Vi er n\u00e5 blitt ferdige med de tre hovedpartene av den alminnelige kristne l\u00e6re. Det st\u00e5r da igjen \u00e5 tale om v\u00e5re to sakramenter, som er innsatt av Kristus. Om dem m\u00e5 enhver kristen i det minste ha en alminnelig og kort kunnskap. Uten disse sakramentene kan det nemlig ikke v\u00e6re noen kristen. Men hittil har en dessverre ikke l\u00e6rt noe om dem. Vi tar da f\u00f8rst for oss d\u00e5pen, som en f\u00f8rst blir opptatt i kristenheten ved. for at det kan bli lettfattelig, vil vi gjennomg\u00e5 det punkt for punkt og bare forklare det vi trenger \u00e5 vite. Derimot vil vi overlate til de l\u00e6rde \u00e5 forsvare og forfekte det mot sekter og vrangl\u00e6rere.<\/p>\n
For det f\u00f8rste m\u00e5 en framfor alt kjenne godt de ordene som d\u00e5pen er grunnet p\u00e5, og som alt som kan sies om d\u00e5pen, viser tilbake p\u00e5. Det er de ordene som Kristus sier hos Matteus: G\u00e5 derfor ut og gj\u00f8r alle folkeslag til disipler, idet dere d\u00f8per dem til Faderens og S\u00f8nnens og Den Hellige \u00c5nds navn.<\/em><\/p>\n Like ens i det siste kapittel hos Markus: Den som tror og blir d\u00f8pt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli ford\u00f8mt.<\/em><\/p>\n Ved disse ordene skal du for det f\u00f8rste legge merke til at her st\u00e5r Guds befaling og innstiftelse Derfor m\u00e5 en ikke tvile p\u00e5 at d\u00e5pen er noe guddommelig, som ikke er tenkt ut eller funnet opp av mennesker. For like fullt som jeg kan si at de ti bud, troen og Faderv\u00e5r ikke er diktet sammen av noe menneskelig hode, men er \u00e5penbart og gitt av Gud selv, like fullt kan jeg ogs\u00e5 prise d\u00e5pen og si at den ikke er noe menneskelig p\u00e5funn, men innsatt av Gud selv. Og Han har ogs\u00e5 strengt og alvorlig befalt at vi skal la oss d\u00f8pe; ellers blir vi ikke salige. Han har p\u00e5lagt det med slikt alvor for at en ikke skal mene at det er en like lettvint sak som \u00e5 ta p\u00e5 seg en ny kjole. For det er i h\u00f8yeste grad n\u00f8dvendig at en anser d\u00e5pen som noe ypperlig, herlig og h\u00f8yt. Derfor strir og kjemper vi aller mest for dette, fordi verden n\u00e5 er s\u00e5 full av sekter som roper at d\u00e5pen er en utvortes handling, og at en utvortes handling ikke gagner noe. La det n\u00e5 v\u00e6re en utvortes handling s\u00e5 lenge det vil. Men der st\u00e5r Guds ord og befaling, som innstifter, grunner og stadfester d\u00e5pen. Men det som Gud innstifter, kan ikke v\u00e6re uten nytte. Det m\u00e5 v\u00e6re meget verdifullt, selv om det etter sin ytre anseelse var mindre verdt enn et halmstr\u00e5. Hittil har en ansett det for en stor gjerning n\u00e5r paven med brev og buller delte ut avlat eller stadfestet alter eller kirker, bare for brevets eller seglets skyld. Derfor vil vi akte d\u00e5pen som noe langt h\u00f8yere og mer dyrebart, fordi Gud har befalt den, og den dessuten skjer i Hans navn. For ordene lyder: G\u00e5 derfor ut….idet dere d\u00f8per dem – ikke i deres – men i Guds navn.<\/p>\n \u00c5 d\u00f8pes i Guds navn er nemlig ikke \u00e5 d\u00f8pes av mennesker, men av Gud selv. Selv om det skjer ved et menneskes h\u00e5nd, s\u00e5 er det sannelig Guds egen gjerning likevel. Enhver kan da selv trekke den slutning at det er meget h\u00f8yere enn noen gjerning som en helgen eller et annet menneske gj\u00f8r. For hva for en gjerning er det som er st\u00f8rre enn Guds gjerning?