{"id":596,"date":"2016-08-09T03:59:23","date_gmt":"2016-08-09T01:59:23","guid":{"rendered":"http:\/\/www.virkekraft.no\/?page_id=596"},"modified":"2016-08-09T09:51:29","modified_gmt":"2016-08-09T07:51:29","slug":"det-fjerde-bud","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.virkekraft.no\/?page_id=596","title":{"rendered":"Det fjerde bud"},"content":{"rendered":"

Hedre din far og din mor.<\/strong><\/h2>\n

Dette fars – og morskallet har Gud prist framfor alle andre kall og stender som er under Ham. Han har nemlig ikke bare befalt at en skal elske foreldrene sine, men ogs\u00e5 hedre dem. Mot br\u00f8dre, s\u00f8stre og andre medmennesker i sin alminnelighet befaler Han ikke noe h\u00f8yere enn at en skal elske dem. Han setter alts\u00e5 far og mor i en s\u00e6rklasse framfor alle andre personer p\u00e5 jorden og stiller dem ved siden av seg selv. \u00c5 hedre er nemlig noe meget h\u00f8yere enn \u00e5 elske. For det \u00e5 hedre omfatter ikke bare kj\u00e6rlighet, men ogs\u00e5 en lydighet, ydmykhet og \u00e6rb\u00f8dighet, som mot en skjult majestet. Han krever heller ikke bare at en skal tiltale dem med vennlighet og \u00e6refrykt, men aller mest at en b\u00e5de av hjertet og i sin ytre oppf\u00f8rsel viser at en holder dem i h\u00f8y \u00e6re og anser dem som de \u00f8verste nest etter Gud. For den som en skal \u00e6re av hjertet, den m\u00e5 en sannelig akte for h\u00f8y og stor.<\/p>\n

Derfor m\u00e5 en l\u00e6re de unge til \u00e5 anse foreldrene sine i Guds sted. De m\u00e5 ha det klart for seg at selv om foreldrene er uverdige, fattige, svakelige og mangelfulle, s\u00e5 er de likevel far og mor, gitt av Gud. De skal ikke bli fratatt denne \u00e6re p\u00e5 grunn av sin ytre stilling eller enkelte feil. Derfor skal en ikke se p\u00e5 hvem personen er, men p\u00e5 Guds vilje, som skaper og ordner det slik. Ellers er vi riktignok for Guds \u00f8yne alle like, men mellom oss m\u00e5 det v\u00e6re en slik ulikhet og ordensforskjell. Derfor har Gud befalt at den skal opprettholdes, s\u00e5 du alts\u00e5 m\u00e5 adlyde meg, som din far, og jeg m\u00e5 ha makten.<\/p>\n

L\u00e6r n\u00e5 for det f\u00f8rste hva det er \u00e5 \u00e6re foreldrene sine, som dette budet krever. Det betyr alts\u00e5 at en framfor alt skal holde dem i akt og \u00e6re, som den h\u00f8yeste skatt p\u00e5 jorden. Videre m\u00e5 en ogs\u00e5 i ord oppf\u00f8re seg pent mot dem, ikke snakke us\u00f8mmelig til dem, heller ikke trette med dem, men tie stille og la dem ha rett – selv om de skulle g\u00e5 for langt. Dessuten m\u00e5 en ogs\u00e5 vise dem slik \u00e6re i gjerning, det er, med legeme og gods, at en tjener, hjelper og fors\u00f8rger dem n\u00e5r de er gamle, syke, svakelige eller fattige. Og det er heller ikke nok med at en gjerne vil vise slik hjelpsomhet, men en m\u00e5 gj\u00f8re det med ydmykhet og \u00e6rb\u00f8dighet, som om det var gjort for Gud. For den som vet hvordan han skal anse dem i sitt hjerte, han vil ikke la dem lide n\u00f8d eller sult. Han vil sette dem over eller ved siden av seg selv og dele det han har, med dem.<\/p>\n

For det annet skal du legge merke til hvor stor, god og hellig gjerning som her blir p\u00e5lagt barna. Men denne gjerningen blir dessverre helt foraktet og sl\u00e5tt hen i v\u00e6r og vind, s\u00e5 ingen husker p\u00e5 at Gud har befalt det og at det er en hellig og guddommelig tale og l\u00e6re. For hvis man hadde holdt den for det, s\u00e5 hadde enhver kunnet trekke den slutning at de som levde etter disse ordene, ogs\u00e5 m\u00e5tte v\u00e6re hellige mennesker. Da hadde man ikke beh\u00f8vd \u00e5 innrette noe klosterliv eller munkeordener, men ethvert barn hadde holdt seg til dette budet og hadde kunnet si i sin samvittighet for Gud: Skal jeg gj\u00f8re gode og hellige gjerninger, s\u00e5 vet jeg ikke noe bedre enn \u00e5 vise all \u00e6re og lydighet mot foreldrene mine, for det har Gud selv befalt. Det som Gud befaler, m\u00e5 jo v\u00e6re av meget st\u00f8rre verdi enn alt det vi selv kan tenke ut. Og siden det ikke finnes noen st\u00f8rre eller bedre l\u00e6rer enn Gud, s\u00e5 kan det sannelig heller ikke finnes noen bedre l\u00e6re enn den Han gir. N\u00e5 l\u00e6rer Han jo rikelig hva en skal gj\u00f8re for \u00e5 \u00f8ve rette og gode gjerninger. Og ved at Han befaler det, viser Han at Han liker dem godt. N\u00e5r det da er Gud som befaler dette og ikke vet \u00e5 stille opp noen bedre gjerninger, s\u00e5 vil jeg aldri kunne gj\u00f8re det bedre.<\/p>\n

