Om skriftem\u00e5let har vi alltid l\u00e6rt at det skal v\u00e6rt fritt og uten det pavelige tyranniet, og det skal v\u00e6re l\u00f8srevet fra all tvang og befridd fra den uutholdelige byrde som var p\u00e5lagt kristenheten. For det har ikke v\u00e6rt noen st\u00f8rre plage inntil n\u00e5 enn at man har tvunget alle til \u00e5 skrifte, som om det handlet om den st\u00f8rste d\u00f8dssynd. Man har dessuten gjort det s\u00e5 byrdefullt og pint folk med \u00e5 telle opp alle synder slik at ingen var i stand til \u00e5 skrifte grundig nok. Og det verste var at ingen l\u00e6rte eller visste hva skriftem\u00e5let er, eller hvor nyttig og full av tr\u00f8st det er. Det eneste resultatet var en masse angst og skremte sammvittigheter. Alle var tvunget til \u00e5 skrifte og intet var mer ubehagelig.<\/p>\n
Men n\u00e5 er vi befridd fra disse tingene, slik at man ikke lenger er tvunget til det og ikke lenger skal gj\u00f8re det i frykt. Dessuten er vi spart for den plage \u00e5 fortelle alle synder n\u00f8yaktig. Og endelig har vi den fordelen at vi n\u00e5 vet hvordan man skal bruke skriftem\u00e5let p\u00e5 en god m\u00e5te, til tr\u00f8st og styrke for v\u00e5r samvittighet.<\/p>\n
Denne friheten har alle v\u00e6rt flinke til \u00e5 l\u00e6re, ja dessverre alt for flinke. Man gj\u00f8r kun hva man selv vil og bruker friheten som om det var frihet til aldri mer \u00e5 bruke skriftem\u00e5let. Vi er raske til \u00e5 l\u00e6re det som passer til v\u00e5rt behag. Og de ting som er behagelig og godt i evangeliet har folk lett for \u00e5 forst\u00e5. Men som jeg har sagt, s\u00e5 er disse svinene ikke i evangeliet og skal ikke h\u00f8ste noen av fordelene, men skal forbli under paven og drives og plages til \u00e5 skrifte, faste osv, enda mer enn f\u00f8r.<\/p>\n
Den som ikke tror evangeliet og ikke vil leve og handle etter dette som en kristen, han skal heller ikke nyte noen av fordelene. Hva er du av, hvis du kun vil ha godene men ikke yte eller gj\u00f8re? Derfor vil vi ikke forkynne for slike folk eller gi dem del i v\u00e5re friheter, men sende dem tilbake til paven s\u00e5 han kan plage dem som en sann tyrann. For til folk som ikke vil adlyde evangeliet passer nettopp en slik fangevokter, som en Guds djevel og b\u00f8ddel. Men for andre som gjerne lar seg veilede m\u00e5 vi stadig forkynne, p\u00e5minne, tilskynde og lokke, s\u00e5 denne verdifulle og tr\u00f8sterike skatt som rekkes oss i evangeliet ikke skal ligge ubrukt. Derfor vil vi ogs\u00e5 si litt om det personlige skriftem\u00e5l for \u00e5 undervise og formane folk.<\/p>\n
For det f\u00f8rste har jeg sagt at utenom det skriftem\u00e5let vi her snakker om, s\u00e5 er det enn\u00e5 to former som man kunne kalle alminnelige syndsbekjennelser som alle kristne skal bruke. Det er de bekjennelsene hvor man skrifter sin synd for Gud alene eller for nesten alene og ber om tilgivelse. Det er ogs\u00e5 det samme som er i Fader v\u00e5r n\u00e5r vi sier; “Forlat oss v\u00e5r skyld, som vi ogs\u00e5 forlater v\u00e5re skyldnere.” Ja, hele Fader v\u00e5r er intet annet enn et slikt skriftem\u00e5l. For hva er v\u00e5r b\u00f8nn ennet enn at vi bekjenner hva vi ikke har, ikke gj\u00f8r og hva vi skulle, og ber om n\u00e5de og god samvittighet? Dette skriftem\u00e5let skal og m\u00e5 skje uten stans s\u00e5 lenge vi lever. For et kristent liv best\u00e5r egentlig i at vi erkjenner oss som synderer og ber om n\u00e5de.<\/p>\n
