{"id":607,"date":"2016-08-09T04:15:42","date_gmt":"2016-08-09T02:15:42","guid":{"rendered":"http:\/\/www.virkekraft.no\/?page_id=607"},"modified":"2016-08-09T09:55:13","modified_gmt":"2016-08-09T07:55:13","slug":"det-attende-bud","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.virkekraft.no\/?page_id=607","title":{"rendered":"Det \u00e5ttende bud"},"content":{"rendered":"

Du skal ikke si falskt vitnesbyrd mot din neste.<\/strong><\/h2>\n

Foruten v\u00e5rt legeme, v\u00e5r ektefelle og v\u00e5rt timelige gods har vi enda en skatt som vi ikke kan unnv\u00e6re, og det er \u00e6re og godt navn og rykte. For det nytter ikke \u00e5 leve blant folk n\u00e5r en blir van\u00e6ret og foraktet av alle. Liks\u00e5 lite som Gud vil at ens penger og gods skal bli tatt fra en, like lite vil Han at ens gode navn, rykte og \u00e6re skal bli tatt fra en eller \u00f8delagt. Hans vilje er at enhver kan st\u00e5 som en \u00e6rlig mann for sin hustru, barn, tjenestefolk og naboer. Slik som ordene i dette budet lyder – du skal ikke si falskt vitnesbyrd – menes det f\u00f8rst og fremst i den offentlige rettergang. Det sikter alts\u00e5 til at en anklager en stakkars uskyldig mann og undertrykker ham ved falske vitner, for \u00e5 f\u00e5 straffet ham p\u00e5 legeme, gods og \u00e6re.<\/p>\n

Dette synes vel ikke \u00e5 gjelde oss i v\u00e5r tid. Men hos j\u00f8dene var dette en meget alminnelig foreteelse. Folket satt under et godt, velordnet styre, og der hvor det finnes slikt styre, der mangler det ikke p\u00e5 denne synden. \u00c5rsaken er denne: Der hvor dommeren, borgermesteren, fyrsten eller andre av \u00f8vrigheten sitter i retten, der g\u00e5r det p\u00e5 den m\u00e5ten som det pleier \u00e5 g\u00e5 i verden. Man vil n\u00f8dig forn\u00e6rme slike personer. Derfor hykler og taler man etter penger, anseelse, forh\u00e5pninger eller vennskap. Derfor m\u00e5 en stakkars mann med sin sak bli undertrykt, f\u00e5 urett og lide straff. Det er en alminnelig plage i verden at det s\u00e5 sjelden sitter fromme mennesker i retten.<\/p>\n

Den som skal v\u00e6re dommer, m\u00e5 f\u00f8rst og fremst v\u00e6re gudfryktig. Ja, han m\u00e5 ikke bare v\u00e6re gudfryktig, men ogs\u00e5 klok, sindig, uforferdet og modig. Og den som skal v\u00e6re vitne, m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re uredd, men framfor alt m\u00e5 han v\u00e6re gudfryktig. Den som vil d\u00f8mme rett i alle saker og gjennomf\u00f8re rettferdighet, han kommer ofte til \u00e5 st\u00f8te gode venner, svogere, naboer, rike og mektige, som kan v\u00e6re b\u00e5de til stor skade og stor nytte for ham. Derfor m\u00e5 han v\u00e6re fullstendig blind for slikt. Han m\u00e5 lukke \u00f8yne og \u00f8rer og ikke se eller h\u00f8re noe annet enn saken selv, slik den blir belyst, og d\u00f8mme etter det.<\/p>\n

Dette budet sikter da for det f\u00f8rste til at enhver skal hjelpe sin neste til hans rett, og ikke la den bli hindret eller fordreid. Hver enkelt, enten han er dommer eller vitne, og uansett hva saken gjelder, skal da hjelpe til \u00e5 fremme og forsvare det som er rett. S\u00e6rlig er det her blitt satt en grense for v\u00e5re herrer juristene. De m\u00e5 v\u00e6re aktp\u00e5givende og behandle sakene i rettsindighet og oppriktighet. Det som er rett, m\u00e5 de la bli rett. P\u00e5 den annen side m\u00e5 de ikke fordreie, tildekke eller fortie noe, uansett penger, gods, \u00e6re eller makt. Dette – alts\u00e5 det som skjer for retten – er en del, og den mest n\u00e6rliggende del, av det som det \u00e5ttende bud sikter til.<\/p>\n

