Her m\u00f8ter vi n\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l som djevelen ved sine sekter forvirrer verden med. Det er sp\u00f8rsm\u00e5let om barned\u00e5pen, om barn ogs\u00e5 tror og f\u00e5r en rett d\u00e5p. Til dette vil vi svare ganske kort: Den som er enfoldig, b\u00f8r vise sp\u00f8rsm\u00e5let fra seg og overlate det til de l\u00e6rde. Vil du imidlertid svare, s\u00e5 svar slik:<\/p>\n
At barned\u00e5pen behager Kristus, blir til fulle bevist av Hans egen gjerning. Gud har nemlig helliggjort mange og gitt mange Den Hellige \u00c5nd av dem som er d\u00f8pt som barn. Enn\u00e5 den dag i dag er det ogs\u00e5 mange slike som vi tydelig kan se har Den Hellige \u00c5nd, b\u00e5de av deres l\u00e6re og deres liv. Slik er det jo av Guds n\u00e5de ogs\u00e5 gitt oss \u00e5 kunne utlegge Skriften og erkjenne Kristus, og det er noe som ikke kan skje uten ved Den Hellige \u00c5nd. Men hvis Gud ikke godtok barned\u00e5pen, s\u00e5 ville Han ikke gi noen av dem Den Hellige \u00c5nd eller en del av den. Kort sagt: Det m\u00e5tte da ikke ha v\u00e6rt et eneste kristent menneske p\u00e5 jorden fra de eldste tider og til i dag. Men n\u00e5 er det jo slik at Gud stadfester d\u00e5pen ved \u00e5 gi Den Hellige \u00c5nd. Dette er noe en kan merke hos mange fedre som f.eks. St. Bernhard, Gerson, Johan Huss og andre. De er alle blitt d\u00f8pt i sin barndom. Og Guds ord sier oss at den hellige kristne kirke ikke skal g\u00e5 under s\u00e5 lenge verden st\u00e5r. Derfor m\u00e5 vi bekjenne at barned\u00e5pen er behagelig for Gud. For Han kan da ikke stri mot seg selv eller hjelpe l\u00f8gn og ondskap. Heller ikke kan Han gi sin n\u00e5de og \u00c5nd til det. Dette er vel nesten det beste og kraftigste bevis for de enfoldige og ul\u00e6rde. For en skal ikke kunne ta fra oss eller omst\u00f8te den artikkelen som lyder: Jeg tror en hellig, kristen kirke, de helliges samfunn osv.<\/p>\n
Videre sier vi at det ikke er mest maktp\u00e5liggende for oss om den som blir d\u00f8pt, tror eller ikke. D\u00e5pen blir nemlig ikke urett av den grunn. Men det som alt beror p\u00e5, er Guds ord og befaling. Dette er vel litt skarpt, men det f\u00f8lger av det som jeg sa ovenfor, at d\u00e5pen ikke er noe annet enn vann og Guds ord som er sammenf\u00f8yd med hverandre. Det vil si: N\u00e5r Ordet er ved vannet, s\u00e5 er d\u00e5pen rett, selv om troen ikke kommer til. For det er ikke min tro som gj\u00f8r d\u00e5pen; den bare tar imot d\u00e5pen. Og d\u00e5pen blir ikke urett fordi om den ikke blir tatt imot eller brukt rett. For den er, som sagt, ikke bundet til v\u00e5r tro, men til Ordet.<\/p>\n
Om det n\u00e5 f.eks. kom en j\u00f8de i hykleri og ond hensikt, og vi d\u00f8pte ham for fullt alvor, s\u00e5 m\u00e5 vi like fullt si at d\u00e5pen var rett. For vannet er til stede sammen med Guds ord, uansett om han ikke mottar dem som han skulle. Slik er det ogs\u00e5 med dem som g\u00e5r uverdig til nattverden. De f\u00e5r det rette sakramentet, selv om de ikke tror.<\/p>\n
