Vi har n\u00e5 h\u00f8rt hva en skal tro og gj\u00f8re, og i det best\u00e5r det beste og saligste liv. N\u00e5 f\u00f8lger den tredje tingen, nemlig hvordan en skal be. Det er jo slik fatt med oss at ikke noe menneske kan holde de ti bud fullkomment, selv om han har begynt \u00e5 tro. Dessuten setter djevelen, med all sin makt, og verden og v\u00e5rt eget kj\u00f8d seg imot. Det er derfor ikke noe som er s\u00e5 n\u00f8dvendig som at en alltid ligger Gud i \u00f8ret og roper og ber at Han vil gi, oppholde og for\u00f8ke troen og oppfyllelsen av de ti bud hos oss, og rydde bort alt som ligger i veien for oss og hindrer oss i dette. Men for at vi skal vite hva og hvorledes vi skal be, har v\u00e5r Herre Kristus selv l\u00e6rt oss m\u00e5ten og ordene, som vi n\u00e5 skal f\u00e5 se.<\/p>\n
F\u00f8r vi forklarer Faderv\u00e5r stykke for stykke, er det vel n\u00f8dvendig \u00e5 formane og lokke folk til b\u00f8nnen. Det gjorde ogs\u00e5 Kristus og apostlene. F\u00f8rst og fremst skal man da vite hvorledes vi etter Guds befaling er skyldige til \u00e5 be. I det annet bud har vi jo h\u00f8rt at du skal ikke misbruke Herrens, din Guds, navn. Der kreves det jo at man skal prise det hellige navn og p\u00e5kalle det i all n\u00f8d, det vil si, be. \u00c5 p\u00e5kalle er jo ikke noe annet enn \u00e5 be. Dette er alts\u00e5 strengt og alvorlig p\u00e5budt liks\u00e5 vel som alt det andre: at man ikke skal ha fremmede guder, ikke sl\u00e5 i hjel, ikke stjele osv. Derfor skal ingen mene at det er det samme enten jeg ber eller ikke ber. Villfarende mennesker g\u00e5r med den innbilning og tanke: Hvorfor skulle jeg be? Hvem vet om Gud bryr seg om eller vil h\u00f8re min b\u00f8nn? Ber ikke jeg, s\u00e5 ber en annen. Slike mennesker f\u00e5r da for vane at de aldri ber, under det p\u00e5skudd at da vi forkaster falske eller hykkelske b\u00f8nner, s\u00e5 l\u00e6rer vi at man ikke kan eller b\u00f8r be i det hele tatt.<\/p>\n
Det er imidlertid sant at de b\u00f8nnene man har gjort hittil og ramset opp og skreket i kirkene, det har sannelig ikke v\u00e6rt noen b\u00f8nn. Slike ytre ting kan vel v\u00e6re en \u00f8velse for barn, unge elever og enfoldige, n\u00e5r det skjer p\u00e5 den rette m\u00e5ten. Det kan vel ogs\u00e5 kalles \u00e5 lese eller synge, men det kan ikke kalles \u00e5 be. \u00c5 be er, som det annet bud l\u00e6rer oss, \u00e5 p\u00e5kalle Gud i all n\u00f8d. Det er dette Han vil ha av oss, og det beror ikke p\u00e5 hva vi finner for godt. Vi m\u00e5 og skal be, hvis vi vil v\u00e6re kristne, liks\u00e5 vel som vi m\u00e5 og skal adlyde far og mor og \u00f8vrigheten. For ved p\u00e5kallelse og b\u00f8nn blir Guds navn \u00e6ret og brukt til v\u00e5rt gagn.<\/p>\n