For det annet har budet et meget videre omfang, n\u00e5r en skal overf\u00f8re det p\u00e5 rettergang eller styre i \u00e5ndelige saker. Der er det alminnelig at den ene vitner falskt mot den andre. For de som er fromme predikanter og kristne, de blir av verden d\u00f8mt som vrangl\u00e6rere, frafalne, ja oppr\u00f8rske og desperate forbrytere. Dessuten m\u00e5 Guds ord t\u00e5le at det s\u00e5 skammelig og giftig blir forfulgt, bespottet og utskjelt for l\u00f8gn. Det m\u00e5 t\u00e5le at det blir fordreid og tydet i falsk retning. Det er nemlig den blinde verdens vis \u00e5 ford\u00f8mme og forf\u00f8lge sannheten og Guds barn, og likevel ikke anse det for noen synd.<\/p>\n

For det tredje – og det gjelder oss alle sammen – blir det her forbudt \u00e5 synde med tungen slik at man p\u00e5 en eller annen m\u00e5te kan skade eller krenke sin neste. \u00c5 si falskt vitnesbyrd er jo noe en gj\u00f8r med munnen. Det vi gj\u00f8r med munnen som er imot nesten, det vil Gud ha avverget. Det kan v\u00e6re falske predikanter med sin l\u00e6re og sin bespottelse, det kan v\u00e6re falske vitner og dommere med sin dom, eller ellers utenfor retten med l\u00f8gn og ondsinnet omtale. Til dette m\u00e5 vi s\u00e6rlig regne den stygge og skammelige lasten \u00e5 baktale eller bakvaske, som djevelen driver oss til. Det kunne v\u00e6re meget \u00e5 si om dette. Det er jo en alminnelig, fordervelig last at alle vil heller h\u00f8re noe vondt enn noe godt om sin neste. Selv er vi s\u00e5 onde at vi ikke kan t\u00e5le at noen baktaler oss, men vi vil derimot at hele verden skal snakke pent og godt om oss. Likevel t\u00e5ler vi ikke \u00e5 h\u00f8re at man sier det beste om andre.<\/p>\n

For \u00e5 unng\u00e5 denne lasten skal vi merke oss at ingen har lov til \u00e5 d\u00f8mme og straffe sin neste offentlig – om han ser at han synder – uten at han har befaling til det. Det er nemlig meget stor forskjell p\u00e5 de to tingene: \u00e5 vite om synd, og d\u00f8mme for synd. Vite om den kan du vel, men d\u00f8mme den skal du ikke. Jeg kan vel se og h\u00f8re at min neste synder. Men \u00e5 fortelle det til andre, har jeg ingen befaling til. Hvis jeg n\u00e5 farer i vei og d\u00f8mmer og ford\u00f8mmer, s\u00e5 faller jeg i en synd som er langt st\u00f8rre enn nestens. Har du imidlertid f\u00e5tt vite om din nestes synd, s\u00e5 har du ikke noe annet \u00e5 gj\u00f8re enn \u00e5 la dine \u00f8rer v\u00e6re en tillukket grav, inntil du f\u00e5r befaling om \u00e5 d\u00f8mme og straffe p\u00e5 embets vegne.<\/p>\n

Baktalere er det rette navnet p\u00e5 dem som ikke n\u00f8yer seg med \u00e5 vite om slikt, men g\u00e5r videre og tar seg til \u00e5 d\u00f8mme. N\u00e5r de f\u00e5r greie p\u00e5 en liten ting om en annen, b\u00e6rer de det rundt i alle kroker, og gotter og koser seg riktig over at de kan f\u00e5 skadet ham. De er akkurat som svinene, som velter seg i s\u00f8la og roter rundt der med trynet. Dette er ikke noe annet enn \u00e5 gripe inn i Guds dom og embete, og d\u00f8mme og straffe med den strengeste dom. For ingen dommer kan straffe strengere eller g\u00e5 lengre enn \u00e5 si: Dette mennesket er en tyv, en morder, en forr\u00e6der osv. Den som derfor v\u00e5ger seg til \u00e5 si slikt om nesten, han tiltar seg den samme retten som keiseren og \u00f8vrigheten har. Selv om du ikke f\u00f8rer sverdet, s\u00e5 bruker du din giftige tunge til skam og skade for din neste.<\/p>\n

