Vi har n\u00e5 gjennomg\u00e5tt de ti bud, som i korthet inneholder den guddommelige l\u00e6re om hva vi skal gj\u00f8re for at hele v\u00e5rt liv kan behage Gud. De er ogs\u00e5 den rette kilde og kanal som alle virkelig gode gjerninger m\u00e5 komme fra og g\u00e5 gjennom. Utenfor de ti bud er det alts\u00e5 ingen gjerning og ingen vandel som kan v\u00e6re god og behagelig for Gud. Det hjelper ikke om den er aldri s\u00e5 stor og verdifull i verdens \u00f8yne. La oss f\u00e5 se hva for en ros v\u00e5re store hellige kan oppvise av sine munkeordener og store og vanskelige gjerninger, som de selv har tenkt ut og funnet opp. Imens har de latt budene fare, akkurat som om de var altfor ubetydelige eller for lengst var oppfylt.<\/p>\n
Jeg mener at en n\u00e5 skulle ha fullt opp \u00e5 bestille med de egenskapene som budene krever av oss: saktmodighet, t\u00e5lmodighet, kj\u00e6rlighet mot fiender, kyskhet, velgj\u00f8renhet osv., og det som disse f\u00f8rer med seg. Slike gjerninger har imidlertid ikke noe verd eller noen glans i verdens \u00f8yne. De har nemlig ikke noe i\u00f8ynefallende, pralende vesen. De er ikke bundet til noen bestemt tid, sted, m\u00e5te eller seremoni, men er alminnelige, dagligdagse gjerninger i huset, som den ene naboen kan gj\u00f8re mot den andre. Derfor har de ikke noen anseelse.<\/p>\n
Men ved de selvvalgte, skinnende gjerninger sperrer en \u00f8ynene og \u00f8rene opp. Dette bidrar de mye til selv, ved allslags pomp og prakt, store omkostninger og herlige byggverk. Dem pynter de slik at alt kan str\u00e5le og lyse fint. Der brenner man r\u00f8kelse, der er det sang og musikk, der tenner man kjerter og lys, s\u00e5 man verken kan h\u00f8re eller se noe annet. At en prest st\u00e5r der i en gyllen k\u00e5pe, eller at en lekmann ligger p\u00e5 kne i kirken hele dagen, det kalles en dyrebar gjerning, som ingen kan f\u00e5 prist h\u00f8yt nok. Men at en stakkars tjenestepike steller og passer et lite barn og gj\u00f8r sine plikter med troskap, det gjelder ikke for noe. Hva skulle ellers munker og nonner s\u00f8ke i klostrene sine?<\/p>\n
Men er n\u00e5 ikke dette en forbannet frekkhet av disse villfarende hellige? De drister seg jo til \u00e5 ville finne et h\u00f8yere og bedre liv og stilling enn de ti bud l\u00e6rer. Dette, sier de, er et liv som passer for den alminnelige mann, men deres liv er for de hellige og fullkomne. Disse stakkars blinde mennesker ser ikke at ikke noe menneske kan greie s\u00e5 pass som \u00e5 holde ett av de ti bud slik som det skal holdes. B\u00e5de troens artikler og Faderv\u00e5r m\u00e5 nemlig komme oss til hjelp, som vi senere skal f\u00e5 h\u00f8re. Ved dem m\u00e5 vi s\u00f8ke og be om hjelp, som vi trenger og f\u00e5r til alle tider. Derfor er deres skryt like meningsl\u00f8st som om jeg ville skryte og si: Riktignok har jeg ikke en \u00f8re \u00e5 betale med, men ti kroner skal jeg nok greie \u00e5 betale.<\/p>\n
Dette taler og innskjerper jeg for at man kunne bli kvitt den s\u00f8rgelige villfarelsen, som har festet s\u00e5 dype r\u00f8tter og enn\u00e5 henger ved alle. Jeg ville at man skulle venne seg til \u00e5 se p\u00e5 budene og bekymre seg om dem – hvilken stand og stilling man enn er i. For det vil nok g\u00e5 lang tid innen man kan f\u00e5 i stand noen l\u00e6re eller leveregel som kan komme opp mot de ti bud. De er jo s\u00e5 h\u00f8ye at ingen kan n\u00e5 dem ved menneskelig kraft, og den som n\u00e5r dem, han er et himmelsk, engleaktig menneske, h\u00f8yt hevet over hele verdens hellighet. Ta dem bare for deg og pr\u00f8v \u00e5 oppfylle dem, s\u00e5 skal du nok f\u00e5 s\u00e5 mye \u00e5 gj\u00f8re at du ikke vil s\u00f8ke etter eller bry deg om noen annen gjerning eller hellighet.<\/p>\n
Det f\u00e5r v\u00e6re nok om den f\u00f8rste delen av den alminnelige kristne l\u00e6re, b\u00e5de til n\u00f8dvendig undervisning og formaning. Til slutt m\u00e5 vi imidlertid gjenta den teksten som h\u00f8rer med til den f\u00f8rste part. Vi har jo ogs\u00e5 behandlet den ovenfor, under det f\u00f8rste bud, men vi gjentar den her for at en kan se hvor flittige Gud vil vi skal v\u00e6re til \u00e5 l\u00e6re, innprente og \u00f8ve de ti bud.<\/p>\n