Legg framfor alt merke til dette, s\u00e5 du dermed kan sl\u00e5 tilbake og kvele slike tanker som vil avholde og skremme deg fra \u00e5 be. Det ville jo ikke g\u00e5 an at en s\u00f8nn sa til sin far: Hvilken betydning har det at jeg er lydig? Jeg vil g\u00e5 hen og gj\u00f8re hva jeg kan; det g\u00e5r for det samme. Budet st\u00e5r jo der: Du skal og m\u00e5 gj\u00f8re det! P\u00e5 samme m\u00e5te er det ogs\u00e5 her. Det beror ikke p\u00e5 min vilje om jeg vil gj\u00f8re det eller la det v\u00e6re. Nei, en skal og m\u00e5 be, hvis en vil unng\u00e5 Guds vrede og un\u00e5de.<\/p>\n
Dette skal en framfor alt forst\u00e5 og merke seg, s\u00e5 en kan jage bort og bringe til taushet de tankene som vil avholde og skremme oss fra \u00e5 be, som om det ikke gjorde noe om vi ikke ba, eller som om det bare var befalt dem som er mer hellige og st\u00e5r seg bedre med Gud enn vi. Menneskehjertet er jo av naturen ogs\u00e5 s\u00e5 fortvilet at det flykter for Gud og tenker at Han ikke \u00f8nsker eller bryr seg om v\u00e5r b\u00f8nn, da vi jo er syndere og ikke har fortjent annet enn vrede.<\/p>\n
Mot slike tanker skal vi se p\u00e5 dette bud og vende oss til Gud, s\u00e5 vi ikke ved en slik ulydighet skulle fort\u00f8rne Ham enda mer. For ved et slikt bud lar Han oss til fulle forst\u00e5 at Han ikke vil st\u00f8te oss fra seg eller jage oss bort, selv om vi er syndere. Tvert imot vil Han dra oss til seg, for at vi skal ydmyke oss for Ham, klage v\u00e5r n\u00f8d og be om n\u00e5de og hjelp. Derfor leser man i Skriften at Han ogs\u00e5 blir vred p\u00e5 dem som er straffet for sine synders skyld, for at de ikke vendte seg til Ham igjen og formildet Hans vrede og s\u00f8kte n\u00e5de ved b\u00f8nnen.<\/p>\n
Dette skulle n\u00e5 f\u00e5 deg til \u00e5 trekke den slutning: Da det er s\u00e5 alvorlig befalt \u00e5 be, s\u00e5 m\u00e5 endelig ingen forakte b\u00f8nnen, men holde den i akt og \u00e6re, og alltid ta eksempel av de andre bud. Et barn skal for all del ikke forakte lydigheten mot far og mor, men alltid tenke: Den gjerning jeg gj\u00f8r, er en lydighetens gjerning, og jeg gj\u00f8r den ikke i noen annen hensikt enn for \u00e5 v\u00e6re lydig mot Guds bud. Denne grunn vil jeg st\u00e5 p\u00e5, og jeg vil akte denne gjerning stor – ikke for min verdighets skyld, men for budets skyld. P\u00e5 samme m\u00e5te er det med b\u00f8nnen. N\u00e5r vi ber, skal vi anse det som noe Gud krever, noe vi gj\u00f8r i lydighet mot Ham. Vi skal da tenke slik: For min skyld gjelder ikke b\u00f8nnen noe, men gjelde skal den, fordi Gud har befalt det. P\u00e5 denne m\u00e5ten skal enhver – hva han enn har \u00e5 be om – alltid tre fram for Gud i lydighet mot dette bud.<\/p>\n
Derfor vil vi s\u00e5 inderlig vi kan, be og formane alle til at de tar dette til hjerte og for all del ikke forakter b\u00f8nnen. Hittil har man i djevelens navn undervist folk slik at ingen har aktet disse ting. En har ment det var nok n\u00e5r en bare hadde utf\u00f8rt selve den gjerning \u00e5 be. Det var da likegyldig enten Gud h\u00f8rte det eller ikke. Dette er \u00e5 sl\u00e5 vrak p\u00e5 b\u00f8nnen, og mumle noe i l\u00f8se luften. Derfor