<\/p>\n Her har imidlertid djevelen det travelt med \u00e5 forblinde oss med et falskt skinn og f\u00f8re oss fra Guds gjerning til v\u00e5r egen. Det har nemlig et meget prektigere utseende at en karteuser gj\u00f8r mange tunge og store gjerninger. Det som vi selv gj\u00f8r og fortjener, synes vi er meget st\u00f8rre enn Guds gjerninger. Men Skriften l\u00e6rer derimot s\u00e5ledes: Om en la alle munkers gjerninger i en haug, s\u00e5 var de likevel ikke s\u00e5 h\u00f8ye og gode som om Gud ville l\u00f8fte et halmstr\u00e5 opp fra marken – om de var aldri s\u00e5 glimrende og skinnende. Hvorfor? Jo, fordi personen er edlere og bedre. N\u00e5 m\u00e5 en her ikke vurdere personen etter gjerningene, men gjerningene etter personen, som de m\u00e5 f\u00e5 sin verdighet av. Men det vil den gale fornuften ikke erkjenne, og fordi det ikke glimrer som de gjerningene vi gj\u00f8r, skal det ikke gjelde for noe.<\/p>\n Av dette skal du l\u00e6re \u00e5 forst\u00e5 det riktig, s\u00e5 du kan svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let hva d\u00e5pen er, slik: D\u00e5pen er ikke rett og slett vann, men den er vann som er innesluttet i Guds ord og befaling og helliget ved det. Derfor er det n\u00e5 ikke annet enn Guds vann, ikke som om vannet i seg selv er mer edelt enn annet vann, men fordi Guds ord og befaling kommer til.<\/p>\n Det er derfor en ordentlig skurkestrek og en djevelsk spott, som v\u00e5re nye \u00e5nder driver med n\u00e5. For \u00e5 bespotte d\u00e5pen ser de bort fra Guds ord og orden, og ser ikke p\u00e5 annet enn vannet som en \u00f8ser av br\u00f8nnen. Siden kommer de med t\u00e5pelig snakk og utspyr sin gift og sier: Hva skulle en h\u00e5ndfull vann hjelpe sjelen? Ja, kj\u00e6re, hvem vet ikke at vann er vann n\u00e5r en river bort det som h\u00f8rer med? Men hvordan t\u00f8r dere gripe inn i Guds ordning og rive bort det beste klenodie, som Gud har bundet og f\u00f8yd til vannet, og som Han ikke vil ha skilt fra vannet? For kjernen i dette vannet er Guds ord eller befaling og Guds navn, og den skatten er st\u00f8rre og mer verdt enn himmel og jord.<\/p>\n Legg da merke til at det er stor forskjell p\u00e5 d\u00e5pen og alt annet vann. Det er imidlertid ikke selve den naturlige tingen det er forskjell p\u00e5, men det er noe edlere som kommer til i d\u00e5pen. For Gud setter selv sin \u00e6re til den. Han legger sin kraft og makt i den. Derfor er det ikke bare et alminnelig, naturlig vann, men et guddommelig, himmelsk, hellig og salig vann, og hvilke andre ord en vil prise det med. Alt sammen er det for Ordets skyld, for det er et himmelsk, hellig ord, som aldri kan bli prist nok. Det Ordet har og form\u00e5r alt hva Gud er. Derfor har det ogs\u00e5 med seg en anselig ting, for at det kan v\u00e6re et sakrament. Det er som Augustin ogs\u00e5 sier: Accedat verbum ad elementum, et fit sacramentum. Det er: N\u00e5r Ordet kommer til elementet eller den naturlige ting, s\u00e5 blir det et sakrament av det, det er en hellig, guddommelig ting og tegn.<\/p>\n Derfor l\u00e6rer vi alltid at en ikke skal anse sakramentene og andre ytre ting som Gud forordner og innstifter, etter deres ytre skikkelse, slik som en ser skallet p\u00e5 en n\u00f8tt. Derimot skal en se p\u00e5 hvordan Guds ord er innesluttet i denne utvortes handlingen. Slik taler vi ogs\u00e5 om foreldrestanden og den verdslige \u00f8vrigheten. Hvis en skal se p\u00e5 hvordan nese, \u00f8yne, hud, h\u00e5r, kj\u00f8d og ben de har, s\u00e5 ser de ikke annerledes ut enn tyrkere og hedninger. Derfor kunne en fare opp og si: Hvorfor skal jeg akte dem h\u00f8yere enn andre? Men siden dette budet kommer til: Hedre din far og din mor, s\u00e5 ser jeg en annen ting for meg. Han er ikledd og smykket med Guds majestet og herlighet. Dette budet, sier jeg, er den gylne kjede som han b\u00e6rer om halsen. Ja, det er kronen p\u00e5 hans hode, og den viser meg hvorfor og hvordan jeg skal \u00e6re dette kj\u00f8d og blod.