Derfor vil Gud ha forebygd at en taler vondt om sin neste, selv om han fortjener det og vi har sikkert kjennskap til saken. Enda mindre skal vi si noe vondt om ham hvis vi ikke vet bedre enn det vi ha h\u00f8rt av l\u00f8se rykter. Men du sier: Skal jeg ikke si det n\u00e5r det er sant? – Jeg svarer: Hvorfor bringer du ikke saken fram for de rettmessige dommere? – Nei, sier du, jeg kan ikke bevise det offentlig. Derfor ville de kanskje sl\u00e5 meg p\u00e5 munnen og avvise meg med skam. – Nettopp, kj\u00e6re! Lukter du n\u00e5 lunten? T\u00f8r du ikke st\u00e5 fram og st\u00e5 til rette for de personene som har med \u00e5 d\u00f8mme i slikt, s\u00e5 f\u00e5r du holde munn. Men vet du noe, s\u00e5 hold det for deg selv, og nevn det ikke for andre. Hvis du bringer det videre – selv om det er sant – s\u00e5 st\u00e5r du likevel der som en l\u00f8gner, fordi du ikke kan bevise at det er sant. En annen ting er at du ogs\u00e5 viser en ondskapsfull oppf\u00f8rsel. For en skal ikke ta fra en annen hans gode navn og rykte, med mindre det i forveien er fratatt ham offentlig.<\/p>\n

Et falskt vitnesbyrd er alts\u00e5 alt det en ikke kan f\u00f8re sikkert bevis for. Derfor skal en ikke kunngj\u00f8re eller utgi slikt for sannhet. Kort sagt: Det som er hemmelig, skal en la v\u00e6re hemmelig, eller ogs\u00e5 straffe det i hemmelighet, som vi siden skal h\u00f8re. Hvis du derfor treffer en slik sladderhank som baktaler en annen, s\u00e5 motsi ham rett i \u00f8ynene! Da vil han bli r\u00f8d av skam. P\u00e5 den m\u00e5ten kan en f\u00e5 stoppet munnen p\u00e5 mange som ellers bringer stakkars mennesker i et d\u00e5rlig rykte, som de vanskelig blir kvitt igjen. Et godt navn og rykte er det nemlig lett \u00e5 ta fra en, men det er ikke lett \u00e5 gi ham det igjen.<\/p>\n

Du ser alts\u00e5 at det er forbudt for enhver \u00e5 si noe som helst vondt om nesten. Dette gjelder imidlertid ikke for den verdslige \u00f8vrighet, prester og foreldre, for en m\u00e5 ikke forst\u00e5 budet slik at synden ikke skal bli straffet. Det er med dette som det er med det femte bud. En skal ikke skade noen p\u00e5 legemet, men dette forbudet gjelder ikke b\u00f8ddelen. Hans oppgave best\u00e5r jo ikke i \u00e5 gj\u00f8re noe godt mot nesten, men tvert imot bare skade og vondt. Likevel gj\u00f8r han ikke synd mot Guds bud med det, for Gud har selv bestemt at det skal v\u00e6re et slikt embete. Han har forbeholdt seg \u00e5 straffe etter sin egen vilje, som Han truer med i det f\u00f8rste bud.<\/p>\n

Slik er det ogs\u00e5 her i det \u00e5ttende bud, hvor det blir befalt at ingen skal d\u00f8mme eller ford\u00f8mme noen. Men likevel er det slik at den som unnlater \u00e5 d\u00f8mme, n\u00e5r han har f\u00e5tt et slikt kall og embete, han gj\u00f8r like stor synd som den som d\u00f8mmer uten at det h\u00f8rer til hans embete. For i et slikt kall er det n\u00f8dvendig at en snakker om det vonde, frambringer klager, unders\u00f8ker og vitner. Det er akkurat som med en lege, som ofte m\u00e5 se og f\u00f8le p\u00e5 sin pasient p\u00e5 skjulte steder. S\u00e5ledes er ogs\u00e5 \u00f8vrigheten, far og mor, ja ogs\u00e5 br\u00f8dre og s\u00f8stre og ellers gode venner gjensidig pliktige til \u00e5 straffe det onde seg imellom – n\u00e5r det er n\u00f8dvendig og nyttig.<\/p>\n

