{"id":605,"date":"2016-08-09T04:13:09","date_gmt":"2016-08-09T02:13:09","guid":{"rendered":"http:\/\/www.virkekraft.no\/?page_id=605"},"modified":"2016-08-09T09:54:19","modified_gmt":"2016-08-09T07:54:19","slug":"det-sjuende-bud","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.virkekraft.no\/?page_id=605","title":{"rendered":"Det sjuende bud"},"content":{"rendered":"

Du skal ikke stjele.<\/strong><\/h2>\n

Nest etter din egen person og din ektefelle er timelig gods det n\u00e6rmeste. Det vil Gud ogs\u00e5 ha beskyttet, og Han befaler derfor at ingen m\u00e5 tilvende seg noe av det nesten har. \u00c5 stjele betyr nemlig ikke noe annet enn \u00e5 tilvende seg en annens gods uten rett. Dette innbefatter da ogs\u00e5 allslags fordel som en p\u00e5 nestens bekostning kan ha i handel. Denne lasten er n\u00e5 utbredt overalt, men den blir s\u00e5 lite aktet p\u00e5 og lagt merke til at det g\u00e5r over alle grenser. Hvis en skulle henge opp i galgen alle dem som er tyver, men ikke vil kalles det, s\u00e5 skulle verden snart bli tom, og det skulle bli mangel b\u00e5de p\u00e5 b\u00f8dler og galger. For det er som sagt ikke bare det \u00e5 t\u00f8mme nestens kister og lommer, som er tyveri. Nei, man stjeler ogs\u00e5 n\u00e5r man g\u00e5r nestens eiendom for n\u00e6r p\u00e5 torget, i butikken, vin – og \u00f8lkjellere, verksteder, kort sagt, overalt hvor det foreg\u00e5r handel og vandel og man gir eller tar imot penger for varer eller arbeid.<\/p>\n

For \u00e5 gj\u00f8re dette klart for den alminnelige mann, s\u00e5 han kan se hvor fromme vi er, skal vi nevne noen eksempler: La oss tenke oss at en tjener eller tjenestepike ikke er samvittighetsfull i huset, men isteden gj\u00f8r skade eller lar det skje noen skade som hun kunne ha forhindret. Eller kanskje hun vanskj\u00f8tter eller fors\u00f8mmer herskapets eiendeler av dovenskap, likegyldighet eller ondskap, for \u00e5 trosse og ergre den herren og fruen hun er ansatt hos. Her taler jeg nemlig ikke om det som skjer ved uhell, uten overlegg. Men der hvor slikt skjer av vond vilje, der kan du i \u00e5rets l\u00f8p frata herskapet ditt mange kroner. Hvis det var en annen som hadde tatt fra noen en slik sum, hadde han m\u00e5ttet ende sitt liv i galgen. Men du t\u00f8r enn\u00e5 v\u00e6re overmodig og pukke p\u00e5 at du ikke har stj\u00e5let, og ingen t\u00f8r heller kalle deg en tyv.<\/p>\n

Det samme er tilfelle med slike h\u00e5ndverkere og arbeidere som bare f\u00f8lger sitt eget trossige hode og ikke vet hvordan de skal f\u00e5 fl\u00e5dd folk nok, og likevel er dovne og gj\u00f8r d\u00e5rlig arbeid. Disse er mye verre enn de som egentlig kalles tyver, for dem kan en f\u00e5 satt bak l\u00e5s og lukke. Hvis en f\u00e5r grepet dem, kan en behandle dem slik at de ikke gj\u00f8r noe s\u00e5nt mer. Men disse kan ingen f\u00e5 passet seg for. Det er heller ikke noen som t\u00f8r vise en sur mine mot dem eller beskylde dem for noe tyveri. Da ville en ti ganger heller finne seg i \u00e5 tape noen penger. For de som er de f\u00f8rste til \u00e5 bedra meg her, det er naboene mine, de gode vennene mine, tjenerne mine, de som jeg venter meg bare godt av.<\/p>\n

Slikt tyveri som dette er ogs\u00e5 i full gang p\u00e5 torget og i annen handel. Der bedrar den ene offentlig den andre med falske varer, falskt m\u00e5l, vekt eller mynt. Der snyter han sine kunder med behendige og fine knep og smarte triks. Der lokker han dem til \u00e5 kj\u00f8pe, og besv\u00e6rer, fl\u00e5r og plager dem av hjertens lyst. Ja, hvem kan greie \u00e5 finne ut eller regne opp alt s\u00e5nt? Sant tyveri er, kort sagt, det mest alminnelige h\u00e5ndverk, og slike tyver utgj\u00f8r det st\u00f8rste laug p\u00e5 jorden. Og hvis vi betrakter verden – gjennom alle stender – s\u00e5 er den ikke noe annet enn en uhyre og vid stall, full av store tyver.<\/p>\n