S\u00e5ledes ser du at disse sekt-\u00e5ndenes innvending faller bort. N\u00e5 har vi jo tidligere bevist at barna har troen. Men selv om dette ikke var tilfelle, s\u00e5 ville d\u00e5pen likevel v\u00e6re rett, og derfor skal ingen d\u00f8pe dem p\u00e5 ny. P\u00e5 samme m\u00e5te blir heller ikke alterets sakrament forringet om det var en som gikk til det med ondt forsett. Det m\u00e5tte da ikke t\u00e5les at han i samme stund n\u00f8t det om igjen p\u00e5 grunn av at han hadde misbrukt det f\u00f8rste gang, som om han da ikke hadde f\u00e5tt det sanne sakramentet. Det ville v\u00e6re i h\u00f8yeste grad \u00e5 bespotte og van\u00e6re sakramentet. Hva er det som gir rett til \u00e5 mene at Guds ord og innstiftelse skulle v\u00e6re urett og ugyldig fordi om vi bruker den p\u00e5 en uriktig m\u00e5te?<\/p>\n
Derfor sier jeg: Har du ikke trodd, s\u00e5 tro n\u00e5, og si: D\u00e5pen har vel v\u00e6rt rett, men jeg har dessverre ikke tatt imot den rett. For b\u00e5de jeg og alle andre som vil la seg d\u00f8pe, m\u00e5 si til Gud: Jeg kommer her i min og de andres tro. Men jeg kan ikke bygge p\u00e5 at jeg tror og at mange mennesker ber for meg. Men det jeg bygger p\u00e5, er at det er ditt ord og befaling. S\u00e5ledes g\u00e5r jeg ogs\u00e5 til nattverden p\u00e5 Kristi ord, og ikke p\u00e5 min tro. Det avhenger ikke av om jeg er sterk eller svak. Derfor lar jeg Gud r\u00e5de. Men det vet jeg, at Han befaler meg \u00e5 g\u00e5 hen, \u00e5 ete og drikke osv., og at Han gir meg sitt legeme og blod. Det skal ikke lyve eller bedra meg.<\/p>\n
P\u00e5 samme m\u00e5te gj\u00f8r vi ogs\u00e5 med barned\u00e5pen. Vi b\u00e6rer barnet fram i den mening og det h\u00e5p at det tror, og vi ber at Gud vil gi det troen. Men det er ikke dette vi d\u00f8per det p\u00e5, men ene og alene p\u00e5 Guds befaling. Hvorfor? Fordi vi vet at Gud ikke lyver. Jeg og min neste, kort sagt, alle mennesker kan feile og lyve. Men Guds ord kan ikke feile.<\/p>\n
Derfor er det noen villfarende og t\u00e5pelige \u00e5nder som trekker den slutningen: Der hvor troen ikke er rett, kan heller ikke d\u00e5pen v\u00e6re rett. Det er akkurat som om jeg ville si: Hvis jeg ikke tror, s\u00e5 er Kristus ikke noe. Eller: Hvis jeg ikke er lydig, s\u00e5 er far, mor og \u00f8vrighet ikke noe. G\u00e5r det da an \u00e5 trekke den slutningen at tingen i seg selv ikke skal v\u00e6re noe eller gjelde noe fordi om en eller annen ikke gj\u00f8r det han skal gj\u00f8re? Kj\u00e6re, vend det om og resonner heller slik: Nettopp det at en har mottatt d\u00e5pen urett, beviser at den er noe, og at den er en rett d\u00e5p. For hvis den ikke var rett i seg selv, s\u00e5 kunne en ikke misbruke den eller synde mot den. Det heter jo: Abusus non tollit, sed confirmat substantiam, det er: Misbruk opphever ikke vesenet, men bekrefter det. For gull er og blir gull, selv om en skj\u00f8ge b\u00e6rer det med synd og skam.<\/p>\n
Derfor m\u00e5 det en gang for alle v\u00e6re avgjort at d\u00e5pen allerede er rett og beholder sitt fulle vesen, selv om et menneske bare blir d\u00f8pt og ikke tror rett. For Guds innstiftelse og ord lar seg ikke rokke eller forandre av mennesker. Men svermer\u00e5ndene er s\u00e5 forblindet at de ikke ser Guds ord og befaling. Derfor anser de ikke d\u00e5pen annerledes enn som vannet i bekken eller b\u00f8tta. Og \u00f8vrigheten betrakter de bare som et annet menneske.<\/p>\n
Siden de alts\u00e5 ikke ser noen tro eller lydighet, s\u00e5 skal det i seg selv heller ikke gjelde for noe. Her er det en hemmelig oppr\u00f8rsdjevel som gjerne vil rive kronen fra \u00f8vrigheten. Siden vil den da kunne tr\u00e5 den under f\u00f8tter og fordreie og tilintetgj\u00f8re alle Guds gjerninger og anordninger for oss. Derfor m\u00e5 vi v\u00e6re v\u00e5kne og godt rustet, og ikke la noen vise eller vende oss bort fra Ordet. Vi m\u00e5 s\u00e5ledes ikke la d\u00e5pen v\u00e6re bare et tomt tegn, som svermerne dr\u00f8mmer om.<\/p>\n
