Slik som vi n\u00e5 har gjennomg\u00e5tt den hellige d\u00e5p, m\u00e5 vi ogs\u00e5 tale om det andre sakramentet. Vi vil da ta for oss de tre stykkene: hva sakramentet er, hva det gagner, og hvem som skal ta imot det. Alt dette m\u00e5 v\u00e6re grunnet p\u00e5 de ordene som Kristus uttalte da Han innstiftet det. De m\u00e5 v\u00e6re kjent for enhver som vil v\u00e6re en kristen og g\u00e5 til sakramentet. For vi kan ikke tillate slike \u00e5 g\u00e5 eller gi det til slike som ikke vet hva de s\u00f8ker i sakramentet, eller hvorfor de g\u00e5r til det. – Og dette er ordene:<\/p>\n
V\u00e5r Herre Jesus Kristus i den natt da Han ble forr\u00e5dt, tok Han et br\u00f8d, takket, br\u00f8t det, gav disiplene og sa: Ta dette og \u00e9t det! Dette er mitt legeme som gis for dere. Gj\u00f8r dette til minne om meg!<\/em><\/p>\n Likes\u00e5 tok Han kalken etter m\u00e5ltidet, takket, gav dem og sa: Drikk alle av den! Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere til syndenes forlatelse. Gj\u00f8r dette, s\u00e5 ofte som dere drikker det, til minne om meg.<\/em><\/p>\n Her vil vi heller ikke innlate oss p\u00e5 noen strid og trette med dem som spotter og forakter dette sakramentet. Isteden vil vi gj\u00f8re her som vi gjorde da vi behandlet d\u00e5pen. F\u00f8rst tar vi for oss det som er det aller viktigste, nemlig Guds ord og forordning eller befaling. Sakramentet er ikke tenkt ut eller istandbrakt av noe menneske. Det er innstiftet av Kristus uten noe menneskes r\u00e5d eller overveielse. Derfor blir det med dette sakramentet akkurat som det er med de ti bud, Faderv\u00e5r og troens artikler: de beholder sitt vesen og sin verdighet selv om du aldri holder dem, selv om du aldri ber eller tror. S\u00e5ledes blir ogs\u00e5 dette h\u00f8yverdige sakramentet ukrenket, s\u00e5 det ikke blir forringet eller forminsket, selv om vi bruker og behandler det uverdig. Eller mener du at Gud sp\u00f8r etter hva vi gj\u00f8r eller tror, s\u00e5 Han p\u00e5 grunn av det skulle forandre sin ordning? I verdslige saker blir jo alt s\u00e5nn som Gud har skapt og ordnet det – uansett hvilken m\u00e5te vi bruker og behandler det p\u00e5. Dette er noe en alltid m\u00e5 innprente, for med det kan en sl\u00e5 tilbake nesten alle sekt\u00e5nders l\u00f8se snakk. De betrakter nemlig sakramentet utenfor Guds ord, som en ting vi gj\u00f8r.<\/p>\n Hva er n\u00e5 alterets sakrament ?<\/p>\n Det er v\u00e5r Herre Jesu Kristi sanne legeme og blod, i og under br\u00f8d og vin, ved Kristi ord befalt oss kristne \u00e5 ete og drikke. I det f\u00f8rste sakramentet, d\u00e5pen, sa vi at den ikke bare best\u00e5r av alminnelig vann. S\u00e5ledes sier vi ogs\u00e5 her at alterets sakrament er br\u00f8d og vin, men ikke bare naturlig br\u00f8d og vin, som en ellers setter p\u00e5 bordet, men det er br\u00f8d og vin som er innesluttet i Guds ord og bundet til det.<\/p>\n For det er Ordet, sier jeg, som gj\u00f8r dette sakramentet, og skiller det s\u00e5 det ikke er bare br\u00f8d og vin. Det er alts\u00e5 Ordet som gj\u00f8r at det er og kalles Kristi legeme og blod. For det heter: Accedat verbum ad elementum, et fit sacramentum, det er, n\u00e5r Ordet kommer til den ytre ting, s\u00e5 blir den et sakrament. Dette ordet av Augustin er s\u00e5 godt og treffende sagt at han neppe har sagt noe bedre. Ordet m\u00e5 gj\u00f8re den ytre tingen til et sakrament. Hvis Ordet ikke kommer til, s\u00e5 blir det ikke annet enn den ytre tingen. Og det er ikke en fyrstes eller keisers ord, men den h\u00f8ye Majestets ord og forordning. For Hans ord skulle hele skapningen falle ned og si ja til at det forholder seg som Han sier, og ta imot det med \u00e6re, frykt og ydmykhet.