Dette hadde v\u00e6rt den riktige m\u00e5ten \u00e5 undervise og oppdra et fromt barn p\u00e5. Da hadde man beholdt det hjemme i lydighet og til tjeneste for foreldrene, s\u00e5 de hadde kunnet glede seg over det. Men slik har man ikke villet akte p\u00e5 Guds bud. Det har man latt ligge eller sprunget over, s\u00e5 barna ikke har kunnet overveie det. Isteden har de gapt etter det som vi har funnet opp, uten \u00e5 sp\u00f8rre om Guds vilje.<\/p>\n

La oss derfor engang for Guds skyld l\u00e6re at de unge f\u00f8rst og fremst skal se p\u00e5 dette budet n\u00e5r de vil tjene Gud med rette og gode gjerninger. De m\u00e5 da vende seg bort fra alle andre ting og gj\u00f8re det som er kj\u00e6rt for far og mor eller andre som st\u00e5r i foreldrenes sted. Det barnet som vet og gj\u00f8r dette, har for det f\u00f8rste en stor tr\u00f8st i hjertet. I motsetning til alle som er flittige i sine selvvalgte gjerninger, kan det barnet rose seg og si: Den gjerningen liker min Gud i himmelen godt, det vet jeg helt sikkert. Det er den tr\u00f8sten et lydig barn har. Og la da alle de andre med sine mange store, sure og tunge gjerninger komme fram og rose seg. Da skal vi f\u00e5 se om de kan framf\u00f8re en eneste gjerning som er st\u00f8rre og mer verdt enn lydighet mot far og mor. Denne lydigheten har Gud innstiftet og befalt \u00e5 v\u00e6re den h\u00f8yeste nest etter lydighet mot sin majestet. N\u00e5r Guds ord og vilje blir \u00f8vd og utrettet, skal alts\u00e5 ikke noe gjelde mer enn foreldrenes vilje og ord. Men det m\u00e5 alltid v\u00e6re slik at ogs\u00e5 den er underlagt lydighet mot Gud og ikke strider mot de foreg\u00e5ende bud.<\/p>\n

Derfor skal du av hjertet v\u00e6re glad, og takke Gud for at Han har utvalgt deg og gjort deg verdig til \u00e5 gj\u00f8re en gjerning som er s\u00e5 dyrebar og behagelig for Ham. Hold den for stor og dyrebar, selv om den blir sett p\u00e5 som den aller minste og mest foraktelige. Gjerningen er ikke stor for v\u00e5r verdighets skyld, men fordi den er innbefattet i det klenodie og den helligdom som heter Guds ord og befaling. Hvor mange penger skulle ikke alle karteusere, munker og nonner gi for at de med alt sitt \u00e5ndelige vesen kunne bringe Gud en eneste gjerning som var gjort etter Hans bud! Hvor mye skulle de ikke gi for at de med et glad hjerte kunne si for Hans \u00f8yne: N\u00e5 vet jeg at denne gjerning er behagelig for deg. Hvordan vil det g\u00e5 med de stakkars elendige mennesker n\u00e5r de skal st\u00e5 med spott og skam for Gud og verden like overfor et lite barn som har levd etter dette budet, og m\u00e5 bekjenne at de med hele sitt levnet aldri har v\u00e6rt verdige til \u00e5 rekke barnet et glass vann! De har jo v\u00e6rt s\u00e5 djevelsk forvendte at de har tr\u00e5dt Guds bud under f\u00f8tter. Derfor er det ogs\u00e5 til pass for dem at de har plaget seg med selvoppfunne gjerninger til ingen nytte, og at de n\u00e5 f\u00e5r skam og skade til l\u00f8nn.<\/p>\n

N\u00e5r en n\u00e5 g\u00e5r til sitt arbeid og gj\u00f8r det en er befalt, kan en med rette si: Se, dette er bedre enn all karteuseres hellighet, selv om de faster seg til d\u00f8de og ber p\u00e5 sin kn\u00e6r uten stans. Skulle ikke dette f\u00e5 et hjerte til \u00e5 hoppe og smelte av glede? I dette budet har du nemlig et p\u00e5litelig ord og et guddommelig vitnesbyrd om at Han har p\u00e5budt dette at en er lydig i sitt kall. Munkenes egne gjerninger har Han derimot ikke befalt med et eneste ord. Men verdens ulykke og s\u00f8rgelige blindhet er at ingen tror dette. I den grad har djevelen forhekset oss med falsk hellighet og egne gjerningers skinn.<\/p>\n

