u00f8r alle ting hellige. Det er ved Guds ord alle helgenene ogs\u00e5 er blitt hellige. N\u00e5r en n\u00e5 sysler med Guds ord, preker, h\u00f8rer, leser eller overveier det, s\u00e5 blir person, dag og gjerning hellig ved det. Men det skjer ikke for den ytre gjernings skyld, men for Ordets skyld, for det gj\u00f8r oss alle hellige. Derfor sier jeg alltid at hele v\u00e5rt liv og v\u00e5r gjerning m\u00e5 g\u00e5 for seg i Guds ord, hvis det skal v\u00e6re behagelig eller hellig for Gud. N\u00e5r dette skjer, da kommer dette budet rett til sin kraft og oppfyllelse.<\/p>\n

P\u00e5 den annen side er alt det som foreg\u00e5r uten Guds ord, vanhellig for Gud. Gjerningen kan se s\u00e5 god og glimrende ut som den vil, og det hjelper heller ikke noe om en pyntet den med bare hellige ting. Slik er det med de selvgjorte munkeordener. De kjenner ikke Guds ord, men streber etter hellighet ved sine gjerninger.<\/p>\n

Legg derfor merke til at kraften og betydningen av dette budet ikke best\u00e5r i \u00e5 hvile, men i \u00e5 helligholde. Denne dagen f\u00e5r alts\u00e5 en s\u00e6rlig hellig \u00f8velse. Andre arbeider og gj\u00f8rem\u00e5l kalles ikke egentlig hellige \u00f8velser, hvis ikke mennesket p\u00e5 forh\u00e5nd er hellig. Men her m\u00e5 det foreg\u00e5 en gjerning som gj\u00f8r mennesket hellig, og det skjer som sagt bare ved Guds ord. I den hensikt har man bestemt sted, tid, personer og hele den ytre gudstjeneste, for at Guds ord kan bli brukt flittig ogs\u00e5 offentlig.<\/p>\n

Guds ord er alts\u00e5 s\u00e5 viktig at en ikke kan helligholde noen hviledag uten det. Derfor b\u00f8r en vite at Gud vil ha dette bud overholdt strengt. F\u00f8lgelig vil Han ogs\u00e5 straffe alle dem som forakter Hans ord og ikke vil h\u00f8re eller l\u00e6re det, s\u00e6rlig p\u00e5 den tid som er bestemt til det.<\/p>\n

Derfor er det ikke bare de som \u00e5penbart misbruker og vanhelliger hviledagen, som synder mot dette budet. Det er alts\u00e5 ikke bare slike som av gjerrighet eller lettsindighet fors\u00f8mmer \u00e5 h\u00f8re Guds ord, eller ligger i vertshusene og er gale og fulle som svin. Nei, det gjelder ogs\u00e5 alle dem som h\u00f8rer p\u00e5 Guds ord akkurat som p\u00e5 annet prat, og g\u00e5r til prekenen og ut igjen rett og slett av vane. N\u00e5r \u00e5ret er omme, kan de akkurat like meget som de kunne \u00e5ret f\u00f8r. Hittil har man ment at man hadde helligholdt hviledagen rett n\u00e5r man hadde h\u00f8rt en messe eller en opplesning av evangeliet om s\u00f8ndagen, selv om ingen hadde spurt etter Guds ord eller l\u00e6rt det. N\u00e5 har vi Guds ord, men vi avskaffer ikke denne misbruken. Vi lar presten preke for oss og formane oss, men vi h\u00f8rer p\u00e5 det uten alvor og oppmerksomhet.<\/p>\n

Derfor m\u00e5 du vite at det ikke bare gjelder om \u00e5 h\u00f8re, men det skal ogs\u00e5 l\u00e6res og beholdes. Tenk ikke at du kan gj\u00f8re med det som du vil, eller at det ikke er s\u00e6rlig viktig. Husk p\u00e5 at det er Guds befaling, og at Han vil kreve deg til regnskap for hvordan du har h\u00f8rt, l\u00e6rt og \u00e6ret Hans ord.<\/p>\n

