Troens kjennetegn

Troens kjennetegn

Jesus kan når som helst komme igjen. Gud kan når som helst sette sluttstrek for våre dager på jorden, ved døden. Hverken unge og gamle har noen garanti for morgendagen på denne jorda. Dette gjelder alle mennesker, også kristne.

Derfor er det viktig for oss som bekjenner oss som kristne å prøve oss selv, om vi eier den frelsende troen. Bare ved å eie den kan vi bli med Jesus hjem til Himmelen når han kommer eller dø en salig død og komme til Jesus der han er. Alternativet er fortapelsen i pine borte fra Gud.

Paulus formaner Korinterne og oss i 2 Kor 13,5; «Ransak dere selv om dere er i troen! Prøv dere selv! Eller kjenner dere ikke dere selv at Kristus Jesus er i dere? Det måtte da være at dere ikke består prøven.» Dette gjør Paulus fordi han var så glad i korinterne, han ville at ingen skulle lure seg selv, at de trodde at de trodde på Jesus, men i realiteten ikke gjorde det.

Så hva er troens kjennetegn i følge den eneste kilden til sann kunnskap om Gud og hans råd, Bibelen:

Kjennetegn 1

Det første og siste kjennetegnet er kjærlighet og inderlig samfunn med din Frelser og Herre, Jesus Kristus. Dette er altså ikke en kunnskap om Jesus i hodet. Dette er en forening. Forholdet til Jesus er et hjerteforhold, et inderlig og intimt kjennskap, slik som bruden har med sin brudgom. Høysangen er en hel bok som beskriver dette inderlige forholdet mellom den troende og Jesus. Den begynner slik; «Å, ville han bare kysse meg med kyss av sin munn! For din kjærlighet er bedre enn vin. Liflig er duften av dine salver, ditt navn er en utgytt salve. Derfor elsker jomfruene deg. Ta meg med deg! La oss skynde oss! Kongen har ført meg inn i sine kamre. Vi vil fryde og glede oss i deg, vi vil prise din kjærlighet mer enn vin» (Høy 1,2-4).

Ja, så inderlig er den troendes forhold til Jesus at det beskrives slik i Joh. 6, 53b-54a; «Dersom dere ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har dere ikke liv i dere. Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv». Den som spiser Jesus, skal leve ved Jesus. Dette er ikke først og fremst et bilde på nattverden, men hvordan forholdet mellom den gjenfødte og Jesus er og må være. Jesus og det han har gjort for oss ved Hans død og oppstandelse for oss, det må være den maten den troende lever av. Jesus er livets brød (Joh. 6,48) og det levende brødet fra Himmelen (Joh. 6, 51). Den som lever av Jesus og det han har gjort for oss, på samme måte som vi lever av mat og drikke, det menneske er gjenfødt og har den levende tro.

I Åp. 2,1-7 i Jesu tale til menigheten i Efesus, ser vi at ytre sett var dette aktive og bibeltro kristne, men de hadde forlatt den første kjærligheten til Jesus. Da var alt galt og budskapet til dem var klart: «Husk derfor hva du er falt fra. Omvend deg, og gjør de første gjerninger!»

Kjennetegn 2

Det andre og like viktige er den troendes forhold til Guds ord, Bibelen. Dette er like viktig som det første, for det er ikke mulig å skille mellom Guds ord og Jesus, Guds sønn. Har mennesket en levende tro på Jesus, som nevnt over, har han også samme forhold til Guds ord. Det er maten. Mannaen som Guds folk, Israel, fikk i ørkenen av Gud, er et bilde på Guds ord. «Han ydmyket deg og lot deg hungre, han gav deg manna å ete, en mat som verken du eller dine fedre kjente, fordi han ville la deg vite at mennesket ikke lever av brød alene, men at mennesket lever av hvert ord som går ut av Herrens munn.» (5 Mos. 8,3). Dette gjentar Jesus når Djevelen prøver å friste han i ørkenen. Det var fordi at Guds folk ble «inderlig lei av denne usle maten», at Gud sendte giftslangene inn blant Guds folk. Det var utroskap av høyeste orden. Det var ikke forenlig med åndelig liv. Det er heller ikke forenlig med åndelig liv hvis man ikke hører og gjør etter det Bibelen sier. Det er åndelig utroskap.

