Med urette blir v\u00e5re beskyldt for at de forbyr gode gjerninger. For de skrifter som foreligger av dem om de ti bud, og andre med liknende innhold, viser at de har l\u00e6rt gagnlig om alle livsforhold og plikter, hvilke livsforhold og hvilke gjerninger som tekkes Gud i hvert kall. Om disse ting l\u00e6rte predikantene tidligere lite. De framholdt bare barnslige og un\u00f8dvendige gjerninger, som f. eks. visse helligdager, visse faster, brorskap, valfarter, helgendyrkelser, rosenkranser, munkevesen og liknende. Men etter at de er blitt p\u00e5mint, l\u00e6rer motstanderne v\u00e5re seg n\u00e5 av med dette og preker ikke om disse unyttige gjerningene i samme grad som f\u00f8r. De begynner til og med \u00e5 nevne troen, som det f\u00f8r var merkelig stille om. De l\u00e6rer at vi ikke blir rettferdiggjort ved gjerninger alene, men knytter troen og gjerningene sammen og sier at vi blir rettferdiggjort ved tro og gjerninger. Denne l\u00e6re er t\u00e5leligere enn den forrige og kan gi mer tr\u00f8st enn deres gamle l\u00e6re.<\/p>\n
Da alts\u00e5 l\u00e6ren om troen, som b\u00f8r v\u00e6re den gjeveste i kirken, har ligget nede og v\u00e6rt ukjent s\u00e5 lenge. likesom alle m\u00e5 innr\u00f8mme at det har v\u00e6rt den dypeste taushet om trosrettferdigheten i prekenene, og at bare l\u00e6ren om gjerningene har funnes i menighetene, s\u00e5 har v\u00e5re gitt menighetene denne p\u00e5minnelsen om troen:<\/p>\n
For det f\u00f8rste, at v\u00e5re gjerninger ikke kan forsone Gud eller fortjene syndsforlatelsen og n\u00e5den, men at vi bare f\u00e5r dette ved troen, n\u00e5r vi tror at vi blir tatt til n\u00e5de for Kristi skyld, han som er satt til eneste mellommann og forsoning, han som Faderen blir forsonet ved. Derfor, den som stoler p\u00e5 at han fortjener n\u00e5den ved gjerninger, han forkaster Kristi fortjeneste og n\u00e5de og s\u00f8ker en vei til Gud uten Kristus, ved menneskelige krefter, enda Kristus har sagt om seg selv: \u00abJeg er veien, sannheten og livet\u00bb (Joh. 14,6).<\/p>\n
Denne l\u00e6ren om troen blir framstilt alle steder hos Paulus, Ef. 2 (8): \u00abAv n\u00e5de er dere frelst, ved tro, og det ikke av gjerninger\u00bb osv.<\/p>\n
Og for at ingen skal krangle om at vi finner p\u00e5 en ny tolkning av Paulus, s\u00e5 har hele denne saken fedrenes vitnesbyrd for seg. For Augustin hevder i mange b\u00f8ker n\u00e5den og trosrettferdigheten mot gjerningsfortjenestene. Og noe liknende l\u00e6rer Ambrosius i De vocatione gentium og andre steder. Slik sier han nemlig i De vocatione gentium: \u00abGjenl\u00f8sningen ved Kristi blod ville bli verdil\u00f8s, og de menneskelige gjerningers forrang ville ikke vike for Guds miskunn, dersom rettferdiggj\u00f8relsen, som skjer ved n\u00e5den, skulle komme av gjerninger som gikk foran, s\u00e5 at den ikke var en gave fra giveren, men arbeiderens l\u00f8nn.\u00bb<\/p>\n
Men selv om denne l\u00e6ren blir foraktet av de uerfarne, s\u00e5 f\u00e5r likevel de fromme og engstede samvittigheter kjenne at den bringer s\u00e6rskilt mye tr\u00f8st, for samvittighetene kan ikke beroliges ved noen gjerninger i det hele tatt, men bare ved troen, n\u00e5r de med visshet holder fast p\u00e5 at de for Kristi skyld har en forsonet Gud, s\u00e5ledes som Paulus l\u00e6rer, Rom. 5 (l): \u00abRettferdiggjort ved troen har vi fred med Gud.\u00bb Hele denne l\u00e6ren m\u00e5 f\u00f8res tilbake til den nevnte kamp i den forskrekkede samvittighet, og den kan ikke forst\u00e5s uten denne kamp. Derfor d\u00f8mmer de uerfarne og verdslige mennesker ille om den, de som t\u00f8ver om at den kristne rettferdighet ikke er annet enn den borgerlige eller filosofiske rettferdighet.<\/p>\n
