{"id":628,"date":"2016-08-09T07:02:03","date_gmt":"2016-08-09T05:02:03","guid":{"rendered":"http:\/\/www.virkekraft.no\/?page_id=628"},"modified":"2016-08-09T10:05:43","modified_gmt":"2016-08-09T08:05:43","slug":"den-tredje-artikkel","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.virkekraft.no\/?page_id=628","title":{"rendered":"Den tredje artikkel"},"content":{"rendered":"

Jeg tror p\u00e5 Den Hellige \u00c5nd, en hellig, kristen kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv. Amen.<\/strong><\/h2>\n

Denne artikkel kan jeg som sagt ikke bedre henf\u00f8re enn til helliggj\u00f8relsen, slik at den Hellig \u00c5nd her blir framstilt og beskrevet med det embete \u00e5 helliggj\u00f8re. Derfor m\u00e5 vi ta fotfeste p\u00e5 ordet Den Hellige \u00c5nd, for det er uttrykt s\u00e5 kort at en ikke kan ha noe annet. Det er ellers mange slags \u00e5nder i Skriften, som menneske\u00e5nder, himmelske \u00e5nder og onde \u00e5nder. Men ingen andre enn Guds \u00c5nd kalles en Hellig \u00c5nd, det vil si, en som har helliggjort og enn\u00e5 helliggj\u00f8r oss. For liksom Faderen kalles en skaper og S\u00f8nnen en forl\u00f8ser, s\u00e5 skal ogs\u00e5 Den Hellige \u00c5nd etter sin gjerning kalles en helliggj\u00f8rer.<\/p>\n

Men hvordan foreg\u00e5r en slik helliggj\u00f8relse? Til dette svares: Liksom S\u00f8nnen f\u00e5r herred\u00f8mmet over oss ved sin f\u00f8dsel, d\u00f8d og oppstandelse osv., slik utretter ogs\u00e5 Den Hellige \u00c5nd helliggj\u00f8relsen ved de f\u00f8lgende stykker, nemlig de hellige menneskers samfunn eller den kristne kirke, syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv. Dette vil si at Han f\u00f8rst f\u00f8rer oss inn i sin hellige menighet og legger oss i kirkens skj\u00f8d. Ved denne preker Han for oss og bringer oss til Kristus.<\/p>\n

Verken du eller jeg kunne nemlig vite noe som helst om Kristus, heller ikke tro p\u00e5 Ham eller f\u00e5 Ham til herre, hvis ikke Den Hellige \u00c5nd tilb\u00f8d og gav oss det ved evangeliets preken. Gjerningen er gjort og fullf\u00f8rt, for Kristus har skaffet til veie og funnet skatten for oss ved sin lidelse, d\u00f8d, oppstandelse osv. Men hvis gjerningen forble skjult, s\u00e5 ingen visste noe om den, var det jo alt til ingen nytte. for at denne skatten alts\u00e5 ikke skal bli nedgravd, men tvert imot bli brakt for lyset og tilegnet, har Gud latt Ordet utg\u00e5 og forkynne. Ved Ordet har Han gitt oss Den Hellige \u00c5nd, som skal bringe og tilegne oss denne skatt og forl\u00f8sning. \u00c5 helliggj\u00f8re er derfor ikke noe annet enn \u00e5 f\u00f8re oss til Kristus for \u00e5 ta imot dette gode som vi ikke kunne komme til av oss selv.<\/p>\n

S\u00e5 l\u00e6r da \u00e5 forst\u00e5 denne artikkel s\u00e5 klart som mulig. N\u00e5r en sp\u00f8r: Hva mener du med ordene: Jeg tror p\u00e5 Den Hellige \u00c5nd? skal du kunne svare: Jeg tror at Den Hellige \u00c5nd helliggj\u00f8r meg, som navnet Hans sier. Men p\u00e5 hvilken m\u00e5te eller ved hvilket middel gj\u00f8r Han da dette? Til det er \u00e5 svare: Ved den kristne kirke, syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv. For det f\u00f8rste har Han nemlig en s\u00e6regen menighet i verden. Den er moren som f\u00f8der og b\u00e6rer enhver kristen ved Guds ord, som Han \u00e5penbarer og preker. Ved det opplyser og antenner Han hjertene, s\u00e5 de griper det og tar imot det, holder fast ved det og forblir i det.<\/p>\n