Leser vi de første versene av Johannes evangeliet får vi vite at Jesus har navnet Ordet. Videre bekjenner Peter at det bare er Jesus som «har det evige livs ord» (Joh. 6,68). Jesus er Guds ord legemliggjort. Menneskets forhold til Guds ord er dets forhold til Jesus, og omvendt. Joh. 5,25 kaller Guds ord for Guds sønns røst. De som hører, skal leve. Guds ord kan vekke liv av døde. Det er ved dette Ordet og ved denne røsten av vi får liv, og opprettholder og nærer livet. Johannes 10 lærer oss at den troende hører Jesu røst, som altså er Guds ord, og dermed har samfunn med Jesus (kjenner ham og kjennes av ham) og følger Ham.

Videre er Bibelen selv klar på at det er hele Bibelen som er Guds ord:

  1. Først 2 Tim. 33,15b-16a; «De hellige skrifter (GT), som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus. Hele Skriften er innåndet av Gud». At også det nye testamentet er Guds ord sier også Peter i 2 Pet. 3,1-2; «Mine kjære! Dette er alt det andre brevet jeg skriver til dere. Begge to er skrevet for å vekke deres rene sinn ved min påminnelse, så dere minnes de ord som de hellige profeter (GT) før har talt, og det bud deres apostler har brakt fra Herren og Frelseren». Jesus sier også direkte at hvis vi ikke tror GT, representert ved Moses, så vil vi heller ikke tro NT og det Jesus sier der gjennom evangelistene og apostlene. Hovedpersonen i både GT og NT er Jesus (Se Joh. 5,46-47).
  2. Det er et gjenopprettet forhold til Guds ord som Slangen gjennom Eva og Adam ødela, som er hovedkjennetegnet på et gjenfødt og troende menneske. Noen konkrete del-kjennetegn til dette er at den som er født på ny og har en sann tro;
    • Blir i Guds ord (Joh. 8, 31). Å bli i Jesus er å bli i Guds ord.
    • Lar Guds ord få rom i seg (Joh. 8,37)
    • Hører Guds ord og tar vare på det i sitt hjerte (Joh. 8,47 og 51)
    • Holder Guds ord og Guds bud (Joh. 14, 15+21+23, 1 Joh. 2,3-5 + 5,3) «Men den som holder hans ord, i ham er sannelig kjærligheten til Gud blitt fullkommen. Av dette vet vi at vi er i ham» (1 Joh. 2,5). Guds ord er Guds vilje. Å holde Guds ord og bud er å gjøre Hans vilje. «Og verden forgår og dens lyst, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid» (1 Joh. 2,17)

De andre kjennetegn til den levende troen utledes av de to som allerede er nevnt. Dette er likevel viktig å være kjent med.

Kjennetegn 3

Det ene er den troendes forhold til synden. Joh 3,21 sier at den som gjør sannheten kommer til lyset. Den troende gjør sannheten, som er å holde Guds ord og gjøre etter det. Ved å høre Guds ord setter man seg i lyset, Guds lys, med livet sitt. Synden i livet blir åpenbart for mennesket. Den gjenfødte erkjenner synden og Guds dom over synden, både generelt og konkret, og blir dermed værende i lyset. Her i lyset bekjennes synden. Så skjer det noe underlig som er Guds verk ved Ånden alene. Mennesket gjør Guds gjerning, nemlig som det står i Joh. 6, 29; «å tro på ham som han har sendt». Mennesket erkjenner synden og setter sin lit til Jesus som syndenes forlatelse og som sin rettferdighet.