Den rette framgangsm\u00e5te ville v\u00e6re \u00e5 holde seg til den orden som Kristus foreskriver i evangeliet: Om din bror synder mot deg, s\u00e5 g\u00e5 og tal ham til rette, han og du alene (Matt. 18,15). Der har du en vakker og dyrebar l\u00e6rdom om hvordan du skal styre din tunge rett. Legg n\u00f8ye merke til den og bruk den mot den fordervelige misbruk av tungen. Hvis du retter deg etter den, vil du ikke v\u00e6re s\u00e5 rask til \u00e5 baktale og spre ut rykter om din neste, men da vil du heller formane ham under fire \u00f8yne til \u00e5 forbedre seg. Slik skal du ogs\u00e5 gj\u00f8re hvis en annen forteller deg noe som den eller den har gjort. Si ogs\u00e5 til ham at han skal g\u00e5 til vedkommende og irettesette ham, hvis han har sett det, men hvis ikke, skal han holde munn.<\/p>\n

Det samme kan du ogs\u00e5 l\u00e6re av den orden som daglig brukes i huset. Herren i huset g\u00e5r jo fram p\u00e5 denne m\u00e5ten: Hvis han ser at en tjener ikke gj\u00f8r det han skal, s\u00e5 snakker han til ham. Han er da ikke s\u00e5 gal at han lar tjeneren sitte hjemme, mens han selv g\u00e5r ut p\u00e5 gaten og beklager seg over ham for naboene sine. Da ville han nok f\u00e5 h\u00f8re: Din tosk, hva vedkommer det oss? Hvorfor sier du ikke dette til ham selv? – Det ville ha v\u00e6rt \u00e5 handle broderlig, s\u00e5 det hadde blitt slutt p\u00e5 dette onde, og din neste hadde beholdt sitt gode rykte. Det er jo det Kristus sier: H\u00f8rer han p\u00e5 deg, har du vunnet din bror. Da har du gjort en stor og ypperlig gjerning. For du mener vel ikke at det er en liten ting \u00e5 vinne en bror? La alle munker og hellige ordener tre fram med alle sine gjerninger i en haug! Tror du de kunne tilveiebringe den ros at de har vunnet en bror?<\/p>\n

Videre l\u00e6rer Kristus: Men h\u00f8rer han ikke, s\u00e5 ta med deg en eller to andre, for at enhver sak skal st\u00e5 fast ved to eller tre vitners utsagn. F\u00f8rst skal en alts\u00e5 vende seg til den personen som det ang\u00e5r, og ikke snakke vondt om ham n\u00e5r han ikke er til stede. Men hvis dette ikke hjelper, skal en legge det fram for menigheten; det kan v\u00e6re enten for verdslig eller geistlig domstol. Og her st\u00e5r du ikke alene, men du har vitnene med deg. Ved hjelp av dem kan du da overbevise den skyldige, og p\u00e5 det kan dommeren grunne sin dom og straff. S\u00e5ledes kan en oppn\u00e5 \u00e5 hindre eller rette p\u00e5 det gale p\u00e5 en ordentlig og riktig m\u00e5te. Men hvis en derimot g\u00e5r omkring og snakker om en annens feil og kaster smuss p\u00e5 ham, da oppn\u00e5r en ikke at noen blir forbedret. Og hvis en siden skal st\u00e5 til rette og vitne, vil en ikke v\u00e6re ved at en har sagt det. Derfor ville det v\u00e6re til pass at en lot slike sladderhanker svi for sin sladrelyst, s\u00e5 andre kunne ta l\u00e6rdom av det. Men hvis det var kj\u00e6rlighet til sannheten eller omsorg for at nesten skulle forbedre seg, som drev deg, da ville du ikke snike deg omkring i hemmelighet eller sky dagen og lyset.<\/p>\n

Alt dette gjelder hemmelige synder. Noe annet blir det hvis synden er offentlig, s\u00e5 b\u00e5de dommeren og alle andre kjenner godt til det. Da gj\u00f8r du nemlig ikke noen synd ved \u00e5 sky et s\u00e5nt menneske og la ham fare, som en som har gjort seg selv til skamme. Da kan du ogs\u00e5 vitne mot ham offentlig. \u00c5 snakke om det som ligger i dagen, kan nemlig ikke kalles \u00e5 baktale eller \u00e5 d\u00f8mme eller vitne falskt. Vi refser f.eks. paven og hans l\u00e6re, for den er lagt fram offentlig i b\u00f8ker og utbasunert over hele verden. N\u00e5r synden er offentlig, er det ogs\u00e5 rett og rimelig at den blir straffet offentlig, s\u00e5 enhver kan vite \u00e5 passe seg for den.<\/p>\n