Tidligere ble samvittighetene plaget med l\u00e6ren om gjerningene, noen tr\u00f8st av evangeliet fikk de ikke h\u00f8re. Samvittigheten drev noen ut i \u00f8demarken eller inn i klostrene, idet de h\u00e5pet \u00e5 skulle fortjene n\u00e5den ved munkeliv. Andre tenkte ut andre gjerninger for \u00e5 fortjene n\u00e5den og gj\u00f8re fyldest for syndene. Derfor ble det sv\u00e6rt n\u00f8dvendig \u00e5 framstille og fornye denne l\u00e6ren om troen p\u00e5 Kristus, s\u00e5 de engstede samvittigheter ikke skulle mangle tr\u00f8st, men vite at n\u00e5den og syndsforlatelsen blir grepet ved troen p\u00e5 Kristus.<\/p>\n
Dessuten blir menneskene p\u00e5mint om at ordet \u00abtro\u00bb her ikke bare betyr en historisk kunnskap, slik som den ogs\u00e5 finnes hos de ugudelige og hos djevelen, men det betyr den tro som ikke bare tror historien, men ogs\u00e5 historiens virkning, nemlig denne artikkelen: syndenes forlatelse, det vil si at vi ved Kristus har n\u00e5de, rettferdighet og syndenes forlatelse.<\/p>\n
Den som n\u00e5 vet at han ved Kristus har en n\u00e5dig Far, han kjenner i sannhet Gud, han vet at Gud har omsorg for ham, han kaller p\u00e5 ham og er, kort sagt, ikke uten Gud, slik som hedningene. For djevelen og de ugudelige kan ikke tro denne artikkelen: syndenes forlatelse. Derfor hater de Gud som en fiende, kaller ikke p\u00e5 ham, venter seg ikke noe godt fra ham. Ogs\u00e5 Augustin minner sin leser p\u00e5 denne m\u00e5ten om ordet \u00abtro\u00bb og l\u00e6rer at i skriftene blir det ikke forst\u00e5tt som en kunnskap slik som den finnes hos ugudelige, men som tillit, som tr\u00f8ster og reiser opp forskrekkede sjeler.<\/p>\n
Ellers l\u00e6rer v\u00e5re at det er n\u00f8dvendig \u00e5 gj\u00f8re gode gjerninger, ikke for at vi skal stole p\u00e5 at vi fortjener n\u00e5den ved dem, men for Guds viljes skyld. Bare ved troen gripes syndsforlatelsen og n\u00e5den. Og fordi Den Hellige \u00c5nd blir mottatt ved troen, blir hjertene n\u00e5 fornyet og f\u00e5r et nytt sinn, slik at de kan b\u00e6re fram gode gjerninger. S\u00e5 sier nemlig Ambrosius: \u00abTroen er mor til den gode vilje og den rettferdige handling.\u00bb For uten Den Hellige \u00c5nd er de menneskelige krefter fulle av ugudelige lyster og for svake til at de kan virke gode gjerninger overfor Gud. I tillegg til dette kommer at de er i djevelens makt, han som driver menneskene til alle slags synder, til ugudelige meninger, til \u00e5penbare forbrytelser, slik som man kan se det hos filosofene, som selv om de pr\u00f8vde \u00e5 leve s\u00f8mmelig, likevel ikke kunne f\u00e5 det til, men ble utskjemt av mange \u00e5penbare synder. Slik er menneskets svakhet, n\u00e5r det er uten tro og uten Den Hellige \u00c5nd og bare styrer seg selv ved menneskelige krefter.<\/p>\n
Av dette viser det seg lett at man ikke b\u00f8r beskylde denne l\u00e6ren for at den forbyr gode gjerninger, men at den mye heller m\u00e5 f\u00e5 lovord for at den viser hvordan vi kan gj\u00f8re gode gjerninger. For uten tro kan menneskenaturen ikke p\u00e5 noen m\u00e5te gj\u00f8re de gjerninger som det f\u00f8rste og det andre bud krever. Uten tro kaller en ikke p\u00e5 Gud, venter ikke noe godt av Gud, t\u00e5ler ikke korset, men s\u00f8ker menneskelig hjelp og stoler p\u00e5 menneskelig st\u00f8tte. S\u00e5ledes hersker alle lyster og menneskelige p\u00e5funn i hjertet n\u00e5r troen og tilliten til Gud er borte. Derfor sier ogs\u00e5 Kristus: \u00abUten meg kan dere ingenting gj\u00f8re\u00bb, Joh. 15 (5).<\/p>\n
Og kirken synger:
\nUten ditt navn
\ner det intet i mennesket,
\nintet som er uten skyld.<\/p>\n