\u00abHva er meningen med livet?\u00bb sp\u00f8rres det tr\u00f8tt og oppgitt, stadig p\u00e5 nytt i den avkristnede n\u00e5tiden. Svar som det er verdt \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 gis sjeldent. Men det verste er at ogs\u00e5 kristne noen ganger synes \u00e5 mangle klart svar.<\/p>\n
I Bibelen er svaret lysende klart: Meningen med livet er kj\u00e6rlighet. Gud er kj\u00e6rlighet (Joh 4,8 og 16). Han skapte verden i kj\u00e6rlighet til kj\u00e6rlighet og mennesket i sitt bilde som kj\u00e6rlighetsvesen. \u00abI Guds bilde skapte Han det, til mann og kvinne skapte Han dem\u00bb <\/em>(1 Mos 1,27); det vil si at kj\u00e6rligheten mellom mann og hustru og dens utvidelse i familiekj\u00e6rligheten er kraftsenteret i skaperverket.<\/p>\n Kj\u00e6rligheten er essensen i tilv\u00e6relsen, ville en filosof si. Guds navn er JEG ER (2 Mos 3,14); i Guds bilde er ogs\u00e5 mennesket. Kj\u00e6rlighet og liv er egentlig samme sak, som synd og d\u00f8d egentlig er samme sak.<\/p>\n Skal vi riktig fatte skapelsenes hemmelighet m\u00e5 vi begynne med \u00e5 besinne oss p\u00e5 kj\u00e6rlighetens hemmelighet. Meningen med livet er at vi skal elske Herren v\u00e5r Gud av hele v\u00e5rt hjerte, av hele v\u00e5r sjel, av hele v\u00e5rt sinn og all v\u00e5r kraft, og v\u00e5r neste som oss selv (Mark 12, 30-31). \u00c5 sp\u00f8rre etter noen andre meninger er \u2013 meningsl\u00f8st; og derfor blir alle svar ogs\u00e5 meningsl\u00f8se.<\/p>\n Det er ikke mulig \u00e5 overbetone kj\u00e6rligheten i den kristne gudsforst\u00e5elsen, menneskeforst\u00e5elsen og verdensforst\u00e5elsen (n\u00e5r det vel \u00e5 merke er snakk om virkelig kj\u00e6rlighet i bibelsk forstand og ikke noe av alt det svermeri og ofte nok djevelskap som man n\u00e5 for tiden finner p\u00e5 \u00e5 kalle for kj\u00e6rlighet). Det var den evige kj\u00e6rlighet som sang i skapelsens morgen, i jord og luft og vann, i planter og byr og mennesker, sli som vi stadig h\u00f8rer den synge i den mektige lovprisningshymne som skapelsesberetningen i Bibelen er (samtidig som at den selvf\u00f8lgelig forteller om hvordan det faktisk skjedde). Det er den evige salighet som hersket i alt hva som utgikk fra Skaperens h\u00e5nd, salighet er ganske enkelt navnet p\u00e5 kj\u00e6rlighetens fullbyrdelse. Og det er kj\u00e6rligheten og saligheten vi stadig fornemmer i det vi kaller skaperverkets herlighet.<\/p>\n Det er viktig \u00e5 realitetene fast her. I den n\u00e5v\u00e6rende tidsalder, mellom syndefallet og gjenopprettelsen, er skapningen besmittet av synd og d\u00f8d. Mye av den \u00abmilj\u00f8\u00bb-lyrikk og henrykkelse over naturens innretning som kommer til orde i n\u00e5tidens stadig mer dominerende New Age-tenkning, er hul og forvr\u00f8vlet. Mennesket har vendt seg fra Gud, djevelen er denne verdens fyrste, og tingene fungerer etter hans orden. Ondskap, heslighet og undergang triumferer alle steder, alle kjemper mot hverandre og eter hverandre, hele eksistensen flyter i blod og gjenlyder av skrik. \u00abFor vi vet at hele skapningen til denne stund sukker sammen og st\u00f8nner sammen som i veer.\u00bb\u00a0 <\/em>(Rom 8,22)<\/p>\n Men selv ikke syndens og d\u00f8dens besmittelse har kunnet skjule at verden opprinnelig er skapt av Gud i kj\u00e6rlighet til kj\u00e6rlighet. At ogs\u00e5 ugjenf\u00f8dte mennesker stadig vekk kan se det er faktisk grunnen til at de kan g\u00e5 s\u00e5 fatalt feil fra virkeligheten; mange ganger utarter naturbegeistringen seg jo til en avgudsdyrkelse av skaperverket i stedet for Skaperen. Det er en pust av den evige kj\u00e6rlighet og salighet som kan merkes i en v\u00e5rdagsmorgen i blomsterduften eller en sommerdag ved stranden, eller for den saks skyld i en h\u00f8stskog eller en stjernestille vinternatt. Og den kristne som ikke fortaper seg i beskuelsen av skaperverket men i beskuelsen vender sinn og tanke mot Skaperen, kan f\u00e5 en umiddelbar erfaring av skapelsens under, ja, av Edens Hage. Veldig mye i v\u00e5r salmebok er sprunget ut av den erfaringen.<\/p>\n Og det er en vesentlig erfaring. Den er ikke minst vesentlig n\u00e5r det gjelder \u00e5 fastholde en sunn bibelsk l\u00e6re og erkjennelse i de store sp\u00f8rsm\u00e5l om en kristens forhold til verden og det kristne h\u00e5pet. Mye forkynnelse i kirken har v\u00e6rt og er dypt infisert av gamle hedenske forestillinger om en forl\u00f8sning fra skaperverket i stedet for det bibelske evangelium om skaperverkets forl\u00f8sning. Bibelens budskap er at Gud skapte verden i kj\u00e6rlighet, har ogs\u00e5 frelst den i kj\u00e6rlighet og vil nyskape den i kj\u00e6rlighet, dvs skape den p\u00e5 ny slik som den var etter Hans vilje og plan i begynnelsen da alt var s\u00e5re godt. Det kristne h\u00e5pet er verdensgjenf\u00f8delsen (Matt 19,28) og alle tings gjenopprettelse (Apg 3,21) i Kristi evige Rike. Det er d\u00e9t, og ikke noe annet som De hellige Skrifter taler om igjen og igjen og p\u00e5 mange m\u00e5ter (f.eks. Jes 11,1-10, Rom 8,18-23 og \u00c5p 21, 1-7).<\/p>\n Paradiset som kommer, er paradiset som var, men aldri mer truet av synd og d\u00f8d og djevel. Det er hva den kristne vet i troen, h\u00e5pet og kj\u00e6rligheten. Og i troens, h\u00e5pets og kj\u00e6rlighetens liv blir det av Guds n\u00e5de ogs\u00e5 paradiset som er:<\/p>\n Det \u00e5nder himmelsk over st\u00f8vet,<\/em><\/strong><\/p>\n det vifter hjemlig gjennom l\u00f8vet,<\/em><\/strong><\/p>\n det lufter liflig under sky<\/em><\/strong><\/p>\n fra paradis, opplatt p\u00e5 ny,<\/em><\/strong><\/p>\n og yndig risler ved v\u00e5r fot<\/em><\/strong><\/p>\n i engen bekk av livets flod.<\/em><\/strong><\/p>\n (DDS nr. 247)<\/strong><\/p>\n<\/blockquote>\n\n