<\/p>\n Med dette ordet kan du styrke samvittigheten din og si: Om hundre tusen djevler med alle svermere farer l\u00f8s og sp\u00f8r hvordan br\u00f8d og vin kan v\u00e6re Kristi legeme og blod osv., s\u00e5 vet jeg at alle \u00e5nder og l\u00e6rde i sammen ikke er s\u00e5 kloke som den guddommelige Majestet i sin minste finger. Og her st\u00e5r Kristi ord: Ta dette og \u00e9t det! Dette er mitt legeme. Og videre: Drikk alle av den! Denne kalk er den nye pakt i mitt blod osv. Dette holder vi fast ved, og vi vil se p\u00e5 dem som vil mestre Kristus og gj\u00f8re det annerledes enn Han har sagt. Vel er det sant at hvis du skiller Ordet fra br\u00f8det og vinen, eller betrakter det uten Ordet, s\u00e5 har du ikke noe annet enn naturlig br\u00f8d og vin. Men n\u00e5r Ordet kommer til – som det skal og m\u00e5 – s\u00e5 er det if\u00f8lge Ordet Kristi legeme og blod. For slik som Kristi munn taler og sier, s\u00e5ledes er det, etter som Han ikke kan lyve eller bedra.<\/p>\n Derfor er det n\u00e5 lett \u00e5 svare p\u00e5 alle de forskjellige sp\u00f8rsm\u00e5lene som mange plager seg med, som f.eks.: Kan en ugudelig prest behandle og dele ut sakramentet? o.l. Her trekker vi nemlig den slutning og sier: Om en ugudelig tar eller deler ut sakramentet, s\u00e5 behandler han det rette sakramentet, det er Kristi legeme og blod, liks\u00e5 vel som den der behandler det med den st\u00f8rste verdighet. For sakramentet er ikke grunnet p\u00e5 menneskers hellighet, men p\u00e5 Guds ord. Det er nemlig ingen hellig p\u00e5 jorden eller noen engel i himmelen som kan gj\u00f8re br\u00f8det og vinen til Kristi legeme og blod. S\u00e5ledes er det heller ingen som kan forandre eller forvandle det, selv om det blir misbrukt. For det ordet Kristus innstiftet sakramentet med, og som det er blitt et sakrament ved, blir ikke falskt for personens eller vantroens skyld. Han sier jo ikke: Hvis dere tror eller er verdige, s\u00e5 har dere mitt legeme og blod, men Han sier: Ta, et og drikk! Det er mitt legeme og blod. Like ens sier Han: Gj\u00f8r dette, nemlig det jeg n\u00e5 gj\u00f8r, innstifter, gir og befaler dere \u00e5 ta imot. Dette vil si: Enten du er verdig eller uverdig, s\u00e5 har du her Hans legeme og blod, i kraft av de ordene som kommer til br\u00f8det og vinen. Dette skal du merke deg og huske p\u00e5. For i Ordet har vi all v\u00e5r grunnvoll, v\u00e5r beskyttelse og verge mot all villfarelse og forf\u00f8relse som noensinne er kommet eller kan komme.<\/p>\n S\u00e5ledes har vi i korthet gjennomg\u00e5tt den f\u00f8rste delen, som handler om hva dette sakramentet er. N\u00e5 vil vi da se p\u00e5 kraften og nytten av sakramentet, alts\u00e5 hvorfor det er innstiftet. Dette er mest n\u00f8dvendig for at en kan f\u00e5 vite hva vi skal s\u00f8ke og hente i sakramentet. Men det ser vi klart og tydelig av de ordene vi nevnte ovenfor: Dette er mitt legeme og mitt blod, som er gitt og utgytt for dere til syndenes forlatelse. Dette betyr i korthet: Vi g\u00e5r til sakramentet i den hensikt at vi der skal ta imot en skatt, som vi f\u00e5r syndsforlatelse ved og i. Hvorfor? Fordi Ordet st\u00e5r der og gir oss dette. Han befaler meg nemlig \u00e5 ete og drikke for at det kan bli mitt og gagne meg som et sikkert pant og tegn, ja som selve det gode som er stilt for meg mot min synd, mot d\u00f8den og all ulykke.<\/p>\n Derfor kalles det med rette en sjelef\u00f8de, som n\u00e6rer og styrker det nye menneske. Ved d\u00e5pen blir vi nemlig f\u00f8rst f\u00f8dt p\u00e5 ny, men vi f\u00e5r fortsatt beholde den gamle huden, v\u00e5rt eget kj\u00f8d og blod. Dessuten er det s\u00e5 mange hindringer og fristelser fra djevelen og verden at vi ofte blir trette og matte og somme tider ogs\u00e5 snubler.