Jeg, Herren din Gud, er en nidkj\u00e6r Gud, som hjems\u00f8ker fedres misgjerninger p\u00e5 barn inntil tredje og fjerde ledd, p\u00e5 dem som hater meg, og som viser miskunn i tusen ledd mot dem som elsker meg og holder mine bud.<\/p>\n
Skj\u00f8nt dette tillegget f\u00f8rst er f\u00f8yd til det f\u00f8rste bud, s\u00e5 er det likevel satt for alle budenes skyld, da det g\u00e5r tilbake til og skal anvendes p\u00e5 dem alle sammen. Derfor har jeg sagt at en ogs\u00e5 skal framholde og innskjerpe det for ungdommen, s\u00e5 den l\u00e6rer det og beholder det. Det er viktig at en f\u00e5r se hva det er som skal bevege og drive oss til \u00e5 holde disse ti bud. En skal ikke se det annerledes enn som om dette tillegget var satt spesielt ved hvert av budene, slik at det g\u00e5r i og gjennom dem alle.<\/p>\n
Som vi f\u00f8r har sagt, inneholder disse ordene b\u00e5de en skrekkinnjagende trussel og et vennlig l\u00f8fte. Hensikten er s\u00e5 vel \u00e5 skremme og advare som \u00e5 lokke og dra oss til \u00e5 ta imot og sette pris p\u00e5 Hans ord, som et guddommelig alvorsord. Han uttrykker jo selv hvor viktig det er for Ham og hvor strengt Han vil holde over det. Alle dem som forkaster og overtrer Hans bud, vil Han hjems\u00f8ke med en forferdelig og grusom straff, sier Han her. P\u00e5 den annen side vil Han bel\u00f8nne oss rikelig, gj\u00f8re godt mot oss og over\u00f8se oss med alt godt hvis vi akter budene h\u00f8yt og gjerne lever etter dem. Med dette krever Han at alle budene skal oppfylles av et hjerte som frykter Gud alene og har Ham for \u00f8ye, og som av en slik gudsfrykt gir slipp p\u00e5 alt som er mot Hans vilje, for at Han ikke skal bli vred. De skal oppfylles av et hjerte som – p\u00e5 den annen side – setter sin lit til Ham og gj\u00f8r det Han krever, for \u00e5 behage Ham, siden Han kommer som en vennlig far og tilbyr oss all n\u00e5de og alt godt.<\/p>\n
Dette er nettopp den rette meningen og utleggelsen av det f\u00f8rste og viktigste bud, som er kilden og roten til alle de andre budene. N\u00e5r vi i enfoldighet skal forklare ordene: Du skal ikke ha andre guder foruten meg, ser vi at de bare gir uttrykk for hva Gud krever, nemlig: Du skal frykte og elske meg som din eneste rette Gud og forlate deg p\u00e5 meg. For der hvor hjertet er slik sinnet mot Gud, der har det oppfylt b\u00e5de dette og de andre budene. Og p\u00e5 den annen side, den som frykter og elsker noe annet i himmelen eller p\u00e5 jorden, han vil verken holde dette eller noen av de andre budene. Slik har hele Skriften prekt og innskjerpet dette budet overalt. Den har latt alt sammen avhenge av de to tingene: frykt for Gud, og tillit til Gud. S\u00e6rlig gjelder dette profeten David, som framholder dette fra f\u00f8rst til sist i Salmenes bok. Et sted sier han for eksempel: Herren har behag i dem som frykter ham, som venter p\u00e5 hans miskunn (Salme 147,11). Det er akkurat som om hele budet var forklart i ett vers, eller som om han ville si: Herren har behag i dem som ikke har fremmede guder.<\/p>\n
Slik skal det f\u00f8rste bud lyse og kaste sin glans over alle de andre. Derfor m\u00e5 du la disse ordene g\u00e5 gjennom alle budene liksom et b\u00e5nd som g\u00e5r gjennom en krans, slik at de f\u00f8yer enden til begynnelsen og holder dem sammen. Det er derfor viktig at en alltid gjentar disse ordene og aldri glemmer dem. P\u00e5 samme m\u00e5te er det med det annet bud. Man skal frykte Gud og ikke misbruke Hans navn til \u00e5 banne, lyve, bedra, eller til annen forf\u00f8relse og ondskap. En skal derimot bruke det p\u00e5 den rette m\u00e5ten, med p\u00e5kallelse, b\u00f8nn, lov og takk, og det skal skje av kj\u00e6rlighet og tillit – etter det f\u00f8rste bud. Slik ogs\u00e5 i det tredje bud. Denne frykten, kj\u00e6rligheten og tilliten skal drive og tvinge oss til at vi ikke forakter hans ord, men gjerne l\u00e6rer og h\u00f8rer det, holder det hellig og \u00e6rer det.<\/p>\n