Derfor ville jeg gjerne, sier jeg enda en gang, at man \u00e5pnet \u00f8yne og \u00f8rer og tok dette til hjerte, s\u00e5 vi ikke p\u00e5 ny skulle bli f\u00f8rt bort fra Guds rene ord til djevelens l\u00f8gn og oppspinn. Da ville ogs\u00e5 foreldrene kunne ha mer glede, kj\u00e6rlighet, vennlighet og enighet i hjemmene sine, og barna kunne da virkelig vinne foreldrenes hjerter. Men hvis de p\u00e5 den annen side er uskikkelige og ikke gj\u00f8r det de skal f\u00f8r en bruker kjeppen p\u00e5 dem, s\u00e5 fort\u00f8rner de b\u00e5de Gud og foreldrene sine. Da tar de fra seg selv denne skatt og glede i samvittigheten, og samler seg allslags ulykke. Derfor g\u00e5r det s\u00e5 galt i verden i v\u00e5re dager. Alle klager over at b\u00e5de unge og gamle er ville og ustyrlige, at de ikke har noen frykt eller skam, at de ikke gj\u00f8r noe uten at de blir drevet med slag. Og vender en ryggen til dem, gj\u00f8r de meget mindre enn det de skal gj\u00f8re. Derfor m\u00e5 ogs\u00e5 Gud straffe dem, s\u00e5 de kommer i allslags n\u00f8d og elendighet. I alminnelighet kan heller ikke foreldrene noe selv. Den ene d\u00e5ren l\u00e6rer den andre. Slik som de har levd, slik lever barna etter dem.<\/p>\n

Dette skal v\u00e6re det f\u00f8rste og st\u00f8rste som skal drive oss til \u00e5 holde dette budet. Og hvis vi da ikke hadde noen far eller mor, skulle vi \u00f8nske at Gud ville stille fram for oss tre og stein, som vi kunne kalle far og mor. Men n\u00e5r Han n\u00e5 har gitt oss levende foreldre, skulle vi ikke da meget mer glede oss over \u00e5 kunne f\u00e5 vise \u00e6re og lydighet mot dem? Vi vet jo at det er til behag for den h\u00f8ye majestet og alle engler, og til ergrelse for alle djevler. Vi vet ogs\u00e5 at det er den h\u00f8yeste gjerning en kan gj\u00f8re, nest etter den h\u00f8ye gudstjeneste som de foreg\u00e5ende bud handler om. \u00c5 gi almisse eller gj\u00f8re noen annen gjerning mot nesten er ikke \u00e5 ligne med denne. For Gud har satt foreldrestanden \u00f8verst, ja, Han har satt den i stedet for seg p\u00e5 jorden. Denne Guds vilje og velbehag skulle v\u00e6re grunn og tilskyndelse nok til at vi gj\u00f8r det vi kan med villighet og lyst.<\/p>\n

Dessuten er vi jo ogs\u00e5 for verden skyldige til \u00e5 v\u00e6re takknemlige for alle de velgjerninger og alt det gode som vi f\u00e5r av foreldrene v\u00e5re. Men ogs\u00e5 i dette har djevelen f\u00e5tt herred\u00f8mmet i verden, s\u00e5 barna glemmer foreldrene sine, liksom vi alle glemmer Gud. Ingen tenker p\u00e5 hvordan Gud n\u00e6rer, bevarer og beskytter oss og gir oss s\u00e5 meget godt til legeme og sjel. Og s\u00e6rlig n\u00e5r en ond tid m\u00f8ter oss, knurrer vi i vrede og ut\u00e5lmodighet. Da har vi plutselig glemt alt det gode vi har f\u00e5tt i v\u00e5r livstid. Akkurat p\u00e5 samme m\u00e5ten gj\u00f8r vi mot foreldrene v\u00e5re. Det er ikke noe barn som tenker over og erkjenner dette uten at den Hellig \u00c5nd virker det.<\/p>\n

Gud vet godt hvor forvent verden er, og derfor minner og driver Han den ved bud, for at alle skal tenke over hva foreldrene har gjort for dem. Da vil de finne ut at de kan takke foreldrene sine for legeme og liv, og at de ogs\u00e5 er blitt ern\u00e6rt og oppdradd av dem. Ellers ville de omkommet i sin egen s\u00f8le hundre ganger. Derfor er det riktig det som gamle og vise folk har sagt: Deo, parentibus et magistris non potest satis grati\u00e6 rependi, det er: Gud, foreldre og l\u00e6rere kan en aldri f\u00e5 takket eller gjengjeldt nok. – Den som betrakter og overveier det, han vil vel vise all \u00e6re mot foreldrene sine uten \u00e5 bli drevet til det. Han vil nok b\u00e6re dem p\u00e5 hendene, og huske p\u00e5 at det er ved dem Gud har gjort alt godt mot ham.<\/p>\n