<\/p>\n Av den grunn har vi f\u00e5tt sakramentet til daglig f\u00f8de og n\u00e6ring, s\u00e5 troen kan bli vederkveget og styrket, for at den ikke skal gi opp i denne kampen, men isteden bli sterkere og sterkere. For det nye livet skal v\u00e6re slik at det stadig tiltar og g\u00e5r framover. Men det er mange lidelser forbundet med dette, for djevelen er en forbitret fiende. Overalt hvor han ser at man setter seg mot ham og angriper det gamle menneske, pr\u00f8ver han \u00e5 overrumple oss med makt. Hvis det ikke lykkes, s\u00e5 smyger og sniker han seg omkring p\u00e5 alle kanter og fors\u00f8ker alle kunster, og han gir seg ikke f\u00f8r han til slutt f\u00e5r gjort oss trette, s\u00e5 vi enten taper troen eller lar hender og f\u00f8tter synke og mister lysten og t\u00e5lmodigheten. Derfor har vi f\u00e5tt den tr\u00f8sten at hjertet kan hente ny kraft og forfriskning i sakramentet, n\u00e5r det f\u00f8ler at det blir for tungt \u00e5 holde ut.<\/p>\n Men her sl\u00e5r v\u00e5re kloke \u00e5nder om seg med sin store kunst og klokskap, og larmer og skriker: Hvordan kan br\u00f8d og vin tilgi synden eller styrke troen? Slik sp\u00f8r de, til tross for at de h\u00f8rer og vet at vi ikke sier dette om br\u00f8det og vinen, for br\u00f8d er jo i seg selv ikke annet enn br\u00f8d. Derimot sier vi det om slikt br\u00f8d og vin som er Kristi legeme og blod og har Ordet med seg. Nettopp dette, sier vi, er den skatten som en f\u00e5r syndsforlatelse ved, og ikke noe annet. Og dette br\u00f8det og denne vinen blir jo ikke brakt og tilegnet oss p\u00e5 noen annen m\u00e5te enn i Ordet (det gis og utgytes for dere). Her har du nemlig begge deler: b\u00e5de at det er Kristi legeme og blod, og at det er ditt, som en gave og skatt du har f\u00e5tt. N\u00e5 kan jo Kristi legeme ikke v\u00e6re en ufruktbar og unyttig ting, som ikke skulle utrette eller gagne noe. Men hvor stor skatten enn er i seg selv, s\u00e5 m\u00e5 den likevel innesluttes i Ordet og rekkes oss i Ordet. Ellers ville vi verken vite om den eller s\u00f8ke den.<\/p>\n Derfor er det ogs\u00e5 tomt snakk de farer med n\u00e5r de sier at Kristi legeme og blod ikke blir gitt eller ut\u00f8st for oss i nattverden; derfor kan en ikke f\u00e5 syndsforlatelse i sakramentet. Skj\u00f8nt det er p\u00e5 korset gjerningen er skjedd og syndsforlatelsen er skaffet til veie, s\u00e5 kan den dog ikke komme til oss p\u00e5 annen m\u00e5te enn gjennom Ordet. Hvordan kunne vi ellers vite at dette var skjedd eller var gitt oss, hvis det ikke ble forkynt for oss gjennom prekenen, det muntlige ord? Hvordan vet de det, eller hvordan kan de gripe og tilegne seg syndsforlatelse hvis de ikke holder seg til Skriften og evangeliet og tror p\u00e5 det? Men n\u00e5 er jo hele evangeliet og trosartikkelen: Jeg tror en hellig, kristen kirke, syndenes forlatelse osv., innbefattet i dette sakramentet ved Ordet, og forelagt oss her. Hvorfor skulle vi da la en slik skatt bli revet ut av sakramentet? De m\u00e5 jo selv bekjenne at det er nettopp disse ordene som vi h\u00f8rer overalt i evangeliet. Og de kan vel heller ikke si at disse ordene i sakramentet er unyttige, like lite som de t\u00f8r si at hele evangeliet eller Guds ord utenfor sakramentet ikke er nyttig til noe.<\/p>\n N\u00e5 har vi da behandlet sakramentet, b\u00e5de hva det er i seg selv, og hva det bringer og gagner. S\u00e5 f\u00e5r vi se hvem den personen er som skal ta imot en slik kraft og nytte. Det kan i korthet sies p\u00e5 samme m\u00e5te som vi sa det i forbindelse med d\u00e5pen og ofte ellers: Den som tror dette, han har det som ordene sier og bringer. For ordene er ikke sagt eller forkynt til stein eller tre, men til dem som h\u00f8rer dem. Til dem sier Han: Ta og et osv. Og da Han tilbyr og lover syndsforlatelse, kan det ikke mottas p\u00e5 noen annen m\u00e5te