\u00c5 v\u00e6re menighetsforstander eller pastor eller prest er en farsoppgave.<\/p>\n\n\n\n
Det bibelske l\u00e6reforbudet for kvinner st\u00e5r i 1Tim 2: 8-15. Alle som vil dr\u00f8fte kvinners tjeneste i kristne menigheter og forsamlinger i sammenligning med menns tjeneste, trenger \u00e5 forholde seg til denne teksten.<\/p>\n\n\n\n
Det f\u00f8rste som det da er viktig \u00e5 merke seg, er at hele kapittel 2 i F\u00f8rste Timoteusbrev er et gudstjeneste-kapittel. Derfor m\u00e5 ogs\u00e5 l\u00e6reforbudet for kvinner v\u00e6re avgrenset til \u00e5 gjelde undervisning i gudstjenesten.<\/p>\n\n\n\n
For det andre starter avsnittet med ett bud til hvert kj\u00f8nn om hvordan de i ukens l\u00f8p skal forberede seg til helligdagens gudstjeneste ved \u00e5 unng\u00e5 kj\u00f8nns-spesifikke hverdagsfristelser.<\/p>\n\n\n\n
\u2013 Mot en vanlig mannfolksynd (\u00ab vrede og trette<\/em> \u00bb) heter det i v 8 at mannfolk skal tilbe i gudstjenesten idet de l\u00f8fter hellige hender<\/em> . Hendene er bilde p\u00e5 handlinger, arbeid og yrke. \u00abHellige hender\u00bb betyr: frav\u00e6r av handlingssynder. \u00abVrede og trette\u00bb handler p\u00e5 samme m\u00e5te om verbale synder. Mannfolk skal ikke tale sinte ord. Dette skal alts\u00e5 v\u00e6re mennenes spesielle helliggj\u00f8relses-bagasje som vi skal ha med oss n\u00e5r vi kommer til gudstjeneste p\u00e5 helligdagene.<\/p>\n\n\n\n – Mot en vanlig kvinnesynd heter det i grunnteksten til v 9-10 at kvinner skal pynte seg. Det st\u00e5r faktisk ikke<\/em> det motsatte: At kvinner ikke skal pynte seg. Derimot f\u00e5r kvinnene en modifikasjon pluss en prioriteringsregel. Modifikasjonen sier at kvinner skal \u00ab pynte seg med en s\u00f8mmelig, tekkelig og smakfull klesdrakt<\/em> \u00bb.<\/p>\n\n\n\n Og prioriteringsregelen sier at kvinner skal, sitat: \u00ab ikke f\u00f8rst og fremst pynte seg med h\u00e5roppsettinger, gull, perler og praktkl\u00e6r, men med gode gjerninger, slik det s\u00f8mmer seg for kvinner som bekjenner seg som gudfryktige<\/em> \u00bb. Kvinner skal komme til gudstjeneste med gode gjerninger som sin mest feminine helliggj\u00f8relses-bagasje, betyr dette.<\/p>\n\n\n\n Etter denne dobbelt-formaningen f\u00f8lger s\u00e5 i v 11-12 selve l\u00e6reforbudet for kvinner i gudstjenesten. I forbudsteksten i v 11-12 er der hele fem verb eller verbalavledede begreper som stilles ved siden av hverandre. I gudstjenester skal kvinner: (1) \u00abta imot l\u00e6ren i stillhet\u00bb, (2) \u00abi all underordnethet\u00bb, (3) \u00abikke undervise\u00bb, (4) \u00abikke herske over mannen\u00bb, og (5) \u00abv\u00e6re i stillhet\u00bb.<\/p>\n\n\n\n Her er det underordnings-begrepet som viser at de andre fire begrepene h\u00f8rer hjemme i Bibelens s\u00e5kalte kefal\u00e9e-struktur, det vil si Bibelens samlede l\u00e6re om over- og underordning b\u00e5de i Guds treenighet og blant menneskene.<\/p>\n\n\n\n Underordnings-begrepet opptrer her i substantivform, \u00ab hypo-tag\u00e9e<\/em> \u00bb p\u00e5 gresk. \u00abKefal\u00e9e\u00bb betegner \u00aboverordning\u00bb og \u00abhypotag\u00e9e\u00bb betegner underordning. Begrepene motsvarer hverandre. I gudstjenestens l\u00e6re-undervisning krever alts\u00e5 Guds ord p\u00e5 v\u00e5rt sted maskulin kj\u00f8nnsrolle-uniform.<\/p>\n\n\n\n Paulus gir oss i v 13-15 tre skriftbevis for dette, skriftbevis som det er lett \u00e5 kjenne igjen fra 1Mos 1-3. – I v 13 viser Paulus til mannens f\u00f8rstef\u00f8dselsrett, p\u00e5 samme m\u00e5ten som 1Mos 2:21 skildrer Evas skapelse av Adams ribben. – I v 14 argumenterer Paulus med syndefallsavsnittet og viser til den spesielle fristelsesprosessen (2Mos 3:6) som f\u00f8rte Eva inn i fallet.<\/p>\n\n\n\n Eva ble \u00ab d\u00e5ret<\/em> \u00bb, heter det (det greske ordet betyr n\u00e6rmest \u00ab \u00e5 bli grundig forf\u00f8rt p\u00e5 grunn av narreri og svik<\/em> \u00bb). I tilst\u00e5elsen i 1Mos 3:13b leser vi at Eva bruker det samme ordet: \u00ab Slangen d\u00e5ret meg og jeg \u00e5t<\/em> \u00bb.