En annen viktig grunn som skal drive oss enda mer til \u00e5 holde dette budet, er at Gud f\u00f8yer til et legemlig l\u00f8fte: Han sier: s\u00e5 dine dager m\u00e5 bli mange, og det m\u00e5 g\u00e5 deg vel i det landet Herren din Gud gir deg.<\/p>\n

Legg her merke til hvor alvorlig Gud mener det med dette budet. Han gir ikke bare til kjenne at det er behagelig for Ham, og at Han har lyst og glede av det. Men Han sier ogs\u00e5 at det skal bringe oss lykke og bli til beste for oss, s\u00e5 vi skal f\u00e5 et rolig og behagelig liv med alt godt. Derfor priser apostelen Paulus dette budet og sier: Det er det f\u00f8rste av budene som det er knyttet l\u00f8fte til – for at det m\u00e5 g\u00e5 deg godt, og du m\u00e5 leve lenge i landet (Ef. 6,2). Riktignok har ogs\u00e5 de andre budene sitt l\u00f8fte innesluttet i seg. Men s\u00e5 tydelig og uttrykkelig er det ikke f\u00f8yd til ved noen av dem.<\/p>\n

Frukten og l\u00f8nnen er alts\u00e5 at den som holder dette budet, skal ha gode dager, lykke og velferd. P\u00e5 den annen side ser vi ogs\u00e5 straffen for den som er ulydig. Han skal omkomme s\u00e5 meget f\u00f8r, og ikke f\u00e5 noen glede av livet. For n\u00e5r Skriften taler om \u00e5 leve lenge, mener den ikke bare \u00e5 komme h\u00f8yt opp i \u00e5rene. Den mener ogs\u00e5 \u00e5 ha alt det som h\u00f8rer til et langt liv, som sunnhet, hustru og barn, n\u00e6ring, fred, godt styre osv. Uten disse godene kan livet ikke nytes med glede og heller ikke oppn\u00e5 noen lengde. Vil du n\u00e5 ikke adlyde far og mor og la deg oppdra av dem, s\u00e5 adlyd \u00f8vrigheten. Adlyder du ikke den, s\u00e5 adlyd d\u00f8den. Den skal nok f\u00e5 bukt med deg. Gud vil ha ett av to. Hvis du adlyder Ham og tjener dine foreldre i kj\u00e6rlighet, vil Han rikelig gjengjelde deg med alt godt. Hvis du derimot setter deg opp mot Ham, vil Han sende b\u00e5de \u00f8vrigheten og d\u00f8den p\u00e5 deg.<\/p>\n

Hva er grunnen til at det er s\u00e5 mange forbrytere, som m\u00e5 henges, halshogges eller radbrekkes? Kommer det ikke av ulydighet, at de alts\u00e5 ikke lot seg oppdra med det gode? N\u00e5r da Gud m\u00e5 straffe dem, g\u00e5r det s\u00e5 vidt med dem at det er et ulykkelig og hjerteskj\u00e6rende syn.<\/p>\n

For det er sv\u00e6rt sjelden at slike ryggesl\u00f8se mennesker d\u00f8r en alminnelig eller naturlig d\u00f8d.<\/p>\n

De fromme og lydige har derimot den velsignelse at de lever lenge i fred og ro, og ser sine barnebarn i tredje og fjerde ledd.<\/p>\n

Vi erfarer ogs\u00e5 at hvor det er gode, gamle slekter som st\u00e5r seg godt og har mange barn, der kommer det av at noen er blitt ordentlig oppdradd og har rettet seg etter foreldrene sine. P\u00e5 den annen side st\u00e5r det skrevet om de ugudelige: La hans etterkommere bli utryddet, la deres navn bli utslettet i neste slektledd (Salme 109,13). Legg derfor godt merke til hvor stor en ting lydigheten er for Gud. Han setter den s\u00e5 h\u00f8yt, Han liker den s\u00e5 godt, og Han bel\u00f8nner den s\u00e5 rikelig. Derimot bruker Han strenge straffer p\u00e5 dem som handler mot denne lydigheten.<\/p>\n

Alt dette sier jeg for at en kan innskjerpe det grundig for de unge. For det er ingen som tror hvor n\u00f8dvendig dette budet er. Hittil under paved\u00f8mmet er det ikke blitt aktet p\u00e5 eller l\u00e6rt. Det er enkle og lette ord, mener alle. Derfor kan de dem fra f\u00f8r. Derfor farer en forbi dette budet og gaper etter andre ting. Imidlertid ser og tror en ikke at en fort\u00f8rner Gud i h\u00f8yeste grad n\u00e5r en ikke bryr seg om det. Heller ikke tror en at en gj\u00f8r s\u00e5 herlige og velbehagelige gjerninger n\u00e5r en f\u00f8lger dette budet.<\/p>\n