enn ved troen. En slik tro krever Han selv i Ordet, n\u00e5r Han sier: gitt for dere, utgytt for dere. Det er som om Han ville si: Jeg gir dere det og befaler dere \u00e5 ete og drikke det, for at dere skal ta imot og nyte det. Den som n\u00e5 lar dette v\u00e6re sagt til seg, og tror at det er sant, han har det. Men den som ikke tror det, han har ikke noe, fordi han har forkastet tilbudet og vil ikke nyte dette velsignede gode. Skatten er \u00e5pnet og lagt for d\u00f8ren til enhver, ja, den er lagt p\u00e5 bordet. Men det avhenger av om du ogs\u00e5 vil ta imot den, og i sannhet tro det som ordene sier deg.<\/p>\n Dette er hele den kristne beredelse til \u00e5 ta imot dette sakrament verdig. Siden denne skatten blir framlagt for oss i Ordet, kan man ikke gripe og tilegne seg den p\u00e5 noen annen m\u00e5te enn ved hjertet. En slik gave og evig skatt kan man jo ikke gripe med h\u00e5nden. \u00c5 faste og be osv. kan vel v\u00e6re en utvortes beredelse og barne\u00f8velse, s\u00e5 legemet kan holde og vise seg tuktig og \u00e6rb\u00f8dig mot Kristi legeme og blod. Men det som blir gitt i og med sakramentet, det kan ikke legemet gripe eller tilegne seg. Men troen gj\u00f8r det, i det hjerte som erkjenner en slik skatt og \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 den.<\/p>\n Dette f\u00e5r v\u00e6re nok til alminnelig undervisning om dette sakramentet. Det som ytterligere kan sies om dette, h\u00f8rer til en annen tid.<\/p>\n N\u00e5 har vi da f\u00e5tt den rette meningen med og l\u00e6ren om sakramentet. Til slutt trenges det vel en formaning og oppmuntring til at man ikke skal la en s\u00e5 stor skatt g\u00e5 forbi seg. Den blir jo daglig behandlet og delt ut blant de kristne. Derfor skal de som vil v\u00e6re kristne, berede seg til \u00e5 nyte det h\u00f8yverdige sakrament ofte. Vi ser jo at det er mange som er tregt og dovent innstilt overfor det. N\u00e5 er jo pavens t\u00f8v avskaffet, s\u00e5 vi er blitt befridd fra hans tvang og bud. Men derfor er det jo ikke riktig, men en stor synd, at mange av dem som h\u00f8rer evangeliet, g\u00e5r b\u00e5de ett og to og tre \u00e5r eller enda lenger uten sakramentet, som om de var s\u00e5 sterke kristne at de ikke beh\u00f8vde det. Andre lar seg hindre og skremme bort fra nattverden av det vi har l\u00e6rt at ingen skal g\u00e5 til alters uten at han f\u00f8ler og blir drevet av hunger og t\u00f8rst. Og atter andre innvender at det er en frivillig sak, som ikke er n\u00f8dvendig. Det greier seg at de tror, sier de. P\u00e5 den m\u00e5ten skjer det at de fleste blir helt r\u00e5 og til sist forakter b\u00e5de sakramentet og Guds ord.<\/p>\n N\u00e5 er det sant som vi f\u00f8r har sagt, at en for Guds skyld ikke m\u00e5 drive eller tvinge noen til nattverden, for ikke \u00e5 for\u00e5rsake sjelemord p\u00e5 ny. Men det skal man vite, at slike mennesker som holder seg borte fra sakramentet s\u00e5 lenge, ikke skal ansees for kristne. For Kristus har ikke innsatt det for at man skal behandle det som et skuespill. Han har tvert imot befalt sine kristne at de skal ete og drikke det og derved minnes Ham.<\/p>\n De som er rette kristne og holder sakramentet h\u00f8yt og i \u00e6re, de vil nok selv drive og trenge seg fram til det. Men vi vil likevel tale litt mer om det, for at de enfoldige og svake, som ogs\u00e5 gjerne ville v\u00e6re kristne, skulle bli lokket desto mer til \u00e5 tenke over den \u00e5rsaken og n\u00f8den som skal drive dem til sakramentet. I andre ting, som ang\u00e5r tro, kj\u00e6rlighet og t\u00e5lmodighet, er det ikke nok med \u00e5 l\u00e6re og undervise, men en m\u00e5 ogs\u00e5 formane hver dag. S\u00e5ledes er det ogs\u00e5 her n\u00f8dvendig at man stadig fortsetter med \u00e5 preke, s\u00e5 vi ikke skal bli trette og likeglade. For vi vet og f\u00f8ler jo hvordan djevelen alltid strir mot dette og alt kristent vesen, og drar og driver fra det s\u00e5 mye han kan.