er det ogs\u00e5 en bortkastet b\u00f8nn. Ofte lar vi oss villede og skremme av slike tanker: Jeg er ikke hellig eller verdig nok; hvis jeg derimot var s\u00e5 hellig og from som Peter eller Paulus, da ville jeg be. Men langt vekk med slike tanker! Nettopp det bud som har truffet Paulus, det treffer ogs\u00e5 meg. Det annet bud er gitt liks\u00e5 vel for min skyld som for hans, s\u00e5 han har ikke noe bedre eller helligere bud \u00e5 rose seg av.<\/p>\n
Derfor skal du si: Den b\u00f8nn som jeg oppsender, er like dyrebar, hellig og behagelig for Gud som de b\u00f8nner Paulus og de aller helligste har sendt opp. Jeg lar gjerne ham v\u00e6re helligere med hensyn til personen, men ikke med hensyn til budet, da Gud ikke anser b\u00f8nnene for personens skyld, men for sitt ords og lydighetens skyld. Jeg grunner min b\u00f8nn p\u00e5 det samme bud som alle hellige grunner sine b\u00f8nner p\u00e5. Dessuten ber jeg nettopp om det samme som de alle sammen ber eller har bedt om. S\u00e5ledes er det liks\u00e5, ja enda mer p\u00e5krevd for meg enn det er for de store og hellige.<\/p>\n
Det f\u00f8rste og n\u00f8dvendigste skal da v\u00e6re at all v\u00e5r b\u00f8nn skal grunnes og bygges p\u00e5 lydighet mot Gud, uansett v\u00e5re personer – enten vi er syndere eller fromme, verdige eller uverdige. Vi skal vite at Gud ikke vil vi skal sp\u00f8ke med dette, men at Han blir vred og straffer oss hvis vi ikke ber, liks\u00e5 vel som Han straffer all annen ulydighet. Vi skal ogs\u00e5 vite at Han ikke vil la v\u00e5r b\u00f8nn v\u00e6re forgjeves eller bortkastet. For hvis Han ikke ville b\u00f8nnh\u00f8re deg, s\u00e5 ville Han heller ikke befale deg \u00e5 be og p\u00e5legge deg det s\u00e5 strengt og alvorlig.<\/p>\n
For det annet skal vi enda mer bli drevet og lokket til \u00e5 be n\u00e5r vi h\u00f8rer at Gud ogs\u00e5 har f\u00f8yd et l\u00f8fte til befalingen. Han har nemlig lovt at det vi ber om, skal vi sikkert f\u00e5, som Han sier i den 50. salme: Kall p\u00e5 meg p\u00e5 n\u00f8dens dag, s\u00e5 vil jeg utfri deg. Og Kristus sier i evangeliet (Matt. 7,7-8): Be, s\u00e5 skal dere f\u00e5, osv. For hver den som ber, han f\u00e5r. Slike ord burde jo oppvekke v\u00e5rt hjerte og tenne en brennende lyst og kj\u00e6rlighet til b\u00f8nnen, da Han med sitt ord bevitner at v\u00e5r b\u00f8nn behager Ham s\u00e5 hjertelig at Han ogs\u00e5 sikkert vil oppfylle v\u00e5r b\u00f8nn. Vi skulle derfor ikke forakte det eller sl\u00e5 det hen i v\u00e6r og vind og be p\u00e5 det uvisse.<\/p>\n
Du kan derfor komme fram og si: Her kommer jeg, kj\u00e6re Far, og ber, ikke etter mitt eget p\u00e5funn eller p\u00e5 min egen verdighet, men p\u00e5 ditt bud og ditt l\u00f8fte, som ikke kan lyve eller skuffe meg. Den som n\u00e5 ikke tror Guds l\u00f8fte, han skal vite at han fort\u00f8rner Gud, ved at han i h\u00f8yeste grad van\u00e6rer Ham og gj\u00f8r Ham til en l\u00f8gner.<\/p>\n