Under dette budet m\u00e5 vi ogs\u00e5 tale om allslags lydighet mot overordnede, som har \u00e5 befale og regjere. All myndighet g\u00e5r ut fra foreldrenes myndighet. Hvis en far ikke greier \u00e5 oppdra barnet sitt alene, s\u00e5 f\u00e5r han en skolel\u00e6rer til \u00e5 undervise det. Hvis faren er for svak, tar han vennene eller naboene sine til hjelp. Hvis han ligger for d\u00f8den, overlater han myndigheten og makten til andre, som blir satt til det. Like ens m\u00e5 han ogs\u00e5 ha tjenere og tjenestepiker under seg, til \u00e5 stelle i huset. Alle som kalles herrer, er alts\u00e5 i foreldrenes sted, og av dem f\u00e5r de myndighet til \u00e5 styre. Skriften bruker betegnelsen fedre p\u00e5 alle dem som i en overordnet stilling utf\u00f8rer farsembetet og m\u00e5 ha et faderlig hjerte mot sine underordnede. Fra gammel tid har romerne og andre hedninger kalt herrene og fruene i huset for patres et matres familias, det er, husfedre og husm\u00f8dre. S\u00e5ledes har de ogs\u00e5 kalt sine fyrster og konger for patres patri\u00e6, det er, landets fedre. Her har hedningene gjort stor skam p\u00e5 oss som vil v\u00e6re kristne, fordi ikke vi ogs\u00e5 kaller dem slik eller iallfall holder og \u00e6rer dem for det.<\/p>\n

De pliktene som et barn har mot far og mor, de samme pliktene har ogs\u00e5 alle de som tjener i huset. Derfor skal tjenere og piker se til at de ikke bare er lydige mot sine herrer og fruer, men at de ogs\u00e5 \u00e6rer dem som sine egne fedre og m\u00f8dre. De m\u00e5 ogs\u00e5 gj\u00f8re alt det de vet at herrene og fruene vil de skal gj\u00f8re. Dette m\u00e5 ikke skje av tvang og uvillighet, men med lyst og glede. Grunnen til alt dette er den vi nevnte ovenfor, nemlig at det er Guds befaling og at det er velbehagelig for Ham framfor alle andre gjerninger. Derfor skulle de endog betale for at de kunne f\u00e5 herrer og fruer, s\u00e5 de kunne ha en s\u00e5 glad samvittighet og vite hvordan de skulle gj\u00f8re rette og gylne gjerninger. Hittil har dette v\u00e6rt glemt og foraktet, mens folk isteden har l\u00f8pt i kloster, til valfarter og avlat etter djevelens vilje – til skade for seg selv og med ond samvittighet.<\/p>\n

Kunne man n\u00e5 f\u00e5 overbevist de stakkars menneskene om dette, s\u00e5 ville en tjenestepike hoppe og springe av glede, og love og takke Gud. Ved omhyggelig arbeid – som ellers bare skaffer henne kost og l\u00f8nn – ville hun f\u00e5 en skatt som alle de s\u00e5kalte hellige ikke har. N\u00e5r du gj\u00f8r din daglige gjerning i huset, er det bedre enn alle munkers hellighet og strenge liv. Er det ikke herlig at du kan vite og si det? Dessuten har du f\u00e5tt det l\u00f8ftet at det skal bli til lykke og velsignelse for deg. Kan du da v\u00e6re mer salig eller leve mer hellig – hva gjerningene ang\u00e5r? For Gud er det nemlig bare troen som gj\u00f8r deg hellig. Den tjener Ham, men gjerningene tjener menneskene. Da har du alt godt, beskyttelse og bevarelse av Herren. Da har du en glad samvittighet og en n\u00e5dig Gud, som vil betale deg det med hundre foll. Du er da virkelig en stor mann, n\u00e5r du bare er from og lydig. Men er du ikke det, da f\u00e5r du for det f\u00f8rste ikke annet enn vrede og un\u00e5de av Gud. Du f\u00e5r ikke noen fred i hjertet, og plager og ulykker vil m\u00f8te deg.<\/p>\n

Den som ikke vil la seg bevege og gj\u00f8re from av dette, han overlater vi til \u00f8vrigheten og d\u00f8den. Enhver som vil ta imot r\u00e5d, m\u00e5 derfor tenke over at Gud ikke er \u00e5 sp\u00f8ke med. Du m\u00e5 vite at Gud taler med deg og krever lydighet av deg. Hvis du adlyder Ham, s\u00e5 er du Hans kj\u00e6re barn. Men forakter du det, s\u00e5 f\u00e5r du skam, elendighet og hjertekval til l\u00f8nn.<\/p>\n