Hovedinnholdet og den alminnelige meningen av dette budet er da: Ingen m\u00e5 bruke tungen til \u00e5 skade eller tale vondt om sin neste, enten det er venn eller fiende. Skjer det ikke etter befaling eller for \u00e5 forbedre nesten, s\u00e5 er det synd, enten det er sannhet eller l\u00f8gn det en sier. P\u00e5 den annen side er det befalt at en skal bruke tungen til \u00e5 snakke det beste om alle, dekke over nestens synder og svakheter, unnskylde ham og smykke ham med sin \u00e6re. Det som aller mest skal drive oss til dette, er det som Kristus sier i evangeliet, og som Han vil ogs\u00e5 skal omfatte dette budet: Alt dere vil at menneskene skal gj\u00f8re mot dere, gj\u00f8r det ogs\u00e5 mot dem! (Matt. 7,12).<\/p>\n

Dette l\u00e6rer ogs\u00e5 naturen oss, n\u00e5r vi ser p\u00e5 v\u00e5rt eget legeme, som Paulus sier: De lemmer p\u00e5 legemet som synes \u00e5 v\u00e6re de svakeste, de er n\u00f8dvendige. De lemmer som vi synes er mindre \u00e6re verd, dem kler vi med desto st\u00f8rre \u00e6re, og dem som vi blyges ved, kler vi med desto st\u00f8rre bluferdighet. (1.Kor. 12,22f). Ansikt, \u00f8yne, nese og munn er det ingen som tildekker. De trenger det nemlig ikke, for de er i seg selv de mest anstendige lemmer vi har. Men de aller skr\u00f8peligste, som vi skammer oss over, dem tildekker vi med flid. Da m\u00e5 b\u00e5de hender og \u00f8yne og resten av legemet hjelpe til med \u00e5 dekke over og skjule.<\/p>\n

P\u00e5 samme m\u00e5te skal vi alle pynte p\u00e5 det hos v\u00e5r neste som er van\u00e6rende og skr\u00f8pelig. Av alle krefter skal vi hjelpe og fremme hans \u00e6re, og p\u00e5 den annen side avverge det som kan bringe van\u00e6re over ham. Dette er en ualminnelig vakker og verdifull dyd, n\u00e5r en kan unnskylde og ta opp i beste mening alt det en h\u00f8rer om sin neste – n\u00e5r det ikke er offentlig kjent at det er noe vondt. Det er ogs\u00e5 en herlig dyd \u00e5 kunne forsvare sin neste mot giftige tunger, som streber etter \u00e5 oppspore og f\u00e5 fatt p\u00e5 noe hos nesten som de kan klandre og tyde og fordreie i verste mening. Dette er noe som s\u00e6rlig skjer med det kj\u00e6re Guds ord og dets forkynnere n\u00e5 i v\u00e5r tid.<\/p>\n

Dette budet omfatter alts\u00e5 en mengde gode gjerninger. De er alle meget behagelige for Gud og bringer med seg et vell av lykke og velsignelse, hvis bare den blinde verden og de falske hellige ville anerkjenne dem. Det er nemlig ikke noe annet i eller p\u00e5 mennesket som kan utrette mer b\u00e5de av godt og vondt p\u00e5 et st\u00f8rre felt – i \u00e5ndelige eller i verdslige saker – enn tungen, til tross for at den er det minste og svakeste lemmet.<\/p>\n

Neste: Det niende og tiende bud<\/a><\/p>\n

Tilbake til innholdsfortegnelsen<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Du skal ikke si falskt vitnesbyrd mot din neste. Foruten v\u00e5rt legeme, v\u00e5r ektefelle og v\u00e5rt timelige gods har vi enda en skatt som vi ikke kan unnv\u00e6re, og det er \u00e6re og godt navn og rykte. For det nytter ikke \u00e5 leve blant folk n\u00e5r en blir van\u00e6ret og foraktet av alle. Liks\u00e5 lite<\/p>\n

Read More<\/span><\/a><\/div>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":581,"parent":575,"menu_order":10,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-607","page","type-page","status-publish","has-post-thumbnail","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/607","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=607"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/607\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":691,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/607\/revisions\/691"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/575"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/581"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=607"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}