P\u00e5 samme m\u00e5te er ogs\u00e5 det andre alminnelige skriftem\u00e5let som enhver skal gj\u00f8re overfor sin neste, ogs\u00e5 bundet til Fader v\u00e5r, nemlig at vi innbyrdes skrifter v\u00e5r synd og tilgir hverandres skyld, f\u00f8r vi kommer til Gud og ber ham om tilgivelse. N\u00e5 er vi alle uten unntagelse skyldige overfor hverandre. Derfor skal og m\u00e5 vi alle og enhver helt \u00e5penlyst bekjenne v\u00e5r synd, og ikke skamme seg overfor hverandre. For det g\u00e5r som man sier; Er \u00e9n from, vil alle v\u00e6re det. Og ingen handler overfor Gud eller nesten som han b\u00f8r. Men i tillegg til denne alminnelige skyld er det ved siden av denne ogs\u00e5 en s\u00e6rlig; har man gjort en annen vred, m\u00e5 man spesielt be ham om tilgivelse. Slik har vi i Fader v\u00e5r to absolusjoner eller syndtilgivelser. Vi f\u00e5r b\u00e5de tilgivelse for hva vi er skyld i overfor Gud og overfor v\u00e5r neste, hvis vi tilgir nesten og forsoner oss med ham.<\/p>\n
Foruten disse offentlige, daglige og n\u00f8dvendige skriftem\u00e5l finnes det ogs\u00e5 det personelige skriftem\u00e5l, som bare skjer i samtale med en annen kristen. Dette er hvis det er noe s\u00e6rlig som anfekter eller plager oss. Noe som vi kjemper med, men ikke riktig finner ro i. Eller hvis vi f\u00f8ler oss svake i troen. Vi kan da snakke med en annen kristen om det og f\u00e5 gode r\u00e5d, tr\u00f8st og styrke, n\u00e5r og s\u00e5 ofte vi vil.<\/p>\n
Denne personlige samtalen er ikke omfattet av budet som de andre to, men er stilt til r\u00e5dighet for alle som har behov for det, slik at man kan bruke det n\u00e5r det er n\u00f8dvendig. Det utspringer av den ordningen at Kristus selv har lagt absolusjonen eller tilsigelsen av syndenes forlatelse i munnen p\u00e5 sin kristenhet og har befalt at vi skulle l\u00f8ses fra synden p\u00e5 denne m\u00e5ten. Hvis det er et hjerte som f\u00f8ler sin synd og begj\u00e6rer tr\u00f8st, har man her en sikker tilflukt hvor vi finner og h\u00f8rer Guds ord. Her setter Gud oss fri ved et annet menneske og forkynner tilgivelse.<\/p>\n
Som jeg ofte har sagt skal du derfor legge godt merke til at skriftem\u00e5let best\u00e5r av to deler: Den f\u00f8rste er v\u00e5rt eget verk og v\u00e5r egen gjerning; at jeg beklager min synd og begj\u00e6rer tr\u00f8st og oppmuntring. Den andre er et verk som Gud gj\u00f8r n\u00e5r han ved ordet, som er lagt i munnen p\u00e5 et annet menneske, frikjenner meg for mine synder. Dette er den fineste og den mest verdifulle delen, som gj\u00f8r skriftem\u00e5let liflig og tr\u00f8sterikt. Inntil n\u00e5 har man lagt vekt p\u00e5 v\u00e5r gjerning og ikke tenkt lenger enn at vi skulle ha skriftet fullstendig. Akkurat som om det kun var en god gjerning som man ville betale Gud med. Hvis skriftem\u00e5let ikke var gjort fullkomment og p\u00e5 den mest n\u00f8yaktige m\u00e5ten gjaldt ikke absolusjonen, og synden kunne ikke v\u00e6re tilgitt. Dermed drev man folk s\u00e5 langt at enhver m\u00e5tte fortvile over \u00e5 skrifte s\u00e5 n\u00f8yaktig, s\u00e5 det ble helt umulig. Ingen kunne finne ro eller tro p\u00e5 absolusjonen. Derfor gjorde de ikke bare det kj\u00e6re skriftem\u00e5let unyttig for oss, men gjorde det ogs\u00e5 vanskelig og upopl\u00e6rt, til \u00e5penlys skade og fordervelse.<\/p>\n