Det samme m\u00e5 ogs\u00e5 sies om lydighet mot den verdslige \u00f8vrighet. Som nevnt h\u00f8rer den helt og holdent til fedrestanden og har det aller videste omfang. For her er det ikke snakk om en far for noen f\u00e5, men en far for s\u00e5 mange mennesker som den har borgere og unders\u00e5tter under seg. Gjennom \u00f8vrigheten gir og bevarer Gud n\u00e6ring, hus og hjem, beskyttelse og sikkerhet for oss – akkurat som gjennom foreldrene v\u00e5re. Siden den da med \u00e6re b\u00e6rer et slikt navn og en slik tittel, som sin h\u00f8yeste pris, s\u00e5 er vi ogs\u00e5 pliktige til \u00e5 \u00e6re og akte den som den mest dyrebare skatt og klenodie p\u00e5 jorden.<\/p>\n

Den som n\u00e5 er lydig og tjenestvillig og gjerne gj\u00f8r alt det som han kan f\u00e5 \u00e6ret \u00f8vrigheten med, han skal vite at han gj\u00f8r Gud til behag og f\u00e5r glede og lykke til l\u00f8nn. Men hvis han derimot ikke vil gj\u00f8re det med kj\u00e6rlighet, men viser forakt, gjenstridighet eller ustyrlighet overfor \u00f8vrigheten, s\u00e5 skal han vite at han ikke har noen n\u00e5de eller velsignelse. Mener han \u00e5 vinne en daler med det, vil han p\u00e5 et annet sted tape ti ganger s\u00e5 meget, eller falle i hendene p\u00e5 \u00f8vrigheten, omkomme ved krig, pest eller dyrtid. Han vil nok heller ikke oppleve noen glede av barna sine, men vil lide skade, urett og vold fra tjenestefolk, naboer, fremmede og tyranner. Da vil han f\u00e5 den l\u00f8nnen som han s\u00f8ker, og som han ogs\u00e5 fortjener.<\/p>\n

Om vi engang ville la oss overbevise om at slike gjerninger er s\u00e5 behagelige for Gud og blir s\u00e5 rikelig bel\u00f8nnet! Da ville vi bli ubeskrivelig lykkelige, og da ville vi ha det som hjertet v\u00e5rt \u00f8nsker. Men fordi man viser en fullstendig forakt for Guds ord og bud, som om en eller annen sladderhank hadde talt det, s\u00e5 la oss f\u00e5 se om du er den mann som kan st\u00e5 deg mot Ham! Hvor vanskelig vil det v\u00e6re for Ham \u00e5 betale deg igjen? Derfor ville du nok leve bedre med Guds n\u00e5de, fred og lykke, enn med un\u00e5de og ulykke. Hva mener du er \u00e5rsaken til at verden er s\u00e5 full av trol\u00f8shet, skjensel, elendighet og mord for tiden? Kan det v\u00e6re noen annen grunn enn den at enhver vil v\u00e6re sin egen herre og fri for alt som heter \u00f8vrighet, ikke b\u00f8ye seg for noen andre, men gj\u00f8re alt det han selv har lyst til? Derfor bruker Gud den ene bedrageren til \u00e5 straffe den andre med. Hvis du alts\u00e5 bedrar eller forakter din herre, s\u00e5 kommer en annen som gj\u00f8r likedan med deg. Ja, du m\u00e5 i huset ditt utst\u00e5 ti ganger s\u00e5 meget av kone, barn og tjenestefolk.<\/p>\n

Det er nok s\u00e5 at vi f\u00f8ler v\u00e5r ulykke og knurrer og klager over trol\u00f8shet, vold og urett. Men vi vil ikke se at vi selv er ulydige og har fortjent straff, men ikke blir noe bedre av det. Vi vil ikke ha n\u00e5de og lykke. Derfor er det vel rett og rimelig at ulykken kommer over oss uten noen barmhjertighet. Men siden Gud enn\u00e5 lar oss beholde s\u00e5 meget godt, m\u00e5 det vel fremdeles finnes noen fromme mennesker p\u00e5 jorden. For vi fortjente ikke engang \u00e5 f\u00e5 beholde s\u00e5 meget som en krone i huset eller et grasstr\u00e5 p\u00e5 marken.<\/p>\n

Jeg har m\u00e5ttet bruke mange ord for \u00e5 f\u00e5 innprentet dette. Det var da \u00e5 h\u00e5pe at i det minste noen f\u00e5 kunne ta det til hjerte, s\u00e5 vi kunne bli kvitt den blindheten og elendigheten som vi er sunket s\u00e5 dypt i. Da f\u00f8rst kan vi f\u00e5 den rette erkjennelse av Guds ord og vilje, og ta det til hjerte med sant alvor. Det ville da l\u00e6re oss hvordan vi kunne f\u00e5 nok av glede, lykke og salighet b\u00e5de i tid og evighet.<\/p>\n