<\/p>\n\n\n\n Apostelen mener ikke i v 14 \u00e5 benekte at ogs\u00e5 Adam falt i synd. Men han p\u00e5minner om at Eva ikke skal undervise i gudstjenesten fordi Eva i syndefallet ble forf\u00f8rt, narret og d\u00e5ret uten \u00e5 sp\u00f8rre \u00abpresten sin\u00bb, Adam, til r\u00e5ds f\u00f8rst.<\/p>\n\n\n\n Apostelen mener heller ikke i v 14 \u00e5 antyde at Adam kom bedre fra det enn Eva under syndefallet. (Det fins grunner til \u00e5 si: Snarere tvert imot!) Men poenget er at Evas fall ikke bare skjedde i strid med selve spiseforbudet, men ogs\u00e5 i strid med Adams overordning if\u00f8lge f\u00f8rstef\u00f8dselsretten.<\/p>\n\n\n\n – Det tredje og siste skriftbeviset kommer i v 15. Eva skal bli frelst \u00ab gjennom barnef\u00f8dingen<\/em> \u00bb st\u00e5r det der. Dette er et preposisjonsledd med betont bruk av bestemt form: \u00abbarnef\u00f8ding-en\u00bb. Preposisjonen \u00abdi\u00e1\u00bb (= gjennom) kan i teorien v\u00e6re lokalt ment og bety \u00abtvers igjennom\u00bb (det vil si at Eva skal overleve barnef\u00f8ding).<\/p>\n\n\n\n Men sannsynligvis er preposisjonen heller instrumentalt ment (det vil si \u00abmed barnef\u00f8dingen som middel\u00bb). I s\u00e5 fall viser Paulus til den barnef\u00f8dingen som i 1Mos 3:15 omtales som \u00abkvinnens (hebr:) \u00abs\u00e6ra\u00bb = \u00ab \u00e6tt, avkom, barnef\u00f8ding<\/em> \u00bb. Kvinnens \u00e6ttlig, Jesus, skal knuse slangens hode. Men slangen skal samtidig hogge kvinne\u00e6tlingen, Jesus, i h\u00e6len s\u00e5 han d\u00f8r av giften.<\/p>\n\n\n\n Ettersom v 15 mest sannsynlig viser tilbake p\u00e5 prot-evangeliet i 1Mos 3:15, sier alts\u00e5 dette tredje skriftbeviset f\u00f8lgende: Kvinner skal ikke p\u00e5 mannfolkvis l\u00e6re-undervise i menighetsgudstjenestene. Men kvinnens frelses-teologiske livsoppgave er det morskallet som n\u00e5r h\u00f8ydepunktet sitt i f\u00f8dingen av frelseren Jesus Kristus.<\/p>\n\n\n\n Og n\u00e5r det gjelder kristne menighetsforsamlinger, som er storfamilien v\u00e5r p\u00e5 hvert sted, sier avsnittet f\u00f8lgende: Det skal nettopp v\u00e6re forskjell p\u00e5 en farsoppgave og en morsoppgave i kristne menigheter. Og l\u00e6reundervisende forkynnelse i helligdagens gudstjeneste, det er en farsoppgave.<\/p>\n\n\n\n \u00c5 v\u00e6re menighetsforstander eller pastor eller prest er en farsoppgave. Omsorgen for kvinner, barn og gamle i menighetsforsamlingene er derimot vel s\u00e5 gjerne en morsoppgave. Kvinner kan if\u00f8lge Skriften gj\u00f8re menighetstjeneste som diakoner, evangelister, menighets-\u00abenker\u00bb og profetinner. Slik \u00abdeler\u00bb Bibelen tjenesteoppgavene i Guds menigheter mellom kvinner og menn.<\/p>\n\n\n\n Bibeltekstens ordlyd (1Tim 2:8-15):<\/p>\n\n\n\n Jeg vil alts\u00e5 at mennene p\u00e5 hvert sted skal be slik at de l\u00f8fter hellige hender, uten vrede og trette. Likes\u00e5 skal kvinnene kle seg s\u00f8mmelig og pynte seg i \u00e6rbarhet og med m\u00e5tehold, ikke (gr: ikke f\u00f8rst og fremst) med h\u00e5rfletninger og gull eller perler eller kostbare kl\u00e6r, men (gr: men f\u00f8rst og fremst) med gode gjerninger, slik det s\u00f8mmer seg for kvinner som bekjenner seg som gudfryktige.<\/em><\/p>\n\n\n\n En kvinne skal ta imot l\u00e6ren i stillhet, hun skal underordne seg. Jeg tillater ikke en kvinne \u00e5 opptre som l\u00e6rer (gr: did\u00e1skein = undervise) eller \u00e5 v\u00e6re mannens herre, hun skal v\u00e6re i stillhet. For Adam ble skapt f\u00f8rst, deretter Eva.<\/em><\/p>\n\n\n\n Og Adam ble ikke d\u00e5ret, men kvinnen ble d\u00e5ret og falt i overtredelse. Men hun skal bli frelst gjennom barnef\u00f8dingen (gr: di\u00e1 t\u00e9es teknogon\u00edas), s\u00e5 sant de holder ved i tro og kj\u00e6rlighet og helliggj\u00f8relse, med s\u00f8mmelighet.<\/em><\/p>\n\n\n\n