{"id":599,"date":"2016-08-09T04:04:11","date_gmt":"2016-08-09T02:04:11","guid":{"rendered":"http:\/\/www.virkekraft.no\/?page_id=599"},"modified":"2016-08-09T09:52:22","modified_gmt":"2016-08-09T07:52:22","slug":"det-femte-bud","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.virkekraft.no\/?page_id=599","title":{"rendered":"Det femte bud"},"content":{"rendered":"

Du skal ikke sl\u00e5 i hjel.<\/strong><\/h2>\n

Vi har n\u00e5 tilstrekkelig behandlet b\u00e5de det \u00e5ndelige og det verdslige regimente, alts\u00e5 b\u00e5de Guds og v\u00e5re foreldres herred\u00f8mme over oss og v\u00e5r lydighet mot dem. N\u00e5 forlater vi huset v\u00e5rt og g\u00e5r ut mellom naboene v\u00e5re, for \u00e5 l\u00e6re hvordan vi skal leve innbyrdes, og hvordan hver skal forholde seg mot sin neste. Derfor omfatter dette budet ikke Gud eller \u00f8vrigheten, og budet opphever heller ikke den makten de har til \u00e5 sl\u00e5 i hjel. Gud har nemlig overdradd sin rett til \u00e5 straffe forbrytere, til \u00f8vrigheten i foreldrenes sted. I gamle dager m\u00e5tte foreldrene selv v\u00e6re dommere over barna sine og d\u00f8mme dem til d\u00f8den, som vi kan lese hos Moses. Men det som blir forbudt i dette budet det gjelder forholdet mellom likemenn, og alts\u00e5 ikke \u00f8vrigheten.<\/p>\n

Dette budet er jo ganske lett og blir ofte utlagt. Hvert \u00e5r h\u00f8rer man det i evangeliet (Matt. 5), hvor Kristus selv utlegger det. Han sammenfatter det i noen f\u00e5 ord og sier at man ikke skal sl\u00e5 i hjel, verken med h\u00e5nd, hjerte, munn, tegn, miner eller hjelp og r\u00e5d. Her blir det alts\u00e5 forbudt for enhver \u00e5 bli vred, unntagen for dem som sitter i Guds sted, alts\u00e5 foreldre og \u00f8vrighet, som vi f\u00f8r har sagt. Gud og de som har et guddommelig kall, har rett til \u00e5 bli vrede, til \u00e5 refse og straffe, nettopp for deres skyld som overtrer dette og andre bud.<\/p>\n

Grunnen til at Gud har funnet det n\u00f8dvendig \u00e5 gi dette budet, er at Han vet godt hvor ond verden er, og hvor mange farer det er i dette livet. Derfor har Han satt dette budet mellom gode og onde mennesker. Liksom en blir fristet p\u00e5 mange m\u00e5ter mot alle budene, s\u00e5ledes ogs\u00e5 her. Vi m\u00e5 jo leve blant mange mennesker som tilf\u00f8yer oss vondt, og det gir oss anledning til \u00e5 n\u00e6re et fiendtlig sinn mot dem.<\/p>\n

Naboen din f\u00e5r for eksempel se at du har bedre hus og g\u00e5rd, mer gods og st\u00f8rre lykke av Gud enn han. Dette gj\u00f8r at han blir ergerlig, og s\u00e5 begynner han \u00e5 misunne deg og snakke vondt om deg.<\/p>\n

S\u00e5ledes kan du ved djevelens tillokkelse f\u00e5 mange fiender, som ikke unner deg noe godt, verken legemlig eller \u00e5ndelig. N\u00e5r man n\u00e5 ser disse, vil hjertet v\u00e5rt p\u00e5 sin side rase og bl\u00f8 og hevne seg. Av dette oppst\u00e5r gjerne banning og slagsm\u00e5l, og dette f\u00f8rer igjen til ulykke og mord. Men her kommer Gud oss i forkj\u00f8pet som en vennlig far. Han legger seg imellom og vil gj\u00f8re slutt p\u00e5 tretten, for at det ikke skal resultere i en ulykke eller at den ene \u00f8delegger den andre. For \u00e5 si det kort: Han vil befri og beskytte enhver mot en annens ugjerning og vold. Han vil alts\u00e5 stille dette budet omkring v\u00e5r neste som en ringmur, en festning og et fristed, s\u00e5 han ikke skal bli tilf\u00f8yd noe vondt eller noen skade p\u00e5 legemet.<\/p>\n