I dette budet blir det alts\u00e5 stilt fram for oss to slags fedre. Vi har kj\u00f8delige fedre, og de som er fedre p\u00e5 grunn av sitt embete eller den omsorg de har for hus og land. Dessuten har vi ogs\u00e5 \u00e5ndelige fedre. Jeg mener da ikke slike som under paved\u00f8mmet, som riktignok kalte seg fedre, men ikke utf\u00f8rte noe faderlig embete. \u00c5ndelige fedre er ingen andre enn de som ved Guds ord regjerer og leder oss. Paulus roser seg s\u00e5ledes av \u00e5 v\u00e6re en far, n\u00e5r han sier: Jeg har avlet dere i Kristus Jesus ved evangeliet (1.Kor. 4,15). Siden de n\u00e5 er fedre, s\u00e5 har de ogs\u00e5 krav p\u00e5 \u00e6re, og det framfor alle andre. Men her ytes den aller minst. For verden \u00e6rer dem p\u00e5 den m\u00e5ten at en jager dem ut av landet og ikke unner dem s\u00e5 meget som et stykke br\u00f8d. Kort sagt, de m\u00e5 v\u00e6re utskudd i verden, som avskum for alle, som Paulus sier (1.Kor. 4,13).<\/p>\n

Men de som vil kalles kristne, er skyldige for Gud til \u00e5 vise dobbelt \u00e6re mot dem som pleier deres sjeler. De er pliktige til \u00e5 gj\u00f8re godt mot dem og fors\u00f8rge dem. Da vil Gud ogs\u00e5 gi dem nok, s\u00e5 de ikke skal lide noen n\u00f8d. Det er n\u00f8dvendig at dette blir ettertrykkelig innskjerpet for folk. Men slike plikter kvier og krymper alle seg for. Vi er bekymret for at vi skal sulte i hjel. N\u00e5 kan vi ikke engang f\u00f8 \u00e9n rettskaffen prest, mens vi f\u00f8r har f\u00f8dd ti fr\u00e5tsere. Derfor har vi fortjent at Gud tar fra oss sitt ord og sin velsignelse, og igjen lar l\u00f8gnpredikanter oppst\u00e5, som f\u00f8rer oss til djevelen og dessuten suger b\u00e5de svette og blod av oss.<\/p>\n

De som derimot har Guds vilje og bud for \u00f8ye, har det l\u00f8ftet at de skal f\u00e5 rikelig igjen alt det de ofrer p\u00e5 sine \u00e5ndelige og legemlige fedre og gj\u00f8r til deres \u00e6re. De skal ikke f\u00e5 det igjen p\u00e5 den m\u00e5ten at de skal ha br\u00f8d, kl\u00e6r og penger et \u00e5r eller to. Nei, de skal f\u00e5 et langt liv, n\u00e6ring og fred, og i evighet skal de v\u00e6re rike og salige. Gj\u00f8r derfor det du er pliktig til, og la Gud s\u00f8rge for \u00e5 ern\u00e6re deg og skaffe deg det du trenger. N\u00e5r Han har lovt det og enn\u00e5 aldri har l\u00f8yet, s\u00e5 vil Han heller ikke lyve mot deg.<\/p>\n

Dette skulle vel lokke oss og f\u00e5 hjertet v\u00e5rt til \u00e5 smelte av lyst og kj\u00e6rlighet til dem som vi skal \u00e6re. Vi skulle da oppl\u00f8fte hendene v\u00e5re og i glede takke Gud, som har gitt oss slike l\u00f8fter. For slike l\u00f8fter skulle vi gjerne l\u00f8pe til verdens ende etter. Selv om hele verden slo seg sammen, maktet den ikke \u00e5 legge en time til v\u00e5rt liv eller gi oss et korn av jorden. Men Gud b\u00e5de kan og vil gi deg alle ting til overflod etter ditt hjertes lyst. Den som forkaster dette og sl\u00e5r det bort, han er ikke verdig til \u00e5 h\u00f8re et ord fra Gud. Det er n\u00e5 til overflod sagt til alle dem som h\u00f8rer inn under dette budet.<\/p>\n

Samtidig vil vi ogs\u00e5 l\u00e6re foreldrene og andre som har f\u00e5tt et embete, hvordan de skal forholde seg mot dem de er satt til \u00e5 styre over. Dette er rikelig befalt p\u00e5 mange steder i Skriften, selv om det ikke uttrykkelig st\u00e5r i de ti bud. Gud vil ogs\u00e5 at det skal bli tatt med nettopp under dette budet, hvor Han taler om far og mor. For Han vil ikke ha onde mennesker eller tyranner til dette embetet. Han gir dem ikke heller \u00e6ren, det vil si makt og rett til \u00e5 styre, i den hensikt at de skal la seg tilbe. Foreldrene skal huske p\u00e5 at de selv er under lydighet mot Gud, og at de framfor alt skal ta seg av kallet sitt i oppriktighet og troskap. De skal alts\u00e5 ikke bare ern\u00e6re og fors\u00f8rge sine barn, tjenere og unders\u00e5tter legemlig, men de skal aller mest oppdra dem til Guds pris og \u00e6re. Tenk derfor ikke at dette er overlatt til ditt eget forgodtbefinnende, men at Gud har befalt og p\u00e5lagt det strengt. Og Ham skal du ogs\u00e5 gj\u00f8re regnskap for.<\/p>\n