For der hvor Den Hellige \u00c5nd ikke lar Ordet bli prekt og oppvekker hjertet til \u00e5 gripe det, der utretter det heller ikke noe. Slik skjedde det under paved\u00f8mmet. Der var troen satt under skjeppen, og ingen erkjente Kristus for \u00e5 v\u00e6re Herren, eller Den Hellige \u00c5nd for den som helliggj\u00f8r. Det vil si, ingen trodde at Kristus var v\u00e5r Herre p\u00e5 den m\u00e5ten at Han har vunnet en slik skatt for oss og gjort oss behagelige for Faderen uten noen gjerning eller fortjeneste fra v\u00e5r side. Hva var det da som manglet? Feilen var at Den Hellige \u00c5nd ikke var til stede, for Han kunne \u00e5penbart dette og latt det forkynne. Mennesker og onde \u00e5nder var derimot til stede og l\u00e6rte oss \u00e5 bli salige og f\u00e5 n\u00e5de ved v\u00e5re egne gjerninger. Derfor var det heller ingen kristen kirke. For der hvor en ikke preker om Kristus, der er det ingen Hellig \u00c5nd. Han alene kan danne, kalle og samle den kristne kirke, og utenfor Ham kan ingen komme til den Herre Kristus.<\/p>\n

Dette f\u00e5r v\u00e6re nok om innholdet i denne artikkelen. Men da de ting som oppregnes i den, ikke er helt klare for de enfoldige, s\u00e5 vil vi ganske kort gjennomg\u00e5 dem.<\/p>\n

Den hellige kristne kirke blir i denne trosartikkel kalt de helliges samfunn (“communio sanctorum”). Begge uttrykk til sammen har nemlig en og samme betydning. Men fra gammel tid har det ene uttrykket ikke st\u00e5tt der. Det er for \u00f8vrig blitt d\u00e5rlig og uforst\u00e5elig oversatt til v\u00e5rt spr\u00e5k med helliges “samfunn”. Hvis en skulle gjengi det tydelig p\u00e5 v\u00e5rt spr\u00e5k, m\u00e5tte en kalle det noe helt annet. For ordet “ecclesia” betyr egentlig en forsamling. Men vi er vant til ordet kirke, som de enfoldige ikke forst\u00e5r om en forsamlet flokk, men om den innvidde kirkebygningen. Denne skulle forresten ikke kalles en kirke uten alene av den grunn at flokken kommer sammen der. For vi som kommer sammen, velger ut og steller i stand for oss et bestemt rom og gir huset navn etter den flokken som m\u00f8tes der.<\/p>\n

Ordet kirke betyr alts\u00e5 ikke noe annet enn en alminnelig forsamling. Det er opprinnelig ikke norsk, men gresk (akkurat som ordet “ecclesia”). De kaller det nemlig p\u00e5 sitt spr\u00e5k “kyria”, og p\u00e5 latin heter det “curia”. Det skulle derfor p\u00e5 v\u00e5rt spr\u00e5k egentlig hete en kristen menighet eller forsamling, eller aller best og klarest en hellig kristenhet.<\/p>\n

Heller ikke skulle ordet “communio”, som er f\u00f8yd til, oversettes med samfunn, men menighet. Og det er ikke noe annet enn en utleggelse av det andre, idet en eller annen har villet forklare hva den kristne kirke er. Isteden har v\u00e5re, som verken har kunnet latin eller sitt eget morsm\u00e5l, gjort det til helliges samfunn, skj\u00f8nt man p\u00e5 v\u00e5rt spr\u00e5k verken kan si eller forst\u00e5 det. Det rette uttrykket p\u00e5 v\u00e5rt spr\u00e5k skulle v\u00e6re helliges menighet. Det er en menighet hvor det ikke er annet enn bare hellige, eller, for \u00e5 si det enda klarere: en hellig menighet. Dette sier jeg for at en skal forst\u00e5 ordene helliges samfunn. En er jo blitt s\u00e5 vant til dette n\u00e5 at det vanskelig kan f\u00e5s ut av folk, og n\u00e5r en bare forandrer et ord, blir det straks kalt for kjetteri.<\/p>\n