<\/p>\n For det f\u00f8rste har vi den klare teksten i Kristi ord: Gj\u00f8r dette til minne om meg! Det er ord som byr og befaler oss. De p\u00e5legger alle som vil v\u00e6re kristne at de skal nyte sakramentet. Det er alts\u00e5 sine disipler Han taler til her. Den som da vil v\u00e6re en Kristi disippel, han m\u00e5 tenke p\u00e5 disse ordene og holde seg til sakramentet. Men det m\u00e5 ikke skje av tvang, som om han ble drevet av mennesker, men for \u00e5 v\u00e6re lydig mot Kristus og behage Ham. Men du vil kanskje si: Det st\u00e5r f\u00f8yd til: s\u00e5 ofte som dere gj\u00f8r det. Han tvinger alts\u00e5 ingen, men overlater det til hver enkelts forgodtbefinnende. Til det svarer jeg: Det er sant. Men det st\u00e5r ikke at en aldri skal gj\u00f8re det. Nettopp n\u00e5r Han sier: s\u00e5 ofte som dere gj\u00f8r det, s\u00e5 ligger det jo i dette at en skal gj\u00f8re det ofte. Derfor har Han f\u00f8yd det til slik, fordi Han vil ha sakramentet fritt. Han vil ikke ha det bundet til noen bestemt tid, slik som j\u00f8denes p\u00e5skelam. Det kunne de jo spise bare \u00e9n gang om \u00e5ret, og bare om aftenen p\u00e5 den fjortende dag etter den f\u00f8rste fullm\u00e5ne, og de m\u00e5tte ikke overskride noen dag. Men det er alts\u00e5 som om Kristus ville si: Jeg innstifter for dere en p\u00e5skefest eller nattverd, som dere ikke skal spise bare en gang om \u00e5ret p\u00e5 denne bestemte aften. Men dere skal nyte den ofte, n\u00e5r og hvor dere vil, etter hver enkelts anledning og behov. Men noe bestemt sted eller tid er den ikke bundet til. Siden har imidlertid paven fordreid den og gjort den om til en j\u00f8defest igjen.<\/p>\n Du ser alts\u00e5 at det ikke er overlatt til v\u00e5r frihet slik at vi skulle ha lov til \u00e5 forakte nattverden. For jeg kaller det \u00e5 forakte, n\u00e5r en – uten noen forhindringer – holder seg borte fra nattverden i s\u00e5 lang tid, og aldri \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 nyte den. Vil du ha en slik frihet, s\u00e5 ta deg liks\u00e5 godt ogs\u00e5 den frihet at du ikke er noen kristen og verken beh\u00f8ver \u00e5 tro eller be. For dette er liks\u00e5 vel Kristi befaling som det andre. Men vil du v\u00e6re en kristen, s\u00e5 m\u00e5 du en gang imellom oppfylle og adlyde denne befalingen. For den skal bevege deg til \u00e5 g\u00e5 i deg selv og tenke: Se, hva slags kristen er jeg? Var jeg en kristen, s\u00e5 ville jeg vel lengte litt etter det som min Herre har befalt meg \u00e5 gj\u00f8re.<\/p>\n Siden vi n\u00e5 viser oss s\u00e5 likegyldige overfor dette, kan en vel merke hva slags kristne vi har v\u00e6rt under paved\u00f8mmet. Da gikk vi jo til sakramentet av tvang og frykt for et menneskebud, uten noen lyst og kj\u00e6rlighet, og uten \u00e5 se p\u00e5 Kristi befaling noen gang. Men vi tvinger eller truer ingen. Heller ikke m\u00e5 noen gj\u00f8re det for \u00e5 tjene og behage oss. Men det som skal lokke og endog tvinge deg, er at Kristus vil ha det, og at det er behagelig for Ham. Av mennesker skal en ikke la seg true, verken til troen eller til noen god gjerning. Vi gj\u00f8r ikke mer enn at vi sier deg hva du skal gj\u00f8re, og formaner deg til det. Og det skal du ikke gj\u00f8re for v\u00e5r skyld, men for din egen. Kristus selv lokker og tilskynder deg. Vil du forakte det, s\u00e5 f\u00e5r du svare for det selv.