Dette budet g\u00e5r alts\u00e5 ut p\u00e5 at ingen skal forgripe seg p\u00e5 sin neste for noe galt han m\u00e5tte ha gjort, selv om nesten h\u00f8ylig hadde fortjent det. For der hvor det er forbud mot mord, der er det ogs\u00e5 forbud mot alle \u00e5rsaker som kan f\u00f8re til mord. For det er mange som ikke akkurat sl\u00e5r i hjel, men likevel forbanner en annen og \u00f8nsker s\u00e5 meget vondt over ham at han ikke ville kunne l\u00f8pe langt med det hvis han skulle ha det rundt halsen. Men dette er noe som henger ved enhver etter naturen. Det er jo en alminnelig synd at den ene ikke vil t\u00e5le noe av den andre. Derfor vil Gud rykke opp selve roten eller begynnelsen til hjertets forbitrelse mot nesten. Han vil venne oss til \u00e5 ha dette budet for \u00f8ye og speile oss i det bestandig, s\u00e5 vi ser til hva Guds vilje er. Da vil vi overlate den urett som vi lider, i Hans h\u00e5nd, idet vi av hjertet stoler p\u00e5 Ham og p\u00e5kaller Hans navn. Da kan vi ogs\u00e5 la fiendene v\u00e5re rase og bli vrede og gj\u00f8re hva de kan. P\u00e5 denne m\u00e5ten skal et menneske l\u00e6re \u00e5 stille sin vrede og b\u00e6re et t\u00e5lmodig og mildt hjerte, spesielt mot dem som gir ham grunn til \u00e5 bli vred, alts\u00e5 mot fiendene sine.<\/p>\n

Hovedtingen ved hele dette budet er at man s\u00e5 tydelig som mulig forklarer for de enfoldige hva det menes med uttrykket: ikke sl\u00e5 i hjel. Det betyr for det f\u00f8rste at en ikke skal tilf\u00f8ye en annen noe vondt, n\u00e6rmest med h\u00e5nden eller i gjerning. Videre m\u00e5 en ikke bruke tungen til \u00e5 si eller r\u00e5de til noe vondt. Ikke heller m\u00e5 en benytte eller tillate noe middel eller noen framgangsm\u00e5te som kan forn\u00e6rme noen. Endelig m\u00e5 hjertet heller ikke v\u00e6re fiendtligsinnet eller av vrede og hat \u00f8nske vondt over noen. S\u00e5 vel legeme som sjel m\u00e5 alts\u00e5 v\u00e6re uten skyld mot alle, og da s\u00e6rlig mot dem som \u00f8nsker eller tilf\u00f8yer deg noe vondt. For \u00e5 gj\u00f8re vondt mot den som \u00f8nsker og beviser deg godt, det er ikke menneskelig, men djevelsk.<\/p>\n

For det annet er det ikke bare den som gj\u00f8r noe vondt mot sin neste, som overtrer dette budet. Nei, det gjelder ogs\u00e5 den som kan gj\u00f8re noe godt mot ham, som kan forebygge, avverge og hindre at han blir p\u00e5f\u00f8rt noe vondt eller noen skade p\u00e5 legemet, og ikke gj\u00f8r det. Hvis du n\u00e5 kunne gi en naken kl\u00e6r, men isteden lar ham g\u00e5, s\u00e5 har du latt ham fryse i hjel. Hvis du ser en som sulter, uten \u00e5 gi ham mat, s\u00e5 lar du ham d\u00f8 av sult. Og hvis du ser en uskyldig som blir d\u00f8mt til d\u00f8den eller kommer i lignende n\u00f8d, og du ikke redder ham om det st\u00e5r i din makt, s\u00e5 har du drept ham. Og det vil heller ikke hjelpe deg at du sier du ikke har hjulpet til med r\u00e5d og d\u00e5d. For du har unnlatt \u00e5 yte ham den hjelp som kunne reddet livet hans.<\/p>\n

Med rette setter Gud navnet mordere p\u00e5 alle dem som ikke vil r\u00e5de eller hjelpe en som er i n\u00f8d og fare for legeme og liv. Over dem vil Han forkynne en skrekkelig dom p\u00e5 den ytterste dag, som Kristus selv forutsier. Han vil da si: Jeg var sulten, og dere gav meg ikke mat. Jeg var t\u00f8rst, og dere gav meg ikke \u00e5 drikke. Jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg. Jeg var naken, og dere kledde meg ikke. Jeg var syk og i fengsel, og dere s\u00e5 ikke til meg (Matt. 25,42-43). Det er: Dere ville vel ha latt meg og mine d\u00f8 av sult, t\u00f8rst og kulde, s\u00f8nderrives av ville dyr, r\u00e5tne bort i fengsel og omkomme i n\u00f8d. Er dette noe annet enn at de blir utskjelt for mordere og blodhunder? For selv om de ikke har beg\u00e5tt noe mord i gjerning, s\u00e5 har de dog latt ham omkomme i ulykken, uten \u00e5 hjelpe det de kunne.<\/p>\n