Meningen og innholdet av denne tilf\u00f8yelse er alts\u00e5 dette: Jeg tror at det er en hellig liten flokk og menighet p\u00e5 jorden, som best\u00e5r av bare hellige, under ett overhode, Kristus, kallet sammen ved Den Hellig \u00c5nd, i \u00e9n tro, ett sinn og \u00e9n mening, med mange slags gaver, men med den samme kj\u00e6rlighet, uten sekter og partier. Av denne menighet er ogs\u00e5 jeg en del og et lem; jeg har ogs\u00e5 del i og adgang til alle de goder som den har, og er blitt brakt til den og innlemmet i den ved Den Hellige \u00c5nd, ved at jeg har h\u00f8rt og fremdeles h\u00f8rer Guds ord. Dette er begynnelsen til \u00e5 komme inn. Men tidligere, f\u00f8r vi kom til den, tilh\u00f8rte vi helt og holdent djevelen, som noen som ikke visste noe om Gud eller om Kristus. S\u00e5ledes blir Den Hellige \u00c5nd hos den hellige menighet eller kristenhet helt til den ytterste dag. Den bringer oss ved menigheten til Gud, og bruker den til \u00e5 f\u00f8re og \u00f8ve Ordet. Ved Ordet virker og for\u00f8ker Han helliggj\u00f8relsen, s\u00e5 den daglig tiltar og styrkes i troen og dens frukter, som Den Hellige \u00c5nd virker.<\/p>\n

Videre tror vi at vi i denne kristenhet har syndenes forlatelse, som blir gitt oss ved de hellige sakramenter og absolusjonen (syndsforlatelsen), og dessuten ved mange slags tr\u00f8stespr\u00e5k i hele evangeliet. Alt det som er \u00e5 si om sakramentene, h\u00f8rer derfor med her, ja, kort sagt, hele evangeliet og alle embeter i kristenheten. Disse m\u00e5 jo n\u00f8dvendigvis v\u00e6re i gang hele tiden uten stans. For selv om Guds n\u00e5de er forvervet ved Kristus og helligheten er virket ved Den Hellige \u00c5nd, ved Guds ord i den kristne kirkes samfunn, s\u00e5 er vi jo aldri uten synd, p\u00e5 grunn av v\u00e5rt kj\u00f8d, som vi enn\u00e5 har \u00e5 stri med.<\/p>\n

Derfor er alt i kristenheten innrettet slik at vi der hver dag skal hente oss syndsforlatelse gjennom ord og tegn, for \u00e5 tr\u00f8ste og oppreise v\u00e5re samvittigheter s\u00e5 lenge vi lever her. P\u00e5 denne m\u00e5ten virker Den Hellige \u00c5nd at – selv om vi har synd – s\u00e5 kan den ikke skade oss, fordi vi er i kristenheten, der det er bare syndsforlatelse. B\u00e5de tilgir Gud oss, og vi innbyrdes tilgir, b\u00e6rer og opphjelper hverandre.<\/p>\n

Men utenfor kristenheten, hvor evangeliet ikke er, der er det heller ingen forlatelse, liksom det heller ikke kan v\u00e6re noen hellighet der. Alle de som vil s\u00f8ke og fortjene hellighet ved sine egne gjerninger, og ikke ved evangeliet og syndsforlatelsen, de har derfor st\u00f8tt seg selv ut og skilt seg fra kristenheten.<\/p>\n