Til slutt skal en ogs\u00e5 vite hva d\u00e5pen betyr. Vi b\u00f8r jo vite hvorfor Gud nettopp innstifter slike ytre tegn og handlinger til det sakramentet som vi aller f\u00f8rst blir opptatt i kristenheten ved. Handlingen eller det ytre tegnet er det at en senker oss ned i vannet, s\u00e5 det g\u00e5r over oss og igjen tar oss opp av det. Disse to delene, \u00e5 synke under vannet og komme opp igjen, er tegn p\u00e5 d\u00e5pens kraft og gjerning. For d\u00e5pen virker nemlig at den gamle Adam blir druknet og at det nye menneske st\u00e5r opp. Disse to tingene skal foreg\u00e5 i oss hele v\u00e5rt liv. Et kristenliv er derfor ikke annet enn en daglig d\u00e5p, som engang er begynt og stadig er i virksomhet. For dette er noe som m\u00e5 foreg\u00e5 til alle tider, for at en stadig kan utrydde det som h\u00f8rer til den gamle Adam, og for at det som h\u00f8rer til det nye menneske, kan komme fram. Men hva er da det gamle menneske? Det er den naturen som vi har arvet fra Adam. Den er ukj\u00e6rlig, hatefull, misunnelig, ukysk, gjerrig, doven, stolt, vantroende; den er, kort sagt, besatt med alle laster, og har ikke noe godt av noe slag. N\u00e5r vi n\u00e5 kommer inn i Kristi rike, da skal alt dette minke dag for dag. Da skal vi bli mer og mer milde, t\u00e5lmodige, saktmodige, mer og mer avlegge vantro, gjerrighet, hat, misunnelse og stolthet.<\/p>\n
Dette er den rette bruken av d\u00e5pen blant de kristne, og den blir betegnet med vannd\u00e5pen. Men der hvor dette ikke foreg\u00e5r daglig, der f\u00e5r det gamle menneske makten, og det blir da stadig sterkere og sterkere. Dette kalles ikke \u00e5 bruke d\u00e5pen, men \u00e5 strebe mot den. For de som er utenfor Kristus, kan ikke gj\u00f8re noe annet enn \u00e5 bli verre og verre for hver dag. Det er jo ogs\u00e5 sant som ordspr\u00e5ket sier: Jo lenger, jo verre. Om en var stolt og gjerrig i fjor, s\u00e5 er han enda mer gjerrig og stolt i \u00e5r. For det er nemlig slik at udyden fra ungdommen tiltar og vokser med ham. Hos et lite barn viser det seg ikke noen s\u00e6rlig udyd. Men etter hvert som det vokser opp, blir det ukyskt og utuktig. Og n\u00e5r det kommer til sin fulle manndomsalder, s\u00e5 bryter det l\u00f8s med virkelige laster, jo lenger, jo verre.<\/p>\n
Det gamle menneske g\u00e5r derfor uhindret videre i sin natur hvis en ikke tvinger og temmer det ved d\u00e5pens kraft. P\u00e5 den annen side blir det dag for dag svekket hos en sann kristen, inntil det g\u00e5r fullstendig til grunne. Det er rett \u00e5 senke seg ned i d\u00e5pen, og daglig komme opp igjen. Det ytre tegn er s\u00e5ledes ikke bare gitt for at det skal virke kraftig, men det skal ogs\u00e5 ha en viss betydning. Og der hvor troen finnes med sine frukter, der er det alts\u00e5 ikke bare den l\u00f8se betydningen, men gjerningen selv er der. Men der hvor troen ikke er, der blir det bare et ufruktbart tegn.<\/p>\n