Ja, en skulle vel tie stille om de sm\u00e5, enkelte tyver, hvis en skulle angripe de store, mektige erketyver, som herrer og fyrster gj\u00f8r selskap med. De plyndrer daglig ikke en by eller to, men hele landet. Ja, hva skulle det bli av overhodet og den \u00f8verste beskytter for alle tyver, nemlig den hellige stol i Rom med hele sitt f\u00f8lge, som har tilvendt seg hele verdens gods ved tyveri, og sitter med det den dag i dag?<\/p>\n

I verden foreg\u00e5r det slik at den som kan stjele og r\u00f8ve offentlig, han g\u00e5r fri og blir ikke straffet, men han vil tvert imot bli \u00e6ret. Imens m\u00e5 de sm\u00e5, hemmelige tyvene som engang har forgrepet seg, b\u00e6re skammen og straffen, for at de store kan beholde sitt gode navn og rykte. Men de skal vite at nettopp de er de st\u00f8rste tyvene for Gud, og Han vil ogs\u00e5 straffe dem etter fortjeneste.<\/p>\n

Dette budet er alts\u00e5 meget omfangsrikt, som vi n\u00e5 har sett. Det er derfor n\u00f8dvendig at det blir ettertrykkelig framholdt og forklart for den store massen, s\u00e5 en ikke lar dem g\u00e5 s\u00e5 frie og sikre. Det er n\u00f8dvendig at en alltid stiller Guds vrede for \u00f8ynene p\u00e5 dem og innprenter den. Og dette m\u00e5 vi preke – ikke for de kristne – men aller mest for skurker og bedragere, skj\u00f8nt det vel var rimelig at dommeren, fangevokteren eller b\u00f8ddelen skulle preke for slike. Derfor m\u00e5 enhver vite at han – under trussel om Guds un\u00e5de – ikke bare m\u00e5 la v\u00e6re \u00e5 skade sin neste, ta fra ham noen fordel eller vise falskhet eller ondskap i handel og vandel. Nei, han m\u00e5 ogs\u00e5 i troskap bevare hans gods og fremme og vareta hans nytte, is\u00e6r hvis han f\u00e5r l\u00f8nn og kost for det.<\/p>\n

Den som n\u00e5 er gjenstridig og forakter dette, han kan vel g\u00e5 fri og slippe unna \u00f8vrigheten. Men Guds vrede og straff vil han sannelig ikke unng\u00e5. Og selv om han fortsetter i tross og overmot en lang tid, s\u00e5 vil han til slutt bli en landstryker og tigger, og plager og ulykke vil komme over ham. Og han som skulle ta vare p\u00e5 sin herres og frues gods, g\u00e5r isteden bort og fyller sin hals og buk, tar sin l\u00f8nn som en tyv, og lar seg oven i kj\u00f8pet \u00e6re som en godseier. Og i tillegg til det er det mange som ogs\u00e5 setter seg opp mot sine herrer og fruer og bare med n\u00f8d og neppe viser s\u00e5pass kj\u00e6rlighet og tjenestevillighet mot dem at de pr\u00f8ver \u00e5 hindre skade.<\/p>\n

Men legg merke til hva du vinner med det! N\u00e5r Gud engang hjelper deg til \u00e5 bli din egen herre og f\u00e5 hus og hjem, s\u00e5 vil det bli din egen ulykke. Da kommer alt sammen igjen og blir gjengjeldt mot deg, slik at der hvor du har tatt eller gjort skade for en krone, der m\u00e5 du ut med tretti.<\/p>\n

P\u00e5 samme m\u00e5te skal det g\u00e5 med h\u00e5ndverkere og dagarbeidere. Av dem m\u00e5 vi h\u00f8re og d\u00f8ye en ut\u00e5lelig frekkhet. De oppf\u00f8rer seg som om de var herrer over andres eiendom, og enhver m\u00e5 pent gi dem s\u00e5 mye som de forlanger. Men la dem bare fl\u00e5 s\u00e5 lenge de kan! Gud vil imidlertid ikke glemme sitt bud. Han vil nok l\u00f8nne dem etter fortjeneste, og henge dem – ikke i en gr\u00f8nn grein, men i en t\u00f8rr galge. De vil aldri bli lykkelige eller oppn\u00e5 noe godt i sin livstid.<\/p>\n