Men etter som helligheten er begynt og tiltar hver dag, s\u00e5 venter vi at v\u00e5rt kj\u00f8d skal avlives og begraves med all sin urenhet, men at det igjen skal herlig komme fram og st\u00e5 opp til en hel og fullkommen hellighet i et nytt, evig liv. For n\u00e5 blir vi bare halvveis rene og hellige, s\u00e5 Den Hellige \u00c5nd stadig m\u00e5 arbeide p\u00e5 oss ved Ordet, og daglig utdele syndsforlatelse til oss. Dette skal vedvare inntil det evige liv, hvor det ikke skal v\u00e6re noen syndsforlatelse. Der skal vi v\u00e6re rene og hellige mennesker helt igjennom, fulle av fromhet og rettferdighet, bortrykket og fri fra synd, d\u00f8d og all ulykke, i et nytt, ud\u00f8delig og forklaret legeme.<\/p>\n

Se, alt dette er Den Hellige \u00c5nds embete og gjerning. Her p\u00e5 jorden begynner Han alts\u00e5 helligheten og \u00f8ker den daglig ved de to ting: den kristne kirke og syndsforlatelsen. Men n\u00e5r v\u00e5re legemer er r\u00e5tnet bort, vil Han fullf\u00f8re helligheten i et \u00f8yeblikk og oppholde oss i den i all evighet ved de to siste tingene, nemlig kj\u00f8dets oppstandelse og det evige liv.<\/p>\n

Men n\u00e5r det her st\u00e5r kj\u00f8dets oppstandelse, s\u00e5 er heller ikke dette godt uttrykt p\u00e5 v\u00e5rt spr\u00e5k. For n\u00e5r vi h\u00f8rer ordet kj\u00f8d, tenker vi ikke lengre enn til slakterbodene. Det riktigste ville p\u00e5 v\u00e5rt spr\u00e5k ha v\u00e6rt \u00e5 si legemets eller likets oppstandelse. Det har imidlertid ikke noen stor betydning, n\u00e5r man bare forst\u00e5r ordene riktig.<\/p>\n

Det som denne artikkel handler om, er noe som m\u00e5 skje til stadighet. Skapelsen er skjedd en gang for alle. Like ens er gjenl\u00f8sningen fullf\u00f8rt. Men Den Hellige \u00c5nd driver sin gjerning uten opphold like til den ytterste dag. Til dette beskikker Han en menighet p\u00e5 jorden, og ved den taler og utretter Han alt. Enn\u00e5 har Han nemlig ikke brakt sin kristenhet sammen, og heller ikke er Han ferdig med \u00e5 dele ut syndsforlatelse. Derfor tror vi p\u00e5 Ham, Han som daglig bringer oss til syndsforlatelsen ved Ordet, og gir, for\u00f8ker og bestyrker troen hos oss ved det samme ord og syndsforlatelsen. Dette gj\u00f8r Han for at Han til slutt – n\u00e5r alt dette er fullkommet, og vi forblir fast ved dette og avd\u00f8r fra verden og all ulykke – kan gj\u00f8re oss fullkomment og evig hellige. Det er dette vi n\u00e5 i troen ser fram til ved Ordet.<\/p>\n

Se, der har du hele Guds vesen, vilje og gjerning skildret p\u00e5 vakreste m\u00e5te med f\u00e5, men innholdsrike ord. I dem best\u00e5r hele v\u00e5r visdom, som langt overg\u00e5r all menneskelig visdom, tanker og fornuft. For selv om hele verden jo har traktet flittig etter \u00e5 f\u00e5 vite hva Gud er, hva Han har i sinne og hva Han gj\u00f8r, s\u00e5 har den likevel aldri kunnet oppn\u00e5 det. Men her har du det s\u00e5 rikelig som mulig. For i alle tre artiklene har Han selv \u00e5penbart og opplatt sitt faderlige hjertes og sin usigelige kj\u00e6rlighets bunnl\u00f8se dyp. Han har jo skapt oss nettopp for at Han kunne gjenl\u00f8se og helliggj\u00f8re oss. Og foruten at Han har gitt oss alt som er i himmelen og p\u00e5 jorden, har Han ogs\u00e5 gitt oss sin S\u00f8nn og Den Hellige \u00c5nd, for at Han kunne bringe oss til seg ved dem. For vi kunne, som f\u00f8r nevnt, aldri komme s\u00e5 langt at vi erkjente Faderens kj\u00e6rlighet og n\u00e5de, uten ved den Herre Kristus. Han er et bilde p\u00e5 det faderlige hjerte, og utenfor Ham kan vi ikke se annet enn en vred og forferdelig dommer. Men heller ikke kunne vi vite noe om Kristus hvis det ikke var blitt \u00e5penbart for oss ved Den Hellige \u00c5nd.<\/p>\n