Her ser du at d\u00e5pen b\u00e5de med sin kraft og sin betydning ogs\u00e5 inneholder det tredje sakramentet, som en har kalt boten. Den er jo i grunnen ikke noe annet enn d\u00e5pen. For hva er bot for noe annet enn med alvor \u00e5 angripe det gamle menneske og tre inn i et nytt levnet? Alts\u00e5: Hvis du lever i boten, s\u00e5 vandrer du i d\u00e5pen. For det er ikke nok med at d\u00e5pen betegner et nytt liv, men den virker, begynner og fortsetter ogs\u00e5 dette nye livet. For i d\u00e5pen f\u00e5r en n\u00e5de, \u00c5nd og kraft til \u00e5 undertrykke det gamle menneske, s\u00e5 det nye kan komme fram og bli sterkt.<\/p>\n
D\u00e5pen blir derfor alltid st\u00e5ende. Selv om en da faller fra den og synder, s\u00e5 kan en dog alltid g\u00e5 tilbake til d\u00e5pen, for at en igjen kan f\u00e5 lagt det gamle menneske under seg. Derimot skal man ikke over\u00f8se oss med vann en gang til. For selv om en lot seg bli senket ned i vannet hundre ganger, s\u00e5 er det likevel ikke mer enn \u00e9n d\u00e5p. Men d\u00e5pens gjerning og betydning er noe som fortsetter og varer bestandig. Boten er s\u00e5ledes ikke noe annet enn \u00e5 vende tilbake til d\u00e5pen, s\u00e5 en gjentar og \u00f8ver det som en f\u00f8r har begynt, men siden vendt seg bort fra.<\/p>\n
Dette sier jeg for at en ikke skal komme inn p\u00e5 den villfarende mening som vi lenge har v\u00e6rt i. Vi har jo ment at d\u00e5pen n\u00e5 var borte, og at vi ikke kunne bruke den mer, etter at vi var falt i synd p\u00e5 ny. Grunnen til denne villfarelsen er at en ikke anser d\u00e5pen som noe mer enn en gjerning som engang er skjedd. Denne meningen ligger ogs\u00e5 til grunn for det som St. Hieronymus har skrevet: Boten er den annen planke, som vi m\u00e5 sv\u00f8mme i land med og redde oss over p\u00e5 n\u00e5r det skipet er s\u00f8nderbrutt som vi kommer inn i og seiler p\u00e5 n\u00e5r vi kommer inn i kristenheten. – Dette opphever alts\u00e5 den rette bruken av d\u00e5pen, s\u00e5 den ikke kan v\u00e6re til nytte for oss mer. Derfor er det verken uttrykt riktig eller forst\u00e5tt riktig. Skipet blir nemlig aldri \u00f8delagt, for det er, som sagt, Guds ordning, og ikke v\u00e5r sak. Derimot skjer det vel at vi glir og faller ut av det. Men faller noen ut, han m\u00e5 se til at han kan sv\u00f8mme bort til skipet igjen og holde seg til det, til han kan komme opp og ombord igjen, og fortsette som han f\u00f8r hadde begynt.<\/p>\n
S\u00e5ledes ser vi hvilken h\u00f8y og ypperlig ting d\u00e5pen er. Den river oss ut av djevelens strupe, gir oss Gud til eiendom og demper og tar bort synden. Videre styrker den det nye menneske dag for dag, og fortsetter sin uavbrutte gang helt til vi f\u00e5r komme over fra dette elendige liv til den evige herlighet. Derfor skal enhver anse d\u00e5pen sin som en daglig kledning. Den skal han stadig ha p\u00e5 seg, for at han alltid skal finnes i troen og dens frukter. Han m\u00e5 da undertrykke det gamle menneske og vokse i det nye. For hvis vi vil v\u00e6re kristne, m\u00e5 vi \u00f8ve den gjerningen som vi er blitt kristne ved. Men faller noen fra d\u00e5pen, s\u00e5 m\u00e5 han vende tilbake til den igjen. For Kristus, v\u00e5r n\u00e5destol, forlater oss ikke. Heller ikke forbyr Han oss \u00e5 komme til Ham selv om vi gj\u00f8r synd. P\u00e5 samme m\u00e5te blir ogs\u00e5 all Hans skatt og gave hos oss. Og liksom vi engang har f\u00e5tt syndsforlatelse i d\u00e5pen, s\u00e5 har vi den hver dag s\u00e5 lenge vi lever, det er, s\u00e5 lenge vi m\u00e5 slite med det gamle menneske.<\/p>\n