Ogs\u00e5 her st\u00f8ter vi p\u00e5 den store plage at ingen legger merke til eller gir akt p\u00e5 Guds befaling. Vi lever som om Gud gav oss barn for at vi skulle ha dem til lyst og tidsfordriv. Og vi lever som om Han gav oss tjenere for at vi bare skulle bruke dem til arbeid, akkurat som ei ku eller et esel. Og unders\u00e5ttene mener vi at vi kan behandle etter v\u00e5rt behag. Vi lar alts\u00e5 b\u00e5de barn, tjenere og unders\u00e5tter greie seg selv, som om det ikke vedkom oss hva de l\u00e6rer eller hvordan de lever. Ingen vil innse at det er den h\u00f8yeste Majestets befaling, og at Han krever at det blir fulgt; i motsatt fall vil Han straffe det. Ingen vil heller innse at det er s\u00e5 n\u00f8dvendig at man tar seg alvorlig av ungdommen. For hvis vi vil ha flinke og dyktige folk b\u00e5de til det verdslige og \u00e5ndelige regimente, m\u00e5 vi sannelig ikke spare p\u00e5 flid, m\u00f8ye eller omkostninger p\u00e5 barna v\u00e5re for \u00e5 l\u00e6re og oppdra dem til \u00e5 tjene Gud og v\u00e6re nyttige i verden. Vi m\u00e5 da ikke bare tenke p\u00e5 hvordan vi kan samle penger og gods til dem. Gud kan vel ern\u00e6re dem og gj\u00f8re dem rike uten oss. Det ser vi ogs\u00e5 hver dag at Han gj\u00f8r. Men Han har gitt oss barn for at vi skal oppdra og regjere dem etter Hans vilje. Ellers hadde Han ikke noe som helst bruk for far og mor. Derfor skal enhver vite at Han – under tap av den guddommelige n\u00e5de – er pliktig til framfor alt \u00e5 oppdra barna sine til gudsfrykt og kunnskap om Gud, og dessuten – hvis de har anlegg for det – ogs\u00e5 \u00e5 la dem l\u00e6re og studere noe, s\u00e5 de kan brukes til noe som er n\u00f8dvendig.<\/p>\n

Hvis man n\u00e5 gjorde dette, ville Gud ogs\u00e5 velsigne oss rikelig. Han ville da gi oss n\u00e5de til \u00e5 oppdra mennesker som kunne v\u00e6re med \u00e5 forbedre land og folk. Sikkert ville Han ogs\u00e5 gi oss gode og veloppdragne borgere, og tuktige og huslige kvinner, som igjen kunne oppdra fromme barn og tjenestefolk.<\/p>\n

Tenk over hvilken d\u00f8delig skade du gj\u00f8r hvis du fors\u00f8mmer dette og ikke gj\u00f8r hva du kan for at barnet ditt skal f\u00e5 en nyttig og kristen oppdragelse! Dessuten bringer du synd og vrede over deg selv, og s\u00e5ledes gj\u00f8r du deg fortjent til helvede for dine egne barn – selv om du er aldri s\u00e5 from og hellig ellers. Fordi dette blir foraktet, straffer Gud verden s\u00e5 fryktelig at vi verken har tukt, regimente eller fred. Dette er noe vi alle klager over, men vi ser ikke at det er v\u00e5r egen skyld. Fordi vi har oppdradd dem slik, derfor har vi ogs\u00e5 f\u00e5tt uskikkelige og ulydige barn og unders\u00e5tter. – Dette f\u00e5r v\u00e6re nok til formaning. \u00c5 utlegge dette noe grundigere er det ikke tid til her.<\/p>\n

Neste: Det femte bud<\/a><\/p>\n

Tilbake til innholdsfortegnelsen<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Hedre din far og din mor. Dette fars – og morskallet har Gud prist framfor alle andre kall og stender som er under Ham. Han har nemlig ikke bare befalt at en skal elske foreldrene sine, men ogs\u00e5 hedre dem. Mot br\u00f8dre, s\u00f8stre og andre medmennesker i sin alminnelighet befaler Han ikke noe h\u00f8yere enn<\/p>\n

Read More<\/span><\/a><\/div>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":581,"parent":575,"menu_order":6,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-596","page","type-page","status-publish","has-post-thumbnail","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/596","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=596"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/596\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":683,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/596\/revisions\/683"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/575"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/581"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=596"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}