{"id":609,"date":"2016-08-09T04:18:24","date_gmt":"2016-08-09T02:18:24","guid":{"rendered":"http:\/\/www.virkekraft.no\/?page_id=609"},"modified":"2016-08-09T09:56:22","modified_gmt":"2016-08-09T07:56:22","slug":"det-niende-og-tiende-bud","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.virkekraft.no\/?page_id=609","title":{"rendered":"Det niende og tiende bud"},"content":{"rendered":"

Du skal ikke begj\u00e6re din nestes hustru.<\/strong><\/h2>\n

Du skal ikke begj\u00e6re din nestes hus, hans jord eller hans tjener eller hans tjenestepike, hans okse eller hans esel eller noe som h\u00f8rer din neste til.<\/strong><\/h2>\n

Disse to budene er s\u00e6rlig gitt til j\u00f8dene, men for en del ang\u00e5r de ogs\u00e5 oss. For man utlegger dem ikke om ukyskhet eller tyveri, for slikt er ettertrykkelig forbudt ovenfor. J\u00f8dene mente ogs\u00e5 at de hadde holdt alle de andre budene n\u00e5r de i det ytre hadde gjort eller unnlatt gjerningene. Derfor har Gud tilf\u00f8yd disse to budene for at en ogs\u00e5 skal anse det for syndig og forbudt \u00e5 begj\u00e6re nestens hustru eller gods, eller trakte etter det p\u00e5 noen m\u00e5te. Det var en spesiell grunn til dette. Hos j\u00f8dene var nemlig tjenerne og pikene ikke frie og arbeidet for l\u00f8nn, s\u00e5 lenge de ville – slik som det er n\u00e5. De var sin herres eiendom med legeme og alt hva de hadde, akkurat som husdyr og annet gods. Dessuten hadde hver mann makt over hustruen sin til \u00e5 skille seg offentlig fra henne ved et skilsmissebrev og ta seg en annen. N\u00e5r en mann gjerne ville ha en annens hustru, kom de da i innbyrdes fare for at han benyttet anledningen til b\u00e5de \u00e5 skille seg fra sin egen hustru og \u00e5 ta hustruen fra en annen. Da mente han at han hadde rett til \u00e5 bringe henne til seg. Dette var ikke ansett for noen synd eller skam hos dem, liks\u00e5 lite som det n\u00e5 er med tjenestefolkene. Det hender jo ofte at en husherre sier opp tjeneren eller piken sin og p\u00e5 en eller annen m\u00e5te tar tjenestefolkene fra en annen.<\/p>\n

Derfor blir disse budene tydet slik: Ingen skal tenke p\u00e5 eller gi seg til \u00e5 ta fra en annen det som tilh\u00f8rer ham, enten det n\u00e5 er hustru, tjenere, hus og g\u00e5rd, \u00e5ker, eng, husdyr eller noe annet. N\u00e5r det skjer til skade for nesten, m\u00e5 ingen tilvende seg det, selv om det kunne se ut som en gjorde rett og skjel. Denne utleggelsen er riktig, selv om budene ogs\u00e5 har en videre og dypere betydning. – I det sjuende bud er det forbudt at en river til seg fremmed eiendom eller unndrar noe som en ikke har noen rett til. Men her er det ogs\u00e5 forbudt \u00e5 ta noe fra sin neste, selv om det skjer p\u00e5 en m\u00e5te som verden anser for \u00e6rlig. Da er det jo ingen som t\u00f8r anklage eller klandre deg for at du har tatt det med urett.<\/p>\n

Naturen er nemlig slik at ingen unner en annen s\u00e5 mye som seg selv. Enhver skraper til seg s\u00e5 mye som han bare kan greie. S\u00e5 f\u00e5r andre hjelpe seg som de best kan. Og ovenp\u00e5 alt dette vil vi likevel v\u00e6re fromme og pynter oss s\u00e5 fint vi kan for \u00e5 skjule skurken i oss. Derfor tenker vi ut slike behendige knep og smarte triks som kan se ut til \u00e5 v\u00e6re tatt like ut av loven. Slikt er folk flinke til \u00e5 finne ut hver eneste dag n\u00e5. Og dem beroper vi oss p\u00e5 og pukker p\u00e5, og vi vil ikke at det skal bli kalt bedrageri, men klokskap og omtenksomhet. Jurister og dommere er ogs\u00e5 flinke til \u00e5 hjelpe til med dette. De snur og vender p\u00e5 retten slik at det kan tjene til \u00e5 fremme saken. De vrir p\u00e5 ordene og hjelper seg med det, uten \u00e5 se p\u00e5 rimelighet og nestens ve og vel. For \u00e5 si det kort: Den som er den slueste og klokeste i slike saker, f\u00e5r retten p\u00e5 sin side. Man sier jo gjerne: Vigilantibus jura subveniunt, det er: Den som vet \u00e5 passe seg, f\u00e5r alltid rett.<\/p>\n