<\/p>\n S\u00e5ledes og meget mer skal du \u00e6re d\u00e5pen og holde den hellig for Ordets skyld, fordi Han selv har \u00e6ret den b\u00e5de med ord og gjerninger og dessuten stadfestet den med under fra himmelen. Eller mener du at det var en sp\u00f8k da Kristus lot seg d\u00f8pe, da himmelen \u00e5pnet seg, Den Hellige \u00c5nd f\u00f3r synlig ned, og det var alt sammen bare guddommelig herlighet og majestet?<\/p>\n Derfor formaner jeg enda en gang at en for Guds skyld ikke m\u00e5 skille eller rive de to tingene, Ordet og vannet, fra hverandre. For hvis en skiller Ordet fra vannet, s\u00e5 er det ikke annet enn det vann en bruker til koking, og en kan vel da kalle d\u00e5pen et vannbad. Men n\u00e5r Ordet er med – som Gud har bestemt – da er det et sakrament og kan kalles en Kristus-d\u00e5p. Dette f\u00e5r v\u00e6re den f\u00f8rste delen av det hellige sakraments vesen og verdighet.<\/p>\n For det annet m\u00e5 vi ogs\u00e5 l\u00e6re om hensikten med dette sakrament. Vi vet jo n\u00e5 hva d\u00e5pen er og hvordan vi skal anse den, og da st\u00e5r det alts\u00e5 igjen \u00e5 l\u00e6re hvorfor og hvortil den er innstiftet, det vil si, hva d\u00e5pen gagner, gir og utretter. Dette kan heller ikke forst\u00e5es bedre enn av de ovennevnte ordene av Kristus: Den som tror og blir d\u00f8pt, skal bli frelst. Derfor skal du i enfoldighet sammenfatte det slik: Kraften, gjerningen, nytten, frukten og hensikten med d\u00e5pen er at den gj\u00f8r salig. For man d\u00f8per ingen for at han skal bli en fyrste, men for at han skal bli salig, som ordene sier. Men \u00e5 bli salig er jo ikke noe annet enn \u00e5 bli frigjort fra synd, d\u00f8d og djevel, komme inn i Kristi rike og leve med Ham i evighet.<\/p>\n Her ser du igjen at en skal verdsette d\u00e5pen som noe herlig og dyrebart, siden vi f\u00e5r en slik usigelig skatt i den. Dette viser vel ogs\u00e5 at d\u00e5pen ikke kan v\u00e6re bare alminnelig vann. Bare det naturlige vann kan jo ikke utrette noe s\u00e5nt. Men det som utretter det, er Ordet, og – som f\u00f8r nevnt – at Guds navn er i det. Og der hvor Guds navn er, der m\u00e5 det ogs\u00e5 v\u00e6re liv og salighet. Derfor kan det ogs\u00e5 kalles et guddommelig, salig, fruktbart og n\u00e5derikt vann. Ved Ordet f\u00e5r nemlig d\u00e5pen den kraft at den er et bad til gjenf\u00f8delse, som apostelen Paulus ogs\u00e5 kaller den (Tit. 3, 5).<\/p>\n Men n\u00e5 kommer disse skarpe hjerner, de nye \u00e5nder, og sier at det er troen alene som gj\u00f8r salig, og at gjerninger og ytre ting ikke gj\u00f8r noe til det. Da svarer vi at det er sikkert nok at ikke noe hos oss gj\u00f8r oss salige uten troen, som vi siden skal f\u00e5 h\u00f8re mer om. Men det som de blinde veiledere ikke vil se, er at troen m\u00e5 ha noe som den kan tro, det vil si, noe den kan holde seg til og f\u00e5 sikkert fotfeste \u00e5 st\u00e5 p\u00e5. S\u00e5ledes henger n\u00e5 troen ved vannet, og tror at det er en d\u00e5p som det er bare liv og salighet i. Men slik er det ikke p\u00e5 grunn av vannet, som vi har snakket nok om, men p\u00e5 grunn av at det er n\u00f8ye forenet med Guds ord og befaling, og Hans navn er f\u00f8yd til det. N\u00e5r jeg n\u00e5 tror dette, hva annet gj\u00f8r jeg da enn \u00e5 tro p\u00e5 Gud? Da tror jeg nemlig p\u00e5 Ham som har gitt og plantet sitt ord i d\u00e5pen og legger fram for oss denne ytre ting, som vi kan gripe en slik skatt i.