Ved siden av sitt bud og sitt l\u00f8fte er det ogs\u00e5 en annen ting som skal lokke og dra oss til \u00e5 be. Gud kommer oss nemlig i m\u00f8te og stiller opp ordene og m\u00e5ten \u00e5 be p\u00e5. Han legger oss i munnen b\u00e5de hvordan og hva vi skal be, s\u00e5 vi skal se hvor hjertelig Han tar seg av oss i v\u00e5r n\u00f8d, og for all del ikke tvile p\u00e5 at en slik b\u00f8nn behager Ham og ogs\u00e5 blir oppfylt. Dette er en stor fordel framfor alle andre b\u00f8nner som vi selv kan tenke ut. For under slike b\u00f8nner ville samvittigheten alltid v\u00e6re i tvil og si: N\u00e5 har jeg bedt, men hvem vet hvorledes det behager Ham, eller om jeg har bedt p\u00e5 den rette m\u00e5ten? Derfor er det ikke noen edlere b\u00f8nn \u00e5 finne p\u00e5 jorden enn det daglige Faderv\u00e5r. Den b\u00f8nnen har nemlig det fortreffelige vitnesbyrd at Gud hjertelig gjerne h\u00f8rer den, og derfor skulle vi ikke bytte den bort for all verdens gods.<\/p>\n
Denne b\u00f8nnen er ogs\u00e5 foreskrevet slik for oss for at vi skal se og tenke p\u00e5 d\u00f8den, som skal bevege og tvinge oss til \u00e5 be uten opphold. For den som vil be, m\u00e5 legge fram og nevne noe som han \u00f8nsker. Ellers kan det ikke kalles en b\u00f8nn.<\/p>\n
Derfor har vi med rette forkastet b\u00f8nnene til munkene og de katolske prestene, som mumler og hyler heslig dag og natt. Men ingen av dem tenker \u00e5 be om s\u00e5 meget som en h\u00e5rsbredd. Og selv om man brakte sammen alle katolske kirker og deres geistlige, s\u00e5 m\u00e5tte de bekjenne at de aldri av hjertet har bedt om en dr\u00e5pe vin engang. Ingen av dem har nemlig noen gang gitt seg til \u00e5 be av lydighet mot Gud og tro p\u00e5 Hans l\u00f8fte. De tenker aldri lengre (n\u00e5r de har utf\u00f8rt det p\u00e5 beste m\u00e5te) enn \u00e5 gj\u00f8re en god gjerning med det, for \u00e5 kunne betale Gud. De vil nemlig ikke ta imot noe av Ham, men bare gi Ham.<\/p>\n
Men der hvor det skal v\u00e6re en rett b\u00f8nn, der m\u00e5 det v\u00e6re alvor, s\u00e5 en f\u00f8ler sin n\u00f8d. Ja, det m\u00e5 v\u00e6re en n\u00f8d som trykker oss og driver oss til \u00e5 rope og skrike. Da g\u00e5r b\u00f8nnen av seg selv, s\u00e5 man ikke trenger noen undervisning om hvordan man skal berede seg og vekke sinnet til andakt. Men den n\u00f8d som skal ligge oss p\u00e5 hjertet b\u00e5de for oss selv og andre, vil du finne rikelig uttrykt i Faderv\u00e5r. Derfor skal denne b\u00f8nnen ogs\u00e5 tjene til at den skal minne oss om n\u00f8den. Den skal vi betrakte og ta til hjerte, s\u00e5 vi ikke blir lunkne til \u00e5 be. For vi har alle nok som mangler oss. Feilen ligger imidlertid i det at vi ikke f\u00f8ler eller ser det. Derfor vil ogs\u00e5 Gud at du skal klage og legge fram din n\u00f8d og dine saker for Ham, ikke for \u00e5 gj\u00f8re Ham kjent med dem, men for at du skal opptenne ditt hjerte til \u00e5 be med mer styrke og begj\u00e6r, og s\u00e5ledes lukke dine hender vidt opp for \u00e5 motta meget.<\/p>\n