P\u00e5 samme m\u00e5te skal ogs\u00e5 de kresne \u00e5nder refses, de som er mette og kjede av Guds ord n\u00e5r de har h\u00f8rt en preken eller to, som om de kan det godt nok selv og ikke lenger beh\u00f8ver noen l\u00e6rer. Dette er nettopp en synd som hittil er blitt regnet blant d\u00f8dssyndene. Den kalles p\u00e5 gresk “akedia”, som betyr lathet og metthet. Det er en farlig og fordervelig plage, som djevelen forhekser og bedrar mange hjerter med. Hensikten hans er at han vil overrumple oss og i hemmelighet ta fra oss Guds ord igjen.<\/p>\n

La dette v\u00e6re deg sagt: Selv om du kunne Guds ord s\u00e5 godt som det lar seg gj\u00f8re, og var en mester i alle ting, s\u00e5 er du likevel under djevelens makt hver eneste dag. Han hviler verken dag eller natt, for at han kan lure seg inn p\u00e5 deg og vekke vantro og onde tanker i hjertet ditt mot de foreg\u00e5ende og de andre Guds bud. Derfor m\u00e5 du alltid ha Guds ord i hjertet, i munnen og for \u00f8ret. Men der hvor hjertet st\u00e5r ledig og Ordet ikke lyder, der bryter han seg inn, og ulykken er ute f\u00f8r en merker det. Men der hvor Guds ord blir betraktet, h\u00f8rt og behandlet med alvor, der har det den virkning at det ikke blir uten frukt. Der vil det oppvekke ny forstand, lyst og andakt, og der renser det hjerte og tanker. For Guds ord er ikke kraftl\u00f8se og d\u00f8de, men virksomme og levende ord. Og selv om det ikke var noen annen nytte og n\u00f8dvendighet som drev oss til \u00e5 bruke Guds ord, s\u00e5 skulle det v\u00e6re tilskyndelse nok \u00e5 vite at dette ordet driver djevelen p\u00e5 flukt, og at vi oppfyller dette budet ved det. Det liker Gud bedre enn alle hykkelske gjerninger, om de ser aldri s\u00e5 vakre ut.<\/p>\n

Hittil har vi behandlet de tre f\u00f8rste budene, som handler om v\u00e5rt forhold til Gud. I det f\u00f8rste bud h\u00f8rte vi at vi skal stole p\u00e5 Ham av hele v\u00e5rt hjerte, og frykte og elske Ham hele v\u00e5rt liv. I det annet h\u00f8rte vi at vi ikke skal misbruke Hans hellige navn til l\u00f8gn eller noen ond gjerning, men bruke det til Guds pris og v\u00e5r nestes og v\u00e5r egen nytte og salighet. I det tredje bud l\u00e6rte vi at vi skal bruke hviledagen til \u00e5 \u00f8ve oss flittig i Guds ord, s\u00e5 alle v\u00e5re gjerninger og v\u00e5rt liv blir innrettet etter det. N\u00e5 f\u00f8lger de andre sju budene, som handler om forholdet til v\u00e5r neste. Det f\u00f8rste og h\u00f8yeste av de budene er dette: Hedre din far og din mor.<\/p>\n

Neste: Det fjerde bud<\/a><\/p>\n

Tilbake til innholdsfortegnelsen<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Ta hviledagen i akt s\u00e5 du holder den hellig. Hviledagen har f\u00e5tt navn etter det hebraiske ordet “sabbat”, som egentlig betyr \u00e5 hvile, det vil si \u00e5 avholde seg fra arbeid. I det gamle testamente har Gud utvalgt og bestemt den sjuende dag til hviledag. Han har gitt befaling om at den skal holdes hellig<\/p>\n

Read More<\/span><\/a><\/div>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":581,"parent":575,"menu_order":5,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-594","page","type-page","status-publish","has-post-thumbnail","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/594","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=594"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/594\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":681,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/594\/revisions\/681"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/575"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/581"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=594"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}