Av Poul Hoffmann<\/p>\n
\u00abV\u00e6r barmhjertige, likesom ogs\u00e5 deres Far er barmhjertig. D\u00f8m ikke, s\u00e5 skal dere ikke bli d\u00f8mt. Ford\u00f8m ikke, s\u00e5 skal dere ikke bli ford\u00f8mt. Ettergi, s\u00e5 skal dere bli ettergitt. Gi, s\u00e5 skal det bli gitt dere! Et godt m\u00e5l, stappet, ristet og overfylt, skal bli gitt dere i fanget! For med det samme m\u00e5l som dere har m\u00e5lt med, skal det m\u00e5les igjen til dere. Han sa ogs\u00e5 en lignelse til dem: Kan vel en blind lede en blind? Vil de ikke begge falle i gr\u00f8ften? En disippel er ikke over sin mester, men enhver som er utl\u00e6rt, blir som sin mester. Hvorfor ser du flisen i din brors \u00f8ye, men bjelken i ditt eget \u00f8ye blir du ikke var? Hvordan kan du si til din bror: Bror, la meg trekke ut flisen i \u00f8yet ditt! – du som ikke ser bjelken i ditt eget \u00f8ye? Hykler! Dra f\u00f8rst bjelken ut av ditt eget \u00f8ye! S\u00e5 kan du se \u00e5 dra ut flisen i din brors \u00f8ye.\u00bb <\/em>Lukas 6,36-42<\/p>\n En lege fortalte meg engang at det i psykiatrien har vist seg at det p\u00e5 bunnen av en nevrose nesten alltid ligger et eller annet som pasienten ikke har kunnet tilgi en eller annen.<\/p>\n Det passer nok. Det er nok derfor alle mennesker snart er nevrotiske. Fordi de gj\u00f8r hverandre s\u00e5 mye ondt og er p\u00e5 vei \u00e5 glemme hva tilgivelse er. Fordi Guds \u00c5nd s\u00e5 sjeldent f\u00e5r en sjanse for \u00e5 tale til hjertene n\u00e5.<\/p>\n Det med tilgivelse er nemlig noe man kan komme til rette med p\u00e5 kun et intellektuelt-teoretisk plan. S\u00e5 lenge man fors\u00f8ker p\u00e5 det, er man en blind ledet av blinde. Man har en bjelke i \u00f8yet som man ikke kan fjerne, dypest sett fordi man ikke vil.<\/p>\n Gamle Adam, eller Eva, vil ikke. Selvf\u00f8lgelig kan de godt si at de tilgir den og den det og det. De kan enda f\u00e5 seg til \u00e5 tro det. Men nede i sjelegrunnen gnager det stadig av nid og nag, og nevrosene etser videre. Meget \u00abtilgivelse\u00bb er i virkeligheten bare et middel til ytterligere trampe p\u00e5 den \u00abtilgivne\u00bb.<\/p>\n Sann tilgivelse er noe som kommer n\u00e5r du oppdager hva du selv beh\u00f8ver tilgivelse for, ikke bare i det konkrete forhold, men i det hele tatt. (F\u00f8r i tiden het det \u00abman\u00bb, n\u00e5 sies det \u00abdu\u00bb; det er visstnok en anglikanisme, men noen ganger ganske praktisk.) Sann tilgivelse blir det tale om n\u00e5r du oppdager at de syndene som andre har beg\u00e5tt mot deg, er for intet \u00e5 regne mot de synder du selv har beg\u00e5tt mot andre. Og det oppdager du ikke bare intellektuelt-teoretisk. Det oppdager du bare n\u00e5r Guds \u00c5nd tar bjelken ut av \u00f8yet ditt, s\u00e5 du plutselig ser.<\/p>\n Det er forferdelig. Det er helvete p\u00e5 jord. Hva andre har gjort mot meg holder likesom opp med \u00e5 eksistere, men det som jeg har gjort, kan selv evigheten ikke gi tid nok til \u00e5 gr\u00e5te over.