Det er for en kristen et f\u00f8r og et n\u00e5. Slik ser Gud det og vi m\u00e5 tro og l\u00e6re \u00e5 se det slik ogs\u00e5. Gud sier i Gal 2,20: \u201cJeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg n\u00e5 lever i kj\u00f8det, det lever jeg i troen p\u00e5 Guds S\u00f8nn, han som elsket meg og ga seg selv for meg.\u201d<\/p>\n
Hvorfor lever jeg ikke lenger? Jo fordi \u201cen er d\u00f8d for alle, derfor er de alle d\u00f8de\u201d. Slik ser Gud det. Kristus var meg og deg p\u00e5 korset. Han var den andre stamfaren til menneskeheten, den andre Adam, Menneskes\u00f8nnen. I Kristus s\u00e5 Gud hele menneskeheten til en ny begynnelse. Mennesket, slik vi er det fra v\u00e5r f\u00f8dsel og i v\u00e5r natur fra v\u00e5r f\u00f8rste stamfar, Adam, er udugelig. Gud har forkastet det gamle mennesket helt. Det nytter ikke fikse, b\u00f8te eller reparere p\u00e5 det. Det er r\u00e5ttent helt igjennom og det m\u00e5 forkastes. Det gjorde Gud. Han har d\u00f8mt og forkastet det gamle mennesket. I Kristi person stevnet Gud den gamle slekten, det naturlige mennesket, til doms p\u00e5 korset. Det ble d\u00f8mt til d\u00f8den, helt og holdent ubrukelig. S\u00e5 fordervet at selv Gud ikke kunne f\u00e5 et godt menneske ut av det. Han gav det opp og gjorde seg ferdig med det p\u00e5 korset. Gud skal aldri gjenoppta handlingen med dette mennesket i oss, som ble forkastet i Kristus. Gud betrakter det for \u00e5 v\u00e6re d\u00f8dt. Gud regner ikke med det lenger, like lite som vi kan regne med noe hjelp fra et lik. N\u00e5 \u00f8nsker Gud at vi som troende skal st\u00e5 i det samme forhold til det gamle menneske, som Han selv gj\u00f8r. Vi skal anse det for \u00e5 v\u00e6re korsfestet. Alts\u00e5 ikke forbedre eller bearbeide det, men erkl\u00e6re det for \u00e5 v\u00e6re d\u00f8mt og drept p\u00e5 Kristi kors. Som det heter i Rom 6,11: \u201cSlik skal ogs\u00e5 dere regne dere som d\u00f8de for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus.\u201d<\/p>\n
V\u00e5rt gamle menneske er dessverre enn\u00e5 ikke bokstavelig d\u00f8dt i oss. Nei, det lever, og som troende kjenner ogs\u00e5 du og jeg at det lever og gjerne vil leve og komme til uttrykk i v\u00e5re liv. Men fordi dette elendige mennesket ble for over 2000 \u00e5r siden behandlet av Gud og ford\u00f8mt ved Kristi kors, s\u00e5 skal du og jeg akte det som d\u00f8dt. Vi m\u00e5 alts\u00e5 ta stilling i Kristus og regne slik som Gud regner. Gud har forkastet det gamle mennesket og anser det for \u00e5 v\u00e6re d\u00f8dt og ford\u00f8mt. Innser du og jeg dette, da begynner vi ikke p\u00e5 prosjektet med \u00e5 forbedre og f\u00e5 skikk p\u00e5 det mennesket som i Kristus er korsfestet. Nei, da gj\u00f8r vi etter det Gud befaler: \u201cAvlegg det gamle mennsket-\u201c (Ef 4,22). Og det er noe helt annet enn \u00e5 anerkjenne og forbedre det.<\/p>\n
N\u00e5 g\u00e5r det ikke an \u00e5 avlegge det gamle mennesket bokstavelig som vi kunne gjort med gamle, ubrukelig og skitne kl\u00e6r. Nei, det kan bare skje ved erkjennelse, ved tro. Og VI KAN IKKE TRO I L\u00d8SE LUFTEN. Troen kommer av forkynnelsen, og forkynnelsen skjer ved Kristi ord. B\u00f8y ditt \u00f8re til dette ordet om korset, Kristi kors. Det taler en mektig tale. Ved tro skal du da se deg selv som d\u00f8d og forsvunnet i Guds dom.<\/p>\n
Men det tomme kors vil ogs\u00e5 vise deg til Kristi tomme grav. Der vil du finne deg selv begravet. For \u201cvi ble begravet med ham-\u201c. Kristi grav er i Guds \u00f8yne avslutningen p\u00e5 ditt gamle menneskes historie. Den tomme grav vil vise deg hen til det oppstandne og herliggjorte mennesket Kristus Jesus. Og i ham vil du se at p\u00e5\u00a0 p\u00e5skemorgen begynte Gud en NY historie med en NY ADAM. Og med ham, historien om et nytt menneske. For \u201c vi ble oppreist med ham.\u201d \u201cVi er hans verk, skapt i Kristus Jesus-\u201c. \u201cDerfor, om noen er i Kristus, da er han en NY skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.\u201d Du skal alts\u00e5 ikke bare \u201cakte deg som d\u00f8d\u201d, men og \u201csom levende for Gud i Kristus Jesus.\u201d Ja, du skal regne deg allerede som SATT MED HAM I HIMMELEN (Ef 2,6). For en herlig stilling og for en n\u00e5de! En stilling om ene og alene er gjort ferdig for oss ved Kristi kors og som gis oss ved troen p\u00e5 dette velsignede kors. Der ble min synd sonet. Der ble det gamle mennesket i meg ford\u00f8mt. Der endte min m\u00f8rke l\u00f8pebane som et Adams barn.<\/p>\n
Og der hvor mitt \u201cgamle jeg\u201d endte sin historie, der begynte min nye biografi.<\/p>\n
Dette nye livet i Kristus trer synlig frem i oss og blir holdt oppe ved Guds ord, og spesielt ved ordet om korset. Dette ord taler en mektig tale som er virkekraftig til \u00e5 hellige oss, bli mer lik Gud, vi som allerede er hellige i Kristus.<\/p>\n
\u201cO, la aldri noensinne, korsets tre meg g\u00e5 av minne.\u201d<\/p>\n
<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Det er for en kristen et f\u00f8r og et n\u00e5. Slik ser Gud det og vi m\u00e5 tro og l\u00e6re \u00e5 se det slik ogs\u00e5. Gud sier i Gal 2,20: \u201cJeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg n\u00e5 lever i kj\u00f8det, det lever jeg i troen p\u00e5 Guds S\u00f8nn,<\/p>\n