<\/p>\n Dette skal v\u00e6re det f\u00f8rste, og det er s\u00e6rlig rettet til de kalde og likegyldige, for at de skal g\u00e5 i seg selv og bli vekket opp. For det er s\u00e5 i sannhet at n\u00e5r en holder seg borte fra sakramentet, blir en dag for dag mer hard og kald, og sl\u00e5r det til slutt helt bort. Dette er noe jeg selv har erfart, og enhver vil nok finne det samme hos seg selv. Hvis en derimot vil unng\u00e5 dette, m\u00e5 en r\u00e5df\u00f8re seg med sitt hjerte og sin samvittighet, og forholde seg som en som gjerne vil st\u00e5 i godt forhold til Gud. Jo mer dette skjer, desto mer blir hjertet oppvarmet og opptent, s\u00e5 det ikke blir fullstendig kaldt.<\/p>\n Men du sier kanskje: N\u00e5r jeg n\u00e5 f\u00f8ler at jeg ikke er beredt, hva da? Til det svarer jeg: Det er en anfektelse som jeg ogs\u00e5 kjenner, s\u00e6rlig fra det gamle vesenet under paved\u00f8mmet. Da pinte og plaget en seg, for at en skulle bli helt ren, og Gud ikke skulle finne det minste \u00e5 si p\u00e5 oss. Dette har gjort oss s\u00e5 engstelige og redde at vi sier: Ve meg, jeg er ikke verdig! Da begynner nemlig naturen og fornuften \u00e5 beregne v\u00e5r uverdighet i forhold til det store og dyrebare gode. Da finner en ut at en er som en m\u00f8rk lykt mot den klare sol, eller som skarn mot edelstener. Og fordi en kommer til dette resultat, vil en ikke g\u00e5 til nattverden. Isteden venter en til en blir beredt, s\u00e5 den ene uken g\u00e5r etter den andre, og det ene halv\u00e5ret etter det andre. Men hvis du vil se p\u00e5 hvor from og ren du er, og arbeide p\u00e5 at ikke noe skal nage din samvittighet, s\u00e5 m\u00e5 du aldri komme fram til Herrens bord.<\/p>\n Derfor skal en her gj\u00f8re forskjell p\u00e5 folk. Til dem som er frekke og ubotferdige, skal en si at de m\u00e5 holde seg borte. De er nemlig ikke skikket til \u00e5 ta imot syndsforlatelse, etter som de ikke \u00f8nsker den og heller ikke har lyst til \u00e5 v\u00e6re fromme. Men de som ikke er slike ugudelige og lettsindige mennesker, men gjerne vil v\u00e6re fromme, de skal ikke holde seg borte, selv om de er svake og skr\u00f8pelige. Det er jo som St. Hilarus har sagt: N\u00e5r det ikke er skjedd en slik synd at en med grunn kan st\u00f8te noen ut av menigheten og ikke akte ham som en kristen, skal en ikke holde seg borte fra sakramentet, for at en ikke skal ber\u00f8ve seg selv livet. – For det er ingen som kan komme s\u00e5 langt at han ikke f\u00e5r beholde mange daglige skr\u00f8peligheter i sitt kj\u00f8d og blod.<\/p>\n Slike folk skal derfor l\u00e6re at den st\u00f8rste kunst er \u00e5 vite at sakramentet ikke beror p\u00e5 v\u00e5r verdighet. Vi lar oss jo ikke d\u00f8pe som de som er verdige og hellige. Heller ikke kommer vi til skriftem\u00e5let som om vi var rene og fri for synd. Tvert imot kommer vi som fattige, elendige mennesker. Ja, vi kommer nettopp fordi vi er uverdige. Det m\u00e5tte da v\u00e6re en s\u00e5dan som ikke \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 n\u00e5de og syndsforlatelse og heller ikke tenker \u00e5 bedre seg.<\/p>\n Den som derimot gjerne vil ha n\u00e5de og tr\u00f8st, skal selv drive seg til sakramentet, og ikke la noen skremme seg bort fra det. Han skal si: Jeg ville jo gjerne v\u00e6re verdig; men jeg kommer ikke p\u00e5 noen verdighet fra min side, men p\u00e5 ditt ord, fordi du har befalt det, og jeg gjerne ville v\u00e6re din disippel. S\u00e5 f\u00e5r det bli som det kan med min verdighet. – Men dette er vanskelig. For det er noe som stadig ligger i veien og hindrer oss, og det er at vi vil se mer til oss selv enn til Kristi ord og munn. Naturen ville gjerne handle slik at den kunne f\u00e5 et fast fotfeste i seg selv. F\u00e5r den ikke det, s\u00e5 v\u00e5ger den seg ikke fram. – Dette f\u00e5r v\u00e6re nok om den f\u00f8rste delen.