Det siste budet er derfor ikke gitt for dem som verden anser for skurker og bedragere. Det er tvert imot gitt for de mest hederlige, de som vil ha et godt ord p\u00e5 seg og bli kalt redelige og oppriktige folk, som ikke gj\u00f8r noen synd mot de foreg\u00e5ende bud. S\u00e6rlig mente j\u00f8dene at de var slike, og det samme gjelder mange store adelsmenn, herrer og fyrster i v\u00e5re dager. Den \u00f8vrige store massen h\u00f8rer inn under noe meget lavere, nemlig under det sjuende bud. For de sp\u00f8r ikke stort etter hvordan de kan vinne sitt med \u00e6ren og retten p\u00e5 sin side.<\/p>\n

Slik synd mot det siste budet foreg\u00e5r n\u00e5 for det meste i trette om rett, hvor en mener at en har lovlig rett til \u00e5 komme i besittelse av noe som nesten eier. Det hender for eksempel at man kjegler og tretter om en stor arv, faste eiendommer e.l. Da gj\u00f8r man bruk av alt det som kan synes \u00e5 ha et skinn av rett. Man pynter og pusser p\u00e5 det slik at man f\u00e5r retten p\u00e5 sin side, og man f\u00e5r beholde eiendommen, s\u00e5 at ingen t\u00f8r klage over det eller gj\u00f8re krav p\u00e5 den. Slik er det ogs\u00e5 n\u00e5r en \u00f8nsker seg et slott, en by, et grevskap, eller noe annet stort. Gjennom sine vennskapsforbindelser og p\u00e5 andre m\u00e5ter bruker han da s\u00e5 mange intriger at det blir frakjent en annen og tilkjent ham. Da f\u00e5r han det til og med bekreftet med brev og segl, s\u00e5 det heter at det er vunnet p\u00e5 \u00e6rlig m\u00e5te og med fyrstelig rett.<\/p>\n

Likedan g\u00e5r det for seg i alminnelig handel. Da hender det ofte at den ene er rask nok til \u00e5 nappe noe ut av h\u00e5nden p\u00e5 den andre, s\u00e5 han blir st\u00e5ende og m\u00e5pe. Ofte hender det ogs\u00e5 at den ene lurer og bedrar den andre i noe som han ser er fordelaktig for ham. Det kan f.eks. v\u00e6re noe som den andre ikke kan sitte med p\u00e5 grunn av pengemangel eller gjeld, eller noe han ikke kan innl\u00f8se uten tap. Da passer den f\u00f8rste p\u00e5 og kj\u00f8per det for halve prisen, eller kanskje for nesten ingenting. Likevel vil han ikke v\u00e6re ved at han har tilvendt seg det med urett, men at han bare har kj\u00f8pt det \u00e6rlig og redelig. Det heter jo: Den som kommer f\u00f8rst til m\u00f8lla, f\u00e5r f\u00f8rst malt, og: Jeg f\u00e5r greie mitt, s\u00e5 f\u00e5r de andre passe sitt. – Men hvem er s\u00e5 gl\u00f8gg at han kan tenke ut alle de framgangsm\u00e5ter som brukes for \u00e5 tilvende seg andres eiendom under skinn av hederlighet? Men dette anser ikke verden som noe urett. Den vil ikke se at en p\u00e5 den m\u00e5ten bringer sin neste i vanskelighet, s\u00e5 han m\u00e5 gi fra seg noe som han ikke kan unnv\u00e6re uten skade. For det er vel ingen som vil at en annen skal gj\u00f8re dette mot ham, og da kan vi jo trekke den slutning at dette p\u00e5skuddet og skinnet er falskt.<\/p>\n