Hvis det hadde v\u00e6rt et velordnet styre i landet, s\u00e5 kunne en snart holde styr p\u00e5 og f\u00e5 bukt med slik frekkhet. I det gamle Rom tok man straks slike ved vingebenet, til et advarende eksempel for andre.<\/p>\n

Den samme lykken skal m\u00f8te alle dem som gj\u00f8r det \u00e5pne, frie torget til et ordentlig r\u00f8verreir, hvor de daglig bedrar de fattige og lager ny plage og dyrtid. Enhver bruker torget etter eget forgodtbefinnende, og pukker p\u00e5 at han har full rett til \u00e5 selge varene sine s\u00e5 dyrt han vil – uten at noen skulle blande seg opp i det. Men vi vil rolig se p\u00e5 dem og la dem fl\u00e5, bedra og ta overpriser, mens vi stoler p\u00e5 Gud. N\u00e5r de i lang tid har fl\u00e5dd og skrapet sammen, vil Han uttale den velsignelse over dette at kornet skal \u00f8delegges for dem i laden, \u00f8let i kjelleren, husdyrene i fj\u00f8set og stallen. Ja, hvis de bedrar eller snyter noen for en krone, s\u00e5 skal det bevirke at hele formuen blir fort\u00e6rt av rust, s\u00e5 de aldri f\u00e5r noen glede av den.<\/p>\n

Vi er jo daglig vitne til at slikt g\u00e5r i oppfyllelse. Vi ser at det ikke er noen lykke med gods som er stj\u00e5let eller tilvendt p\u00e5 u\u00e6rlig m\u00e5te. Hvor mange av dem er det ikke som skraper sammen b\u00e5de dag og natt, men ikke blir en \u00f8re rikere? Og selv om de f\u00e5r samlet sammen en del, s\u00e5 f\u00e5r de s\u00e5 mange plager og ulykker at de ikke kan nyte det med glede eller la barna sine arve det. Men siden ingen bryr seg om dette, men fortsetter som om det ikke kom oss ved, s\u00e5 m\u00e5 Gud hjems\u00f8ke oss p\u00e5 annen m\u00e5te og l\u00e6re oss hva som er rett og riktig. Det gj\u00f8r Han p\u00e5 den m\u00e5ten at Han velter p\u00e5 oss den ene skattebyrden etter den andre eller ber en flokk soldater til gjester hos oss. P\u00e5 en time har de t\u00f8mt b\u00e5de kister og punger, og de gir seg ikke s\u00e5 lenge det er en \u00f8re igjen. Oven i kj\u00f8pet viser de sin takknemlighet ved \u00e5 herje hus og g\u00e5rd og skjende og myrde kone og barn.<\/p>\n

For \u00e5 si det kort: Hvis du stjeler meget, s\u00e5 v\u00e6r helt sikker p\u00e5 at det skal bli stj\u00e5let enda mer fra deg. Og den som r\u00f8ver og tilvender seg noen vinning, han skal pent f\u00e5 t\u00e5le at en annen driver det samme spillet med ham. Siden da enhver r\u00f8ver og stjeler fra den andre, s\u00e5 skal du vite at Gud er en mester i den kunsten \u00e5 straffe den ene tyven med den andre. Hvordan skulle en ellers kunne skaffe galger og rep nok?<\/p>\n

Den som n\u00e5 vil la seg si, han skal vite at det er Guds bud, og at det er Guds vilje at de ikke skal holdes for sp\u00f8k. For selv om du forakter, bedrar, bestjeler og utplyndrer oss, s\u00e5 vil vi sikkert likevel kunne greie oss, og vi kan ogs\u00e5 t\u00e5le ditt overmot. Vi vil finne oss i det, og etter Faderv\u00e5r forlate og tilgi. Vi vet nemlig at de fromme i alle tilfelle f\u00e5r nok, og at du skader deg selv mer enn andre.<\/p>\n