<\/p>\n N\u00e5 er de s\u00e5 gale at de skiller fra hverandre troen og den tingen som troen henger seg ved, og som den er bundet til, selv om dette er noe utvortes. Ja, det skal og m\u00e5 v\u00e6re noe i det ytre, for at en kan fatte og gripe det med sansene og p\u00e5 den m\u00e5ten bringe det inn i hjertet. Slik er jo ogs\u00e5 hele evangeliet en ytre, muntlig preken. Kort sagt: Alt det Gud gj\u00f8r og virker i oss, vil Han virke ved en slik ytre ordning. Hvor Han n\u00e5 taler, ja, hvor Han sikter hen, og hva Han taler gjennom, det skal troen se til og holde seg til. Og her har vi n\u00e5 ordene: Den som tror og blir d\u00f8pt, skal bli frelst. Sikter disse ordene til noe annet enn til d\u00e5pen, det er, til vannet, innesluttet i Guds befaling? F\u00f8lgen av dette blir da at den som forkaster d\u00e5pen, han forkaster Guds ord, troen og Kristus, som viser oss til d\u00e5pen og binder oss til den.<\/p>\n Vi er n\u00e5 kommet til det tredje punktet. N\u00e5 har vi f\u00e5tt kjennskap til den store nytten og kraften vi har av d\u00e5pen. S\u00e5 vil vi g\u00e5 videre og se hvem den personen er som tar imot en slik gave og nytte av d\u00e5pen. Dette er jo ogs\u00e5 uttrykt s\u00e5 vakkert og klart i disse ordene: Den som tror og blir d\u00f8pt, skal bli frelst. Dette betyr: Bare troen kan gj\u00f8re personen verdig til \u00e5 ta imot det frelsende, guddommelige vann med noen nytte. For da dette blir uttrykt og lovt i ordene som er ved og med d\u00e5pen, s\u00e5 kan det ikke bli tatt imot p\u00e5 annen m\u00e5te enn at vi tror det av hjertet. Uten tro nytter det ikke noe, enskj\u00f8nt det i seg selv er en guddommelig, ubegripelig skatt. Derfor form\u00e5r disse ordene: den som tror, s\u00e5 mye at de utelukker og viser bort alle de gjerningene som vi kan gj\u00f8re i den tanke \u00e5 oppn\u00e5 og fortjene salighet med dem. For det er bestemt slik at det som ikke er tro, utretter ikke noe til salighet, og mottar heller ikke noe.<\/p>\n Men hvis n\u00e5 disse nye \u00e5nder sier som de pleier \u00e5 si: D\u00e5pen er jo ogs\u00e5 en gjerning, og du sier at gjerningene ikke gjelder noe til salighet. Hvor blir det da av troen? Da svarer vi: Det er riktig at v\u00e5re gjerninger slett ikke gj\u00f8r noe til saligheten. Men d\u00e5pen er ikke v\u00e5r, men Guds gjerning. For du m\u00e5, som sagt, skjelne klart mellom Kristi d\u00e5p og alminnelig vasking. Og Guds gjerninger er gagnlige og n\u00f8dvendige til salighet, og de utelukker ikke troen, men de krever tvert imot tro. En kan nemlig ikke gripe dem uten tro. For du har ikke mottatt noen d\u00e5p som er til nytte for deg, i og med det at du lar vannet bli \u00f8st over deg. Men da f\u00f8rst blir den til nytte for deg, n\u00e5r du lar deg d\u00f8pe med den tanke at det skjer etter Guds befaling og innstiftelse og i Hans navn. Da vil du i vannet motta den salighet Han har lovt i sitt ord. Men dette er noe som h\u00e5nden eller legemet ikke kan utrette, men det m\u00e5 tros av hjertet.<\/p>\n S\u00e5ledes ser du klart at det ikke er en gjerning som blir gjort av oss, men at det er en skatt som Gud gir oss og som troen griper. P\u00e5 samme m\u00e5ten er det med den Herre Kristus p\u00e5 korset. Det er ikke en gjerning, men en skatt som er innesluttet og forelagt oss i Ordet og tatt imot ved troen. Derfor gj\u00f8r de oss urett n\u00e5r de skriker mot oss, som om vi preker mot troen. Saken er jo at det ikke er annet enn troen som vi innskjerper, fordi den er s\u00e5 n\u00f8dvendig at vi ikke kan ta imot eller nyte noe uten at vi har den.