<\/p>\n For noe patetisk hysteri, gurgler gamle Adam fra sin selvrettferdighets hengemyr. En slik erfaring har han aldri gjort, og han \u00f8nsker heller ikke gj\u00f8re den. N\u00e5 nei, s\u00e5nn er han ikke, han gj\u00f8r sitt beste, skj\u00f8nt han ustanselig blir utsatt for hjertel\u00f8shet fra andre. V\u00e5g \u00e5 p\u00e5st\u00e5 det, din hykler. Har du aldri slukket lyset i \u00f8ynene p\u00e5 et barn som famlet etter din kj\u00e6rlighet? Har du aldri forr\u00e5dt det dypeste i deg selv og det dyreste du eier? Har du aldri i din bunnfrosne selvopptatthet sviktet der hvor det p\u00e5 liv og d\u00f8d var bruk for deg? Ditt skinnhellige krek som sitter og tuter over den lille piken med svovelstikkene \u2013 er du ikke klar over at hele din livsvei er kantet av sm\u00e5 piker med svovelstikker som du gikk forbi?<\/p>\n \u00abHvis vi sier at vi ikke har synd f\u00f8rer vi oss selv p\u00e5 villspor, og sannheten er ikke i oss, skriver Johannes. Han uttrykker seg jo noen ganger s\u00e5 mildt.<\/p>\n Kj\u00e6re Adam og Eva, dere m\u00e5 heller skj\u00f8nne dette mens det er tid. Det gjelder nemlig ikke bare det med nevrosene; det gjelder evigheten. \u00abTilgir dere ikke mennesker, vil deres Far heller ikke tilgi deres overtredelser\u00bb, sier Jesus rett ut i Bergprekenen. Det er den sammenhengen som ogs\u00e5 er innbygget i Fader V\u00e5r: \u00abForlat oss v\u00e5r skyld, som vi og forlater v\u00e5re skyldnere.\u00bb Og lignelsen om den gjeldtyngede tjener som Jesus engang fortalte som svar p\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l fra Peter om tilgivelsens omfang er heller ikke til \u00e5 misforst\u00e5: Tjeneren som hadde f\u00e5tt ettergitt ti tusen talenter men ikke ville ettergi sin medtjener hundre denarer ble overlatt til b\u00f8dlene, inntil han fikk betalt alt han skyldte. N\u00e5r fikk han gjort det, tror du?<\/p>\n \u00abSlik vil ogs\u00e5 min himmelske Fader gj\u00f8re med hver eneste av dere som ikke av hjertet tilgir sin bror,\u00bb sa Jesus.<\/p>\n Hva blir det av evangeliet her? Er det likevel vi som skal prestere for \u00e5 f\u00e5 del i Guds n\u00e5de? Er hans tilgivelse ikke betingelsesl\u00f8s?<\/p>\n Jo, for den angrende synder. Det kan godt v\u00e6re at det med angeren ikke betyr s\u00e5 mye i gamle Adams teologi, som n\u00e5 feirer s\u00e5 store triumfer. Men det gj\u00f8r det alts\u00e5 i Bibelen.<\/p>\n Og n\u00e5r du har klart den prestasjonen oppdager du at det aldeles ikke var noe som du presterte. Det var Gud som tok bjelken ut. Sett utenfra var det et krav, sett innefra var det en gave. Det var allerede Guds n\u00e5de. Det var allerede Himmelen p\u00e5 jorden.<\/p>\n S\u00e5 er det faktisk f\u00f8rst n\u00e5 at du riktig vet hva evangeliet er.<\/p>\n <\/p>\n Kilde: Kristeligt Dagblad, 8. juli 1995<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Poul Hoffmann \u00abV\u00e6r barmhjertige, likesom ogs\u00e5 deres Far er barmhjertig. D\u00f8m ikke, s\u00e5 skal dere ikke bli d\u00f8mt. Ford\u00f8m ikke, s\u00e5 skal dere ikke bli ford\u00f8mt. Ettergi, s\u00e5 skal dere bli ettergitt. Gi, s\u00e5 skal det bli gitt dere! Et godt m\u00e5l, stappet, ristet og overfylt, skal bli gitt dere i fanget! For med<\/p>\n