Slik foregikk det i gamle dager ogs\u00e5 med hustruene. N\u00e5r en mann fikk lyst p\u00e5 en annen manns hustru, gjorde han bruk av mange slags knep og midler og veier, som de den gang var flinke til. Enten selv eller gjennom andre fikk han laget det slik at den andre mannen fikk uvilje mot hustruen sin eller hun satte seg opp mot ham og oppf\u00f8rte seg slik at han m\u00e5tte skille seg fra henne og overlate henne til den f\u00f8rste. Dette var utvilsomt meget utbredt i det gamle testamentes tid, og i evangeliet kan vi lese om kong Herodes at han giftet seg med sin brors hustru mens broren enn\u00e5 levde. Likevel ville han v\u00e6re en hederlig og from mann, som evangelisten Markus ogs\u00e5 vitner om ham. Men slike tilfelle skal ikke forekomme hos oss, h\u00e5per jeg, for i det nye testamente er det forbudt for ektefolk \u00e5 skille seg fra hverandre. Det m\u00e5tte i tilfelle v\u00e6re at den ene med behendighet snappet en rik brud fra den andre. Derimot er det ikke sjelden at en f\u00e5r trukket til seg en annens tjener eller tjenestepike eller f\u00e5r lokket dem fra ham med gode ord.<\/p>\n

Det er n\u00e5 det samme hvilken m\u00e5te slikt skjer p\u00e5, s\u00e5 skal du vite at Gud ikke tillater at du – for \u00e5 tilfredsstille ditt begj\u00e6r – tar fra nesten noe av det han eier, og som han i tilfelle m\u00e5 savne. Det hjelper ikke om du i verdens \u00f8yne kan beholde det med \u00e6re. Det er og blir en hemmelig og svikaktig ondskap, og du har spilt under dekke, som en sier, for at en ikke skal merke det. Og selv om du ikke vil v\u00e6re ved at du har gjort noe galt, s\u00e5 har du likevel handlet imot din nestes ve og vel. Og selv om det ikke kan kalles \u00e5 stjele eller bedra, s\u00e5 m\u00e5 det dog kalles \u00e5 begj\u00e6re nestens eiendom. Du har nemlig traktet etter det og fravendt ham det mot hans vilje, og du har ikke villet unne ham det som Gud har tildelt ham. Og selv om dommeren og alle andre tillater deg det, s\u00e5 vil Gud likevel ikke g\u00e5 med p\u00e5 det. Han ser godt r\u00f8verhjertet og verdens ondskap, og den er slik at hvis man gir den en fingerbredd, s\u00e5 tar den en hel alen til, s\u00e5 at ogs\u00e5 offentlig urett og vold blir f\u00f8lgen.<\/p>\n

S\u00e5ledes holder vi oss bare til den alminnelige meningen av disse budene. For det f\u00f8rste er det alts\u00e5 befalt at en ikke skal \u00f8nske noe som er til skade for nesten. Heller ikke m\u00e5 en hjelpe eller gi anledning til det, men unne ham det han har, og la ham beholde det i fred. Videre er det befalt at vi skal fremme og v\u00e6re behjelpelig med det som kan v\u00e6re til nytte og tjeneste for v\u00e5r neste, liksom vi vil at andre skal gj\u00f8re mot oss. Disse budene er da i f\u00f8rste rekke rettet mot misunnelsen og havesyken. Gud vil nemlig ha fjernet det som er roten til alt det en kan skade nesten med. Derfor uttrykker Han det nettopp med ordene: Du skal ikke begj\u00e6re osv. For Han vil f\u00f8rst og fremst ha renset hjertet, men det er jo et m\u00e5l som vi ikke kan oppn\u00e5 i dette liv. Dette budet vil da – akkurat som alle de andre budene – bli noe som uten opphold anklager oss og viser hvor fromme vi er for Gud.<\/p>\n

Neste: Avslutning p\u00e5 de ti bud<\/a><\/p>\n

Tilbake til innholdsfortegnelsen<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Du skal ikke begj\u00e6re din nestes hustru. Du skal ikke begj\u00e6re din nestes hus, hans jord eller hans tjener eller hans tjenestepike, hans okse eller hans esel eller noe som h\u00f8rer din neste til. Disse to budene er s\u00e6rlig gitt til j\u00f8dene, men for en del ang\u00e5r de ogs\u00e5 oss. For man utlegger dem ikke<\/p>\n

Read More<\/span><\/a><\/div>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":581,"parent":575,"menu_order":11,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-609","page","type-page","status-publish","has-post-thumbnail","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/609","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=609"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/609\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":693,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/609\/revisions\/693"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/575"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/581"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=609"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}