Derfor skal vi v\u00e6re omhyggelige med \u00e5 atskille de to delene fra hverandre. Vi skal regne v\u00e5re gjerninger for sm\u00e5, men Guds ord for h\u00f8yt og stort. Vi skal ikke bruke skriftem\u00e5let som om vi ville gj\u00f8re en kostelige gjerning og gi noe til Gud, men kun for \u00e5 motta fra Ham. Du beh\u00f8ver ikke komme og fortelle hvor rettskaffen eller hvor ond du er. Er du en kristen vet Gud det allerede. Er du det ikke, vet Gud det enn\u00e5 mere. Men du skal gj\u00f8re det for at du kan klage din n\u00f8d og la deg hjelpe til \u00e5 f\u00e5 et glad hjerte og en god samvittighet.<\/p>\n
Her det det ikke n\u00f8dvendig \u00e5 presse noen med bud. Men vi sier: Den som er en kristen eller gjerne vil v\u00e6re det, har her et godt r\u00e5d; nemlig at han skal g\u00e5 \u00e5 hente denne kostelige skatten. Er du ikke en kristen og begj\u00e6rer du ikke denne tr\u00f8sten, s\u00e5 overlater vi til en annen \u00e5 tvinge deg. Dermed opphver vi n\u00e5 hele pavens tyranni, bud og tvang, fordi vi slett ikke beh\u00f8ver den. For vi l\u00e6rer som det er sagt slik: Den som ikke er villig og for absolusjonens skyld g\u00e5r til skrifte, skal bare la v\u00e6re. Ja, den som g\u00e5r for sin gjernings skyld og setter sin lit til hvor fullstendig han har skriftet, skal ogs\u00e5 la det v\u00e6re. Men vi formaner til at du skal skrifte og fortelle din n\u00f8d, ikke fordi du skal gj\u00f8re det som en god gjerning, men fordi du skal h\u00f8re hva Gud sier til deg. Du skal se p\u00e5 ordet eller absolusjonen, akte det som verdifullt og dyrebart, og motta det som en virksom, nyttig skatt med all \u00e6rb\u00f8dighet og takk.<\/p>\n
N\u00e5r man n\u00e5 understreker dette og p\u00e5viser den n\u00f8den som skulle bevege og tilskynde oss, beh\u00f8ver man ikke mye av n\u00f8d og tvang. Enhver skulle drives av sin egen samvittighet og gj\u00f8res s\u00e5 redd at han ville bli riktig glad og gj\u00f8re som en tigger som h\u00f8rte at man et sted delte ut en stor gave, penger og t\u00f8y. Da beh\u00f8ver man ingen til \u00e5 drive eller tvinge ham av sted. Han ville av seg selv l\u00f8pe alt han kunne for ikke g\u00e5 glipp av det. Man skal ikke gj\u00f8re det til en befaling, slik at alle tiggere l\u00f8per bare fordi man befalte det, men ikke fortalte hva man kunne finne og hente der. Det ville bety at man gikk med ulyst og ikke regnet med \u00e5 hente noe, men bare \u00e5 utstilles som en fattig og elendig tigger. Det ville man ikke \u00f8se mye glede eller tr\u00f8st fra, men bare bli enn\u00e5 mere fiendtlig stemt overfor budet.<\/p>\n