Akkurat p\u00e5 samme m\u00e5ten er det videre i de f\u00f8lgende bud om v\u00e5rt forhold til nesten. Alt sammen skal f\u00f8lge av det f\u00f8rste buds kraft. En skal s\u00e5ledes hedre far og mor, herrer og \u00f8vrighet, og v\u00e6re underdanig og lydig mot dem – ikke for deres, men for Guds skyld. For du skal ikke anse eller frykte far eller mor, heller ikke skal du gj\u00f8re noe eller avholde deg fra noe for \u00e5 tekkes dem. Men det du skal se p\u00e5, er hva Gud vil ha av deg og hva Han med god rett krever av deg. Unnlater du det, s\u00e5 har du en vred dommer over deg, men i motsatt fall en n\u00e5dig Fader.<\/p>\n
S\u00e5ledes m\u00e5 du heller ikke tilf\u00f8ye din neste noe vondt, noen skade eller vold, eller forurette ham p\u00e5 noen m\u00e5te. Det gjelder s\u00e5 vel hans legeme som hans ektefelle, gods, \u00e6re og rett, slik som det er befalt etter hverandre i budene. Det hjelper ikke om du har anledning og grunn til det, og ikke noe menneske straffer deg for det. Derimot skal du gj\u00f8re godt mot enhver og hjelpe og st\u00f8tte ham – hvor og hvordan du kan. Og alt dette skal skje for \u00e5 behage Gud, i tillit til at Han vil gjengjelde deg alt sammen i rikt m\u00e5l.<\/p>\n
Her ser du alts\u00e5 hvordan det f\u00f8rste bud er hovedbudet og den kilden som alle de andre springer ut fra. Du ser ogs\u00e5 hvordan alle budene viser tilbake til dette budet og avhenger av det, slik at enden og begynnelsen er knyttet sammen og forbundet med hverandre.<\/p>\n
Dette er det nyttig og n\u00f8dvendig at en alltid framholder for de unge, sier jeg n\u00e5. Dette m\u00e5 en formane dem til og minne dem om, s\u00e5 de ikke blir oppdradd liksom kveget med bare slag og tvang, men i \u00e6refrykt for Gud. De m\u00e5 tenke over og merke seg at dette ikke er menneskep\u00e5funn, men den h\u00f8ye Majestets befalinger. De m\u00e5 huske p\u00e5 at Han alvorlig holder over sine bud, at Han i vrede vil straffe dem som forakter dem, og at Han p\u00e5 den annen side rikelig gjengjelder alle dem som holder disse budene. N\u00e5r de tenker over dette, vil det i seg selv v\u00e6re tillokkelse og tilskyndelse nok til at de gjerne gj\u00f8r Guds vilje.<\/p>\n
Det er nok ikke uten grunn at det gamle testamente befaler \u00e5 skrive de ti bud p\u00e5 alle vegger og i alle kroker, ja ogs\u00e5 p\u00e5 kl\u00e6rne. Det var heller ikke nok med at en skulle la det st\u00e5 skrevet der og b\u00e6re det til skue, som j\u00f8dene gjorde. Meningen var at en til alle tider skulle ha det for \u00f8ye og i tankene, s\u00e5 en rettet seg etter det i all sin gjerning og hele sitt liv. Enhver skulle la det v\u00e6re sin daglige \u00f8velse i alle slags tilfelle, i all sin handel og vandel, som om det sto skrevet p\u00e5 alle steder hvor en ser hen, ja hvor en g\u00e5r og st\u00e5r. B\u00e5de hjemme i huset sitt og overfor naboene ville en da finne nok av anledninger til \u00e5 ut\u00f8ve de ti bud. Ingen skulle beh\u00f8ve \u00e5 l\u00f8pe s\u00e5 langt etter slike anledninger.<\/p>\n
Av dette ser vi da hvor h\u00f8yt disse ti bud skal prises og opph\u00f8yes over alle ordener, bud og gjerninger som en ellers l\u00e6rer og p\u00e5legger menneskene. For disse budene kan vi pukke p\u00e5 og si: La alle vise og hellige tre fram og pr\u00f8ve om de kan oppvise en eneste gjerning som er s\u00e5 h\u00f8y som gjerningene etter disse ti bud! La oss f\u00e5 se om de kan gj\u00f8re en gjerning som Gud krever med slikt alvor og som Han befaler med trussel om sin h\u00f8yeste vrede og straff, en gjerning som Han ogs\u00e5 f\u00f8yer s\u00e5 herlige l\u00f8fter til, nemlig at Han vil over\u00f8se oss med alt godt og all velsignelse! Derfor skal en alltid innprente budene framfor alt annet, og anse dem for dyrebare og verdifulle, som den h\u00f8yeste skatt Gud har gitt oss.<\/p>\n