Derfor skulle vi fra ungdommen av venne oss til \u00e5 be daglig. Enhver skal da be for seg selv, n\u00e5r han f\u00f8ler at en n\u00f8d tilst\u00f8ter ham. Men han skal ogs\u00e5 be for andre mennesker som han lever blant, som for eksempel for prest, \u00f8vrighet, naboer, tjenestefolk osv. Vi skal da som sagt alltid framholde for Gud b\u00e5de Hans befaling og Hans l\u00f8fte, og vi skal vite at Han ikke vil ha det foraktet. Dette sier jeg fordi jeg gjerne vil at man igjen kunne f\u00e5 innprentet dette i folk, s\u00e5 de kunne l\u00e6re \u00e5 be rett og ikke vandre s\u00e5 kalde og lettsindige. P\u00e5 den m\u00e5ten blir de nemlig dag for dag mer udugelige til \u00e5 be. Dette liker djevelen godt, og han hjelper av all makt til med det. Han f\u00f8ler vel hvilken plage og skade det volder ham n\u00e5r b\u00f8nnen er rett i gang.<\/p>\n
Vi skal vite at all v\u00e5r beskyttelse og varetekt beror ene og alene p\u00e5 b\u00f8nnen. For vi er altfor svake til \u00e5 st\u00e5 imot djevelen, n\u00e5r han med all sin makt og sin h\u00e6r reiser seg imot oss. Da kan han lett tr\u00e5 oss under f\u00f8ttene. Derfor m\u00e5 vi besinne oss og ruste oss med de v\u00e5pen som de kristne skal v\u00e6re rustet med for \u00e5 kunne st\u00e5 imot djevelen. Ved v\u00e5re fienders r\u00e5dslagninger, planer, mord og oppr\u00f8r har djevelen tenkt \u00e5 utrydde b\u00e5de oss og evangeliet. Men hva mener du hittil hadde kunnet utrette s\u00e5 store ting som \u00e5 avverge eller dempe alt dette, hvis ikke noen fromme menneskers b\u00f8nn var kommet imellom, som en jernmur p\u00e5 v\u00e5r side. Ellers skulle de selv ha sett et helt annet spill. Da skulle de ha sett hvorledes djevelen hadde \u00f8delagt hele landet i dets eget blod. Men la n\u00e5 v\u00e5re motstandere bare le av det og drive spott med det. Ved b\u00f8nnen alene vil vi nok kunne hamle opp b\u00e5de med dem og djevelen, n\u00e5r vi bare er ivrige til \u00e5 be og ikke blir trette. For n\u00e5r en from kristen ber: Kj\u00e6re Fader, la dog din vilje skje! s\u00e5 svarer Han der oppe: Ja, kj\u00e6re barn, det skal sannelig skje, trass i djevelen og hele verden.<\/p>\n
Dette f\u00e5r n\u00e5 v\u00e6re sagt til formaning, s\u00e5 man framfor alt l\u00e6rer \u00e5 akte b\u00f8nnen for noe stort og dyrebart, og ogs\u00e5 l\u00e6rer \u00e5 skjelne rett mellom \u00e5 ramse opp en b\u00f8nn og be om noe. For vi forkaster p\u00e5 ingen m\u00e5te b\u00f8nnen. Derimot forkaster vi den unyttige hylingen og mumlingen, liksom ogs\u00e5 Kristus selv forkaster og forbyr \u00e5 bruke mange ord n\u00e5r man ber.<\/p>\n
N\u00e5 vil vi s\u00e5 kort og klart som mulig gjennomg\u00e5 Faderv\u00e5r. I sju artikler eller b\u00f8nner er det der samlet all n\u00f8d som vi stadig er i. Hver enkelt av dem er ogs\u00e5 s\u00e5 stor at den skulle drive oss til \u00e5 be denne b\u00f8nnen hele v\u00e5r livstid.<\/p>\n