Disse troens artikler avsondrer derfor oss kristne fra alle andre mennesker p\u00e5 jorden. For de som er utenfor kristenheten, enten det er hedninger, tyrkere, j\u00f8der eller falske kristne og hyklere, ja selv om de tror og tilber bare \u00e9n virkelig Gud, s\u00e5 vet de ikke hvordan Han er sinnet mot dem. De kan heller ikke vente seg noen kj\u00e6rlighet eller noe godt av Ham, og derfor forblir de under evig vrede og ford\u00f8mmelse. De har nemlig ikke den Herre Kristus, og er ikke opplyst og ben\u00e5det med noen gave av Den Hellige \u00c5nd.<\/p>\n

Av dette ser du da at troen er en helt annen l\u00e6re enn de ti bud. De l\u00e6rer oss hva vi skal gj\u00f8re, men troen sier hva Gud gj\u00f8r mot oss og gir oss. De ti bud er forresten skrevet i alle menneskers hjerter. Troen derimot kan ingen menneskelig klokskap fatte. Ene og alene Den Hellige \u00c5nd kan l\u00e6re oss den. Derfor kan lovens l\u00e6re ikke gj\u00f8re noen til kristne. Guds vrede og un\u00e5de blir nemlig fremdeles over oss, da vi ikke kan holde det som Gud krever av oss. Men troens l\u00e6re bringer med seg n\u00e5de og gj\u00f8r oss fromme og behagelige for Gud. For ved denne erkjennelse f\u00e5r vi lyst og kj\u00e6rlighet til alle Guds bud. Grunnen er at vi her ser hvorledes Gud gir seg selv til oss med alt det Han har og form\u00e5r, for \u00e5 hjelpe oss til \u00e5 holde de ti bud. Faderen gir oss alts\u00e5 alle skapninger, Kristus alle sine gjerninger, og Den Hellige \u00c5nd alle sine gaver.<\/p>\n

Dette f\u00e5r v\u00e6re nok til \u00e5 legge en grunn om troen for de enfoldige, s\u00e5 man ikke overlesser dem. N\u00e5r de forst\u00e5r hovedinnholdet av dette, kan de selv forske videre i det og henf\u00f8re til dette alt det de l\u00e6rer i Skriften. P\u00e5 den m\u00e5ten kan de vokse og etter hvert f\u00e5 mer innsikt. For s\u00e5 lenge vi lever, trenger vi stadig \u00e5 preke om dette og l\u00e6re av det.<\/p>\n

Neste: Om Fader v\u00e5r<\/a><\/p>\n

Tilbake til innholdsfortegnelsen<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jeg tror p\u00e5 Den Hellige \u00c5nd, en hellig, kristen kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv. Amen. Denne artikkel kan jeg som sagt ikke bedre henf\u00f8re enn til helliggj\u00f8relsen, slik at den Hellig \u00c5nd her blir framstilt og beskrevet med det embete \u00e5 helliggj\u00f8re. Derfor m\u00e5 vi ta fotfeste p\u00e5<\/p>\n

Read More<\/span><\/a><\/div>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":581,"parent":575,"menu_order":16,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-628","page","type-page","status-publish","has-post-thumbnail","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/628","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=628"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/628\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":702,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/628\/revisions\/702"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/575"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/581"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.virkekraft.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=628"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}