Inntil n\u00e5 har pavens predikanter v\u00e6rt tause om denne fortreffelige, rike gaven og uutsigelige skatten, men kun drevet folk sammen av den grunn at man skulle se hvor urene og skitne mennesker vi var. Hvem kunne da med glede g\u00e5 til skrifte? Men vi sier ikke at man skal se hvor full du er av skitt og speile deg denne, men vi r\u00e5der deg og sier: Er du fattig og elendig, s\u00e5 g\u00e5 bort og bruk denne legende medisinen. Den som f\u00f8ler sin elendighet og n\u00f8d vil f\u00e5 en s\u00e5nn lengsel etter skriftem\u00e5let at han med glede l\u00f8per etter det.<\/p>\n
Men den som ikke regner det for noe og ikke kommer av seg selv, ham lar vi passe seg selv. Men de skal likevel vite at vi ikke regner dem som kristne. Vi underviser hvor fortreffelig, kostbart og tr\u00f8sterikt det er med skriftem\u00e5let, og vi formaner til at man ikke forakter denne dyre gaven n\u00e5r vi ser v\u00e5r store n\u00f8d. Er du en kristen beh\u00f8ver du hverken tvang fra min side, og slett ikke pavens bud, men du ville sikkert tvinge deg selv og be meg om at du m\u00e5 f\u00e5 del i det. Men forakter du det og g\u00e5r hovmodig omkring uten \u00e5 skrifte, s\u00e5 trekker du den slutning at du ikke er kristen og heller ikke skal motta nattverden. For du forakter noe som ingen kristen skal forakte, og bevirker derved at du ikke kan ha noen tilgivelse av synden. Og det er et sikkert tegn p\u00e5 at du ogs\u00e5 forakter evangeliet.<\/p>\n
Kort sagt: Vi vil ikke vite av noe tvang. Men de som ikke h\u00f8rer og f\u00f8lger v\u00e5r forkynnelse og formaning vil vi ikke ha noe med \u00e5 gj\u00f8re, og han skal heller ikke ha noen fordel av evangeliet. Var du en kristen ville du v\u00e6re glad selv om du m\u00e5tte l\u00f8pe hundre kilometer etter det, og du ville ikke la deg tvinge, men heller ville du komme og tvinge oss. For det m\u00e5 bli omvendt med tvangen; slik at vi st\u00e5r under budet, men du kommer i frihet. Vi presser ingen, men ser gjerne at noen presser oss, likesom man tvinger oss til \u00e5 forkynne og utdele nattverden.<\/p>\n
N\u00e5r jeg derfor formaner til \u00e5 skrifte, gj\u00f8r jeg ikke annet enn \u00e5 formane deg til \u00e5 v\u00e6re en kristen. Hvis jeg kan bringe deg til \u00e5 v\u00e6re det, har jeg ogs\u00e5 brakt deg til \u00e5 bruke skriftem\u00e5let. For de som streber etter gjerne \u00e5 v\u00e6re fromme kristne og bli kvitt syndene sine og ha en god samvittighet, de har allerede den rette hunger og t\u00f8rst. De snapper etter br\u00f8det som en jaget hjort som er utmattet av sult og t\u00f8rst. Som Salme 42 sier: “Som hjorten skriker etter vann, slik skriker min sjel til deg, Gud.” S\u00e5 smertefullt og redd som hjorten s\u00f8ker etter en frisk kilde, s\u00e5 angstfull og redd s\u00f8ker jeg etter Guds ord eller absolusjonen, og nattverden. Se, det ville v\u00e6re den rette l\u00e6re om skriftem\u00e5let. S\u00e5 kunne man f\u00e5 lyst og kj\u00e6rlighet til det, slik at folk kom til oss og l\u00f8p etter oss, mer enn vi brydde oss om. Papistene lar vi plage og pine seg selv og andre som ikke regner med denne skatten, men lukker seg selv ute. Men la oss l\u00f8fte v\u00e5re hender og love og takke Gud fordi vi er kommer til en slik erkjennelse og n\u00e5de.<\/p>\n