Artikkel I<\/p>\n
Vi bekrefter at De Hellige Skriftene skal mottas som Guds autoritative ord.<\/p>\n
Vi benekter at Skriftene f\u00e5r sin autoritet fra kirken, tradisjonen, eller noen annen menneskelig kilde.<\/p>\n
<\/p>\n
Artikkel II<\/p>\n
Vi bekrefter at Skriftene er den suverene skrevne norm som Gud binder samvittigheten ved, og at<\/p>\n
kirkens autoritet er underlagt Skriftens.<\/p>\n
Vi benekter at kirkens trosbekjennelser, konsiler eller erkl\u00e6ringer har st\u00f8rre enn eller tilsvarende<\/p>\n
autoritet som Bibelen.<\/p>\n
<\/p>\n
Artikkel III<\/p>\n
Vi bekrefter at det skrevne Ord i sin helhet er \u00e5penbaring gitt av Gud.<\/p>\n
Vi benekter at Bibelen bare er et vitne om \u00e5penbaring, eller bare blir \u00e5penbaring i m\u00f8te med leseren,<\/p>\n
eller er avhengig av menneskers respons for \u00e5 bli gyldig.<\/p>\n
<\/p>\n
Artikkel IV<\/p>\n
Vi bekrefter at Gud, som har skapt mennesket i sitt bildet, har brukt spr\u00e5k som et \u00e5penbaringsmiddel.<\/p>\n
Vi benekter at menneskelige spr\u00e5k er s\u00e5 begrenset av v\u00e5r menneskelige tilstand at det blir<\/p>\n
utilstrekkelig som formidlingsmiddel av guddommelig \u00e5penbaring. Videre benekter vi at syndens<\/p>\n
fordervelse av menneskelig kultur og spr\u00e5k har hindret Guds inspirasjonshandling.<\/p>\n
<\/p>\n
Artikkel V<\/p>\n
Vi bekrefter at Guds \u00e5penbaring i De Hellige Skriftene var progressiv.<\/p>\n
Vi benekter at senere \u00e5penbaring, som oppfyller tidligere \u00e5penbaring, noen gang korrigerer eller<\/p>\n
motsier den. Videre benekter vi at noe normativ \u00e5penbaring har blitt gitt siden fullf\u00f8relsen av Det Nye<\/p>\n
Testamentet.<\/p>\n
<\/p>\n
Artikkel VI<\/p>\n
Vi bekrefter at hele Skriften og alle dens deler, inkludert hvert ord i originalen, ble gitt ved<\/p>\n
guddommelig inspirasjon.<\/p>\n
Vi benekter at Skriftens inspirasjon med rette kan bli bekreftet om helheten uten delene, eller om<\/p>\n
noen deler uten helheten.<\/p>\n
<\/p>\n
Artikkel VII<\/p>\n
Vi bekrefter at Gud ved Hans \u00c5nd, gjennom menneskelige forfattere, gav oss sitt Ord ved inspirasjon.<\/p>\n
Skriftens opprinnelse er guddommelig. Den guddommelige inspirasjons metode forblir i stor grad et<\/p>\n
mysterium for oss.<\/p>\n
Vi benekter at inspirasjon kan reduseres til menneskelig innsikt, eller til en form for opplyst<\/p>\n
bevissthet.<\/p>\n
<\/p>\n
Artikkel VIII<\/p>\n
Vi bekrefter at Gud i sitt inspirasjonsverk benyttet de distinkte personlighetene og de litter\u00e6re stilene<\/p>\n
til forfatterne som han hadde utvalgt og forberedt.<\/p>\n
Vi benekter at Gud overstyrte forfatternes personligheter ved \u00e5 for\u00e5rsake disse til \u00e5 bruke akkurat de<\/p>\n
ordene han valgte.<\/p>\n
<\/p>\n
Artikkel IX<\/p>\n
Vi bekrefter at inspirasjon garanterte sanne og troverdige utsagn om alt de bibelske forfatterne ble<\/p>\n
beveget til \u00e5 tale og skrive om, selv om allvitenhet ikke ble gitt.<\/p>\n
Vi benekter at forfatternes begrensning eller synd, av n\u00f8dvendighet eller p\u00e5 annen m\u00e5te forvrengte<\/p>\n
eller forfalsket Guds Ord.<\/p>\n
<\/p>\n
Artikkel X<\/p>\n
Vi bekrefter at inspirasjon, strengt talt, bare gjelder Skriftens autografiske tekst, som ved Guds forsyn<\/p>\n
kan p\u00e5vises fra tilgjengelige manuskripter med stor n\u00f8yaktighet. Videre bekrefter vi at kopier og<\/p>\n
oversettelser av Skriften er Guds Ord til den grad de trofast representerer originalen.<\/p>\n
Vi benekter at noe essensielt element ved den kristne tro blir p\u00e5virket av frav\u00e6ret av autografene.<\/p>\n
Videre benekter vi at dette gj\u00f8r p\u00e5standen om bibelsk ufeilbarlighet ugyldig eller irrelevant.<\/p>\n
<\/p>\n
Artikkel XI<\/p>\n
Vi bekrefter at Skriften, gitt ved guddommelig inspirasjon, er feilfri og ikke villeder oss. Den er<\/p>\n
dermed sann og p\u00e5litelig i alt den sier noe om.<\/p>\n
Vi benekter at det er mulig for Bibelen \u00e5 samtidig v\u00e6re ufeilbarlig og feilbarlig i sine p\u00e5stander.<\/p>\n