Men ta deg i vare n\u00e5r det kommer fattigfolk, som m\u00e5 leve fra h\u00e5nd til munn, slik som mange m\u00e5 gj\u00f8re n\u00e5. Hvis du oppf\u00f8rer deg akkurat som om alle m\u00e5tte leve av din n\u00e5de, og fl\u00e5r og utpiner dem til siste \u00f8re, s\u00e5 g\u00e5r de fra deg elendige og bekymret. Dem som du skulle gi og dele med, avviser du i ukj\u00e6rlighet og overmot. Disse fattige har imidlertid ingen de kan klage til, og derfor skriker og roper de mot himmelen. Derfor m\u00e5 du ta deg i vare, sier jeg enda en gang, som for djevelen selv. Slike sukk og rop er nemlig ikke \u00e5 sp\u00f8ke med. De har en vekt som vil bli for tung b\u00e5de for deg og for hele verden. For de vil n\u00e5 opp til Ham som tar seg av de stakkars bedr\u00f8vede hjerter og hevner det vonde som blir gjort mot dem. Men hvis du forakter og trosser dette, da f\u00e5r du selv se hvem du f\u00e5r p\u00e5 halsen. Hvis det viser seg at du har hell og lykke med deg, s\u00e5 kan du skjelle ut Gud og meg for verdens st\u00f8rste l\u00f8gnere.<\/p>\n

Vi har formant, advart og avverget nok. Den som ikke vil bry seg om det eller tro det, ham lar vi g\u00e5, inntil han selv f\u00e5r erfare det. Likevel m\u00e5 en gj\u00f8re dette forst\u00e5elig for ungdommen, s\u00e5 den kan passe seg og ikke f\u00f8lge etter den gamle, ustyrlige massen. En m\u00e5 f\u00e5 ungdommen til \u00e5 ha Guds bud for \u00f8ye, s\u00e5 Guds vrede og straff ikke skal komme over dem ogs\u00e5. Vi har ikke plikt til annet enn \u00e5 si fra og refse med Guds ord. Men \u00e5 holde styr p\u00e5 slik offentlig ondskap, det skal fyrstene og \u00f8vrigheten gj\u00f8re. Den skal ha b\u00e5de \u00f8ye og hjerte for \u00e5 skaffe og opprettholde orden i allslags handel og kj\u00f8p, s\u00e5 fattigfolk ikke skal plages og trykkes, og den selv ikke gj\u00f8re seg delaktig i fremmede synder.<\/p>\n

Dette f\u00e5r v\u00e6re nok sagt om hva det er \u00e5 stjele. En m\u00e5 ikke avgrense meningen med dette budet, men la det gjelde hele forholdet til v\u00e5r neste. Vi vil gj\u00f8re her som vi gjorde med de foreg\u00e5ende bud, og sammenfatte det hele i noen f\u00e5 ord: I det sjuende bud blir det for det f\u00f8rste forbudt \u00e5 gj\u00f8re skade og urett mot nesten ved \u00e5 forkorte, forminske og unndra gods og eiendom – hvilken m\u00e5te det enn skjer p\u00e5. Heller ikke skal en tillate eller gi anledning til slikt, men tvert imot avverge og hindre det. P\u00e5 den annen side blir det befalt \u00e5 fremme og s\u00f8rge for nestens beste, og hjelpe, l\u00e5ne og dele med b\u00e5de venner og fiender som er i n\u00f8d.<\/p>\n

Den som n\u00e5 s\u00f8ker og \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re gode gjerninger, han vil her finne nok av gjerninger som er kj\u00e6re og behagelige for Gud. De er ogs\u00e5 ben\u00e5det og over\u00f8st med den herlige velsignelsen at vi skal f\u00e5 igjen i rikt monn det som vi gj\u00f8r til nytte og gagn for v\u00e5r neste. Det samme l\u00e6rer ogs\u00e5 kong Salomo i Ordspr. 19,17: Den som forbarmer seg over den fattige, l\u00e5ner til Herren, og Herren skal gjengjelde ham hans velgjerning. Der har du en rik Herre, som du kan stole sikkert p\u00e5, Han skal ikke la deg mangle eller savne noe. S\u00e5ledes kan du med glad samvittighet nyte hundre ganger mer enn du kan skrape sammen ved utroskap og urett. Men den som ikke bryr seg om denne velsignelsen, han skal finne nok av vrede og ulykke.<\/p>\n

Neste: Det \u00e5ttende bud<\/a><\/p>\n

Tilbake til innholdsfortegnelsen<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Du skal ikke stjele. Nest etter din egen person og din ektefelle er timelig gods det n\u00e6rmeste. Det vil Gud ogs\u00e5 ha beskyttet, og Han befaler derfor at ingen m\u00e5 tilvende seg noe av det nesten har. \u00c5 stjele betyr nemlig ikke noe annet enn \u00e5 tilvende seg en annens gods uten rett. Dette innbefatter<\/p>\n

Read More<\/span><\/a><\/div>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":581,"parent":575,"menu_order":9,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-605","page","type-page","status-publish","has-post-thumbnail","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/605","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=605"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/605\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":689,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/605\/revisions\/689"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/575"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/581"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=605"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}