<\/p>\n Vi har alts\u00e5 disse tre tingene som en m\u00e5 vite om dette sakramente. S\u00e6rlig m\u00e5 vi da vite at denne Guds innstiftelse m\u00e5 \u00e6res h\u00f8yt. At Gud har innstiftet den, hadde i seg selv v\u00e6rt nok til at vi skulle \u00e6re den – selv om d\u00e5pen hadde v\u00e6rt bare en ytre ting. Slik er det jo med det fjerde bud: Hedre din far og din mor. Dette gjelder bare legemlig kj\u00f8d og blod, men en skal likevel ikke se p\u00e5 det, men p\u00e5 Guds befaling som det er innbefattet i. Det er jo ogs\u00e5 for Guds befalings skyld at kj\u00f8det og blodet kalles far og mor. S\u00e5nn er det ogs\u00e5 her i d\u00e5pen. Selv om vi ikke hadde hatt noe mer enn ordene: G\u00e5 derfor ut….idet dere d\u00f8per dem, osv., s\u00e5 m\u00e5tte vi likevel anta det og gj\u00f8re det – som Guds befaling. Men n\u00e5 er jo ikke bare budet og befalingen til stede, men ogs\u00e5 l\u00f8ftet. Derfor er det langt herligere enn det Gud ellers har innstiftet og p\u00e5budt. Ja, det er, kort sagt, s\u00e5 fullt av tr\u00f8st og n\u00e5de at himmel og jord ikke kan forst\u00e5 det. Men det skal kunst til for \u00e5 tro det. Det er nemlig ikke noen mangel ved skatten, men det mangler p\u00e5 at en griper og holder fast ved den.<\/p>\n Enhver kristen har derfor nok \u00e5 l\u00e6re p\u00e5 og \u00f8ve seg p\u00e5 ved d\u00e5pen hele sin livstid. Han m\u00e5 nok stadig arbeide p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 en fast tro p\u00e5 det d\u00e5pen lover og bringer, nemlig seier over djevelen og d\u00f8den, syndsforlatelse, Guds n\u00e5de, hele Kristus og Den Hellige \u00c5nd med Hans gaver. Det er, kort sagt, s\u00e5 langt over v\u00e5r forstand at hvis v\u00e5r skr\u00f8pelige natur kunne utgrunne det, s\u00e5 skulle den tvile p\u00e5 om det kunne v\u00e6re sant. La oss f. eks. tenke oss at det et sted var en lege som hadde evnen til \u00e5 gj\u00f8re s\u00e5 folk ikke kunne d\u00f8. Eller, hvis de d\u00f8de, s\u00e5 kunne han greie \u00e5 gj\u00f8re dem levende igjen, og siden skulle de leve i evighet. Hvordan ville ikke verden la det regne og sn\u00f8 over ham med penger, s\u00e5 ingen kunne komme til for de rike! Men her i d\u00e5pen blir det jo brakt til hver manns d\u00f8r uten betaling en skatt og et legemiddel som oppsluker d\u00f8den og holder alle mennesker i live.<\/p>\n Slik m\u00e5 vi betrakte d\u00e5pen og f\u00f8re den til nytte for oss. Da kan vi tr\u00f8ste og styrke oss ved den n\u00e5r synden og samvittigheten v\u00e5r anklager oss. Da kan vi si: Jeg er jo d\u00f8pt; og n\u00e5r jeg er d\u00f8pt, s\u00e5 har jeg f\u00e5tt l\u00f8fte om at jeg skal bli salig og f\u00e5 det evige liv b\u00e5de til sjel og legeme. Derfor skjer det to ting i d\u00e5pen. Legemet blir over\u00f8st med vann, og det kan heller ikke ta imot mer enn vannet. Dessuten blir Ordet uttalt, for at sjelen skal ta imot det. Da n\u00e5 vann og ord til sammen er en d\u00e5p, s\u00e5 m\u00e5 ogs\u00e5 b\u00e5de legeme og sjel bli salige og leve i evighet. Sjelen blir salig ved Ordet, som den tror, og legemet blir salig fordi det er forent med sjelen og ogs\u00e5 griper d\u00e5pen, slik som det kan gripe den. Derfor har vi ikke noe st\u00f8rre klenodie, verken til sjel eller legeme. Ved den blir vi nemlig hellige og salige, og det er det ellers ikke noen gjerning eller noen livsf\u00f8rsel som kan oppn\u00e5.<\/p>\n Dette f\u00e5r v\u00e6re nok talt om d\u00e5pens vesen, nytte og bruk, s\u00e5 mye som det er tjenlig her.<\/p>\n