Feilfrihet og ufeilbarlighet kan skjelnes, men ikke skilles.<\/p>\n
<\/p>\n
Artikkel XII<\/p>\n
Vi bekrefter at Skriften i sin helhet er ufeilbarlig, fri fra all falskhet, svindel og bedrag.<\/p>\n
Vi benekter at bibelsk feilfrihet og ufeilbarlighet er begrenset til \u00e5ndelige, religi\u00f8se eller<\/p>\n
frelsesrelaterte emner, og dermed utelukker p\u00e5stander om historie eller vitenskapelige felt. Videre<\/p>\n
benekter vi at vitenskapelige hypoteser om jordens historie kan bli brukt til \u00e5 overpr\u00f8ve Skriftens l\u00e6re<\/p>\n
om skapelsen og floden.<\/p>\n
<\/p>\n
Artikkel XIII<\/p>\n
Vi bekrefter at bruken av ufeilbarlighet er et passende teologisk uttrykk med henvisning til Skriftens<\/p>\n
fullstendige sannferdighet.<\/p>\n
Vi benekter at det er riktig \u00e5 evaluere Skriften etter sannhetsstandarder som er fremmed for dens<\/p>\n
bruk og form\u00e5l. Videre benekter vi at ufeilbarlighet blir opphevet av bibelske fenomener som<\/p>\n
mangelen p\u00e5 moderne teknisk presisjon; uregelmessigheter i grammatikk eller staving; observerbare<\/p>\n
beskrivelser av naturen; refereringen av l\u00f8gnaktige utsagn; bruken av overdrivelser og avrunding av<\/p>\n
tall; tematisk inndeling av stoffet; varierende utvalgt av stoff i parallelle fortellinger; eller bruken av<\/p>\n
frie sitater.<\/p>\n
<\/p>\n
Artikkel XIV<\/p>\n
Vi bekrefter Skriftens enhet og indre samsvarighet.<\/p>\n
Vi benekter at p\u00e5st\u00e5tte feil og uoverensstemmelser som enn\u00e5 ikke har blitt l\u00f8st svekker Bibelens<\/p>\n
sannhetskrav.<\/p>\n
<\/p>\n
Artikkel XV<\/p>\n
Vi bekrefter at l\u00e6ren om ufeilbarlighet er forankret i Bibelens l\u00e6re om inspirasjon.<\/p>\n
Vi benekter at Jesu l\u00e6re om Skriften kan avfeies ved \u00e5 appellere til tilpasning til datidens j\u00f8diske<\/p>\n
forst\u00e5else, eller til noen naturlig begrensning i hans menneskelighet.<\/p>\n
<\/p>\n
Artikkel XVI<\/p>\n
Vi bekrefter at l\u00e6ren om ufeilbarlighet har v\u00e6rt integrert i kirkens tro gjennom hele dens historie.<\/p>\n
Vi benekter at ufeilbarlighet er en l\u00e6re oppfunnet av skolastisk protestantisme, eller en reaksjon\u00e6r<\/p>\n
posisjon postulert som svar til negativ h\u00f8yere kritikk.<\/p>\n
<\/p>\n
Artikkel XVII<\/p>\n
Vi bekrefter at Den Hellige \u00c5nd vitner om Skriftene, og forsikrer troende om sannferdigheten i Guds<\/p>\n
skrevne ord.<\/p>\n
Vi benekter at dette vitnesbyrdet fra Den Hellige \u00c5nd fungerer uavhengig av, eller mot Skriften.<\/p>\n
<\/p>\n
Artikkel XVIII<\/p>\n
Vi bekrefter at Skriftens tekst skal tolkes ved grammatisk-historisk eksegese, med hensyn til dens<\/p>\n
litter\u00e6re former og talem\u00e5ter, og at Skriften skal tolke Skriften.<\/p>\n
Vi benekter legitimiteten til alle behandlingsm\u00e5ter av teksten og all jakt p\u00e5 dens bakenforliggende<\/p>\n
kilder som leder til relativisering, avhistorisering; eller tilsidesetter dens l\u00e6re; eller avviser dens<\/p>\n
p\u00e5stander om forfatterskap.<\/p>\n
<\/p>\n
Artikkel XIX<\/p>\n
Vi bekrefter at en bekjennelse av Skriftens fulle autoritet, ufeilbarlighet og feilfrihet er vitalt for en<\/p>\n
sunn forst\u00e5else av hele den kristne tro. Videre bekrefter vi at en slik bekjennelse b\u00f8r f\u00f8re til at vi blir<\/p>\n
mer og mer lik Kristus.<\/p>\n
Vi benekter at en slik bekjennelse er n\u00f8dvendig for frelse. Samtidig benekter vi likevel at<\/p>\n
ufeilbarlighet kan avvises uten alvorlige konsekvenser, b\u00e5de for individet og for menigheten.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Artikkel I Vi bekrefter at De Hellige Skriftene skal mottas som Guds autoritative ord. Vi benekter at Skriftene f\u00e5r sin autoritet fra kirken, tradisjonen, eller noen annen menneskelig kilde. Artikkel II Vi bekrefter at Skriftene er den suverene skrevne norm som Gud binder samvittigheten ved, og at kirkens autoritet er underlagt Skriftens. Vi benekter<\/p>\n