Om helgendyrkelsen l\u00e6rer de at man kan holde fram minnet om de hellige, for at vi skal etterlikne deres tro og deres gode gjerninger, hver etter sitt kall, slik som keiseren kan etterlikne David i \u00e5 f\u00f8re krig for \u00e5 drive tyrkerne bort fra fedrelandet. For de er begge konger. Men Skriften l\u00e6rer ikke \u00e5 p\u00e5kalle de hellige eller \u00e5 be om hjelp fra de hellige, for den holder fram Kristus alene som mellommann, forsoningsmiddel, yppersteprest og talsmann for oss. Ham b\u00f8r vi kalle p\u00e5, og han har lovet at han vil h\u00f8re v\u00e5re b\u00f8nner, og denne dyrkelse har han stort behag i, at man kaller p\u00e5 ham i all n\u00f8d. 1. Joh. 2 (1): \u00abDersom noen synder, da har vi en talsmann hos Gud\u00bb osv.<\/p>\n
Dette er omtrent summen av v\u00e5r l\u00e6re. Av dette kan man se at det ikke er noe i den som avviker fra skriftene eller fra den alminnelige kirke eller fra romerkirken. slik som vi kjenner den fra kirkefedrene. Og da det har seg slik d\u00f8mmer de ublidt som krever at v\u00e5re skal regnes for vrangl\u00e6rere. Men uenigheten gjelder visse misbruk, som uten noen sikker autoritet har sneket seg inn i kirkene. Og dersom det skulle v\u00e6re noen uenighet i disse ting, ville det s\u00f8mme seg for biskopene \u00e5 vise den mildhet at de p\u00e5 grunn av den bekjennelse som vi nettopp har lagt fram, ville t\u00e5le v\u00e5re. For ikke engang kirkelovene er s\u00e5 strenge at de krever at det alle steder skal v\u00e6re de samme kirkeskikker, og det har da heller aldri v\u00e6rt ensartede kirkeskikker i alle kirkene. Likevel blir de gamle kirkeskikkene for en stor del n\u00f8ye opprettholdt hos oss. Det er nemlig en falsk beskyldning at det blir gjort ende p\u00e5 alle seremonier, alle gamle ordninger, i v\u00e5re menigheter. Men det har v\u00e6rt et offentlig klagem\u00e5l at det hang visse misbruk fast ved de vanlige kirkeskikkene. Fordi disse ikke kunne godkjennes med god samvittighet, er de for en del blitt rettet p\u00e5.<\/p>\n