<\/p>\n For det annet er det foruten befalingen ogs\u00e5 et l\u00f8fte – som vi h\u00f8rte ovenfor – som skal lokke og drive oss kraftig. For her st\u00e5r de vennlige, skj\u00f8nne ordene: Dette er mitt legeme som gis for dere. Dette er mitt blod, som utgytes for dere til syndenes forlatelse. Disse ordene, har jeg sagt, er ikke prekt for stokk og stein, men for meg og deg. Ellers kunne Kristus like gjerne ha tidd stille og ikke innstiftet noe sakrament. Derfor skal du tenke p\u00e5 at dette ordet dere ogs\u00e5 omfatter deg, s\u00e5 Han ikke skal tale forgjeves med deg.<\/p>\n Her tilbyr Han oss hele den skatten som Han har brakt oss fra himmelen. Den lokker Han oss ogs\u00e5 til, s\u00e5 vennlig som Han kan, som n\u00e5r Han sier: Kom til meg, alle som strever og har tungt \u00e5 b\u00e6re, og jeg vil gi dere hvile! (Matt. 11,28). Her h\u00f8rer du hvor hjertelig og trofast Han oppfordrer og formaner oss til \u00e5 ta imot v\u00e5rt h\u00f8yeste og beste gode. Men da er det jo b\u00e5de synd og skam at vi skal v\u00e6re s\u00e5 likegyldige overfor det og vente s\u00e5 lenge, helt til vi blir fullstendig kalde og harde, s\u00e5 vi ikke lenger har noen lyst og kj\u00e6rlighet til det. En m\u00e5 jo ikke anse sakramentet som noe skadelig, som noe en skulle flykte for. Det er jo tvert imot et frelsende, tr\u00f8stefullt legemiddel, som skal hjelpe deg og gi deg livet b\u00e5de p\u00e5 sjel og legeme. For n\u00e5r sjelen er blitt frisk, da er ogs\u00e5 legemet hjulpet. Er det da noen mening i at vi forholder oss til sakramentet akkurat som om det var en gift, som virket d\u00f8den n\u00e5r vi spiste av den?<\/p>\n Vel er det sant at de som forakter det og ikke lever som kristne, de nyter sakramentet til skade og ford\u00f8mmelse. For slike mennesker er det nemlig ikke noe som skal v\u00e6re godt eller gagnlig. Det er akkurat som med en syk som i tross spiser og drikker noe som legen har forbudt ham. De som derimot f\u00f8ler sin svakhet og \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 hjelp for \u00e5 bli kvitt svakheten, de skal ikke betrakte og bruke sakramentet annerledes enn som en verdifull motgift mot den giften de har i seg selv. For her i sakramentet vil du jo f\u00e5 syndsforlatelse av Kristi munn. Og den gaven omfatter og bringer med seg Guds n\u00e5de og \u00c5nd med alle Hans gaver, vern og verge og kraft mot d\u00f8den, djevelen og all ulykke.<\/p>\n Fra Guds side har du alts\u00e5 b\u00e5de Kristi befaling og l\u00f8fte. Og fra din side skal du bli drevet av den n\u00f8den som du er plaget av. Det er jo ogs\u00e5 p\u00e5 grunn av den n\u00f8den at Kristus befaler, lokker og gir sine l\u00f8fter. For Han sier selv: Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt (Matt. 9,12). Da sikter Han jo til dem som strever og er besv\u00e6ret med synden, frykt for d\u00f8den, og anfektelser fra kj\u00f8det og djevelen. Hvis du n\u00e5 er besv\u00e6ret og f\u00f8ler din svakhet, s\u00e5 g\u00e5 frimodig til nattverden og la deg bli vederkveget, tr\u00f8stet og styrket. Vil du derimot vente til du blir kvitt dette, for at du kan komme ren og verdig til sakramentet, da m\u00e5 du holde deg borte i all evighet. For Kristus feller dommen her, og sier: Hvis du er ren og from, s\u00e5 trenger du ikke meg, og jeg trenger heller ikke deg. Derfor kalles bare de uverdige som ikke f\u00f8ler sin svakhet og ikke vil erkjenne at de er syndere.<\/p>\n Men du sier: Hva skal jeg gj\u00f8re n\u00e5r jeg ikke kan f\u00f8le noen slik n\u00f8d, og heller ikke kjenner noen hunger og t\u00f8rst etter sakramentet? Til det svarer jeg: For dem som er s\u00e5ledes sinnet at de ikke f\u00f8ler seg selv, vet jeg ikke noe bedre r\u00e5d enn at de griper inn i sin barm, om de har kj\u00f8d og blod. Hvis du da finner s\u00e5dant, s\u00e5 ta for deg Pauli brev til galaterne. Der vil du f\u00e5 se hva kj\u00f8det ditt er for en skj\u00f8nn frukt. Men kj\u00f8dets gjerninger, sier han, er \u00e5penbare. Det er slikt som utukt, urenhet, skaml\u00f8shet, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, trette, avindsyke, sinne, \u00e6rgjerrighet, splittelse, partier, misunnelse, mord, drukkenskap, svirelag og annet slikt (Gal. 5,19).