Det er akkurat det samme som at jeg s\u00e5 en drive hjelpel\u00f8st omkring p\u00e5 havet eller falle i ilden, og jeg kunne rekke ham h\u00e5nden og redde ham ut, men ikke gjorde det. Kunne jeg da vente annet enn at hele verden skulle betrakte meg som en morder og ugjerningsmann? Det er derfor Guds uttrykkelige mening at vi ikke skal la noe vondt komme over noe menneske, men tvert imot bevise alt godt og all kj\u00e6rlighet mot dem. Som sagt sikter Han her egentlig til v\u00e5r opptreden mot v\u00e5re fiender. For det \u00e5 gj\u00f8re godt mot vennene sine, det er en ubetydelig dyd, som hedningene ogs\u00e5 har, som Kristus sier (Matt. 5).<\/p>\n

Her har vi n\u00e5 igjen Guds ord. Ved det vil Han lokke og drive oss til \u00e5 gj\u00f8re gode, h\u00f8ye og verdifulle gjerninger, som mildhet og t\u00e5lmodighet. Han vil, kort sagt, f\u00e5 oss til \u00e5 vise kj\u00e6rlighet og velgj\u00f8renhet mot v\u00e5re fiender. Han vil alltid minne oss om at vi skal tenke tilbake p\u00e5 det f\u00f8rste bud, at Han er v\u00e5r Gud, det er, at Han vil hjelpe, beskytte og bevare oss. Ved det vil Han dempe den lysten vi har til \u00e5 hevne oss selv.<\/p>\n

Dette skulle vi innskjerpe og innprente til stadighet, s\u00e5 ville vi f\u00e5 hendene fulle med \u00e5 gj\u00f8re gode gjerninger. Men dette er nok ingen preken for munkene. Den ville gj\u00f8re for stort avbrekk i munkestanden. Den ville nok g\u00e5 karteusernes hellighet for n\u00e6r. Man ville vel bli beskyldt for \u00e5 forby gode gjerninger og gj\u00f8re klostrene tomme. For p\u00e5 denne m\u00e5ten ville nemlig den alminnelige kristenstand gjelde like mye, ja langt mer enn munkestanden. Enhver ville da kunne se hvordan de narrer og forf\u00f8rer verden med et falskt og hykkelsk skinn av hellighet, mens de sl\u00e5r dette og andre bud bort i v\u00e6r og vind og holder dem for un\u00f8dvendige, som om det ikke var befalinger, men bare r\u00e5d. Samtidig har de uforskammet rost og utropt sitt hykleri og sine gjerninger for \u00e5 v\u00e6re det mest fullkomne liv. Det har de gjort for \u00e5 kunne f\u00f8re et godt og makelig liv uten kors og t\u00e5lmodighet. Dette er jo ogs\u00e5 grunnen til at de har l\u00f8pt i kloster, at de ikke vil t\u00e5le noe av noen eller gj\u00f8re godt mot noen. Men du skal vite at det vi nevnte ovenfor, er de rette hellige og guddommelige gjerninger, som Gud og alle englene gleder seg over. Imot disse er all menneskelig hellighet ikke annet enn stank og s\u00f8le, og den fortjener heller ikke annet enn vrede og ford\u00f8mmelse.<\/p>\n

Neste: Det sjette bud<\/a><\/p>\n

Tilbake til innholdsfortegnelsen<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Du skal ikke sl\u00e5 i hjel. Vi har n\u00e5 tilstrekkelig behandlet b\u00e5de det \u00e5ndelige og det verdslige regimente, alts\u00e5 b\u00e5de Guds og v\u00e5re foreldres herred\u00f8mme over oss og v\u00e5r lydighet mot dem. N\u00e5 forlater vi huset v\u00e5rt og g\u00e5r ut mellom naboene v\u00e5re, for \u00e5 l\u00e6re hvordan vi skal leve innbyrdes, og hvordan hver skal<\/p>\n

Read More<\/span><\/a><\/div>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":581,"parent":575,"menu_order":7,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-599","page","type-page","status-publish","has-post-thumbnail","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/599","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=599"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/599\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":685,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/599\/revisions\/685"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/575"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/581"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=599"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}