<\/p>\n Om du ikke kan f\u00f8le dette, s\u00e5 tro dog Skriften. Den vil ikke lyve for deg, for den kjenner kj\u00f8det ditt bedre enn du selv. – Videre sier Paulus i Rom. 7,18: Jeg vet at i meg , det er i mitt kj\u00f8d, bor intet godt<\/p>\n . N\u00e5r Paulus m\u00e5 si s\u00e5nt om kj\u00f8det sitt, s\u00e5 vil vi heller ikke v\u00e6re bedre eller helligere. Men at vi ikke f\u00f8ler det, det er s\u00e5 mye verre. For det er et tegn p\u00e5 at det er d\u00f8dkj\u00f8tt, som ikke f\u00f8ler noe, og likevel raser og eter om seg. Men, som sagt, om du er s\u00e5 fullstendig d\u00f8d, s\u00e5 tro dog Skriften. Den feller dommen over deg. For \u00e5 si det kort: Jo mindre du f\u00f8ler din synd og svakhet, desto mer grunn har du til \u00e5 g\u00e5 til sakramentet for \u00e5 s\u00f8ke hjelp og legedom.<\/p>\n For det annet b\u00f8r du se deg omkring, og se etter om du ikke er i verden. Vet du det ikke, s\u00e5 sp\u00f8r naboene dine om det. Og hvis du n\u00e5 er i verden, s\u00e5 tenk ikke at det skal bli noen mangel p\u00e5 synd og n\u00f8d. Begynn bare og vis deg som en som vil v\u00e6re gudfryktig og f\u00f8lge evangeliet, s\u00e5 skal du f\u00e5 se om ingen blir fiendtlig mot deg og vil tilf\u00f8ye deg mye vondt, mye urett og vold, og ogs\u00e5 gi anledning til synd og udyd fra din side. Hvis du ikke har erfart det, s\u00e5 la Skriften si deg det, for Skriften gir alltid verden det skussm\u00e5let.<\/p>\n Dessuten har du ogs\u00e5 djevelen omkring deg. Han kan du nok ikke tr\u00e5 under f\u00f8tter, for selv ikke Kristus har kunnet unng\u00e5 ham. Men hva er n\u00e5 djevelen? Han er ikke noe annet enn det Skriften kaller ham: en l\u00f8gner og morder. Som l\u00f8gner forf\u00f8rer han hjertet fra Guds ord og forblinder det. Hensikten med det er at du ikke skal f\u00f8le din n\u00f8d eller kunne komme til Kristus. En morder er han ogs\u00e5, fordi han ikke unner deg livet en time. Hvis du bare kunne se hvor mange kniver, spyd og piler som er rettet mot deg hvert \u00f8yeblikk, s\u00e5 ville du v\u00e6re glad over \u00e5 kunne komme til sakramentet s\u00e5 ofte som mulig. At vi da g\u00e5r s\u00e5 sikre og uaktsomme, kommer ikke av annet enn at vi ikke tenker eller tror at vi er i kj\u00f8det og i den onde verden eller under djevelens rike.<\/p>\n Derfor skal du fors\u00f8ke \u00e5 \u00f8ve deg godt i dette. G\u00e5 bare i deg selv, eller se deg litt omkring, og hold deg bare til Skriften. Hvis du heller ikke da f\u00f8ler noe, s\u00e5 har du s\u00e5 meget st\u00f8rre grunn til \u00e5 klage b\u00e5de for Gud og for din bror. Og da m\u00e5 du ogs\u00e5 ta imot r\u00e5d og f\u00e5 andre til \u00e5 be for deg. Men gi ikke opp f\u00f8r du er blitt kvitt ditt steinharde hjerte. Da vil nok n\u00f8den innfinne seg, og du vil f\u00e5 se at du ligger dobbelt s\u00e5 dypt som en annen fattig synder og trenger meget mer til sakramentet mot den elendigheten som du dessverre ikke ser. Du m\u00e5 be om at Gud vil gi deg n\u00e5de til \u00e5 f\u00f8le den mer, og bli mer hungrig etter sakramentet. Dette er s\u00e6rlig n\u00f8dvendig fordi djevelen trenger seg inn p\u00e5 deg og lurer p\u00e5 deg til alle tider. Av all makt pr\u00f8ver han \u00e5 f\u00e5 grepet deg, s\u00e5 han kan f\u00e5 myrdet b\u00e5de sjelen og legemet ditt. Derfor kan du ikke f\u00f8le deg trygg for ham et eneste \u00f8yeblikk. Hvor snart kunne han plutselig f\u00e5 brakt deg i elendighet og n\u00f8d, n\u00e5r du minst venter det!<\/p>\n