Dette menneskets gjerninger er gjort i Gud. Slik vandrer den troende med livet sitt, dvs. det er noe han gjør kontinuerlig. Dette billedgjør Jesus i Joh. 13,10 når han sier; «Den som er badet, trenger ikke vaske annet enn føttene, han er jo helt ren.» Den som er født på ny er badet helt ren i ved troen på renselsen i Jesu blod. Han er under nåden. Men den gjenfødte er samtidig som han er helt ren og rettferdig, også en synder. Han trenger til å vaske føttene av Jesus. Dette er også et bilde på at vi trenger daglig syndsforlatelse. Vi trenger daglig til å bekjenne våre synder og tro Jesu soning til vår rettferdiggjørelse. «Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd» står det i 1 Joh. 3,9. Hvorfor; jo «fordi Guds sæd blir i ham», dvs. Guds ord. Å gjøre synd betyr det å ikke bekjenne sin synd ut fra Guds ord, men unnskylde den og fortsette med den. Det kan ikke den som er født av Gud. Den som har den levende troen vandrer ikke etter kjødet, og gjør ikke synd, men lar Guds ord tukte synden og drive ham til Kristus. Derfor tar også den troende seg i vare, dvs. utsetter ikke seg selv for fare for å falle i synd; «den som er født av Gud, tar seg i vare, og den onde rører ham ikke» (1 Joh. 5,18b). Han kjenner syndens makt og er derfor forsiktig, samtidig som han vil leve nær til Jesus.

Kjennetegn 4

Det andre er den gjenfødtes forhold til verden, dvs. hele den syndige verden som han lever i, med dens lyst og plage. Dette i motsetning til Guds rike. Den troende er ikke av verden, likesom ikke Jesus er av verden (Joh. 17,16). Vi hører til Guds rike og er borgere av Himmelen. Dette fører til det som Jesus selv sier i Joh. 15, 19-20; «Men fordi dere ikke er av verden, men jeg har utvalgt dere av verden, derfor hater verden dere. Kom i hu det ord som jeg sa til dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, så vil de også forfølge meg.» Vi ser altså at verden hater og forfølger den gjenfødte. Videre sier Jesus; «Dette har jeg talt til dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsel. Men vær frimodige! Jeg har overvunnet verden.» (Joh. 16,33) Derfor sies det også i 1 Joh. 5,4; «For alt det som er født av Gud, seirer over verden. Og dette er den seier som har seiret over verden: vår tro.»

Kjennetegn 5

For det tredje har den troende et helt spesielt forhold til det Bibelen kaller brødrene. Dette er alle andre mennesker som født på ny, dvs som har den sanne troen. Det er våre brødre og søstre i troen. Bibelen er krystallklar på dette punktet. «Vi vet at vi er gått over fra døden til livet, fordi vi elsker brødrene. Den som ikke elsker, blir i døden» (1 Joh. 3,14). Videre står det; «På dette har vi lært kjærligheten å kjenne at han satte livet til for oss. Også vi skylder å sette livet til for brødrene». Dette er et unikt tegn på de sanne troende. Kjærligheten til den gjenfødte stopper ikke med brødrene. Nei, de har fått kjærligheten innpodet i hjertet ved Jesu kjærlighet gitt for oss. Derfor gjør den troende godt mot alle, spesielt de som trenger det mest. Kristi kjærlighet og befaling tvinger og også til å være Guds sendebud til den fortapte verden. Vi vitner og ber for de utenfor Guds rike; «Vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud!» (2 Kor. 5,20).

Kjennetegn 6

Til slutt må det nevnes den troendes forhold til Ånden, dvs Guds Hellige Ånd. Ånden er i ethvert gjenfødt Guds barns hjerte. «Men dere er ikke i kjødet, dere er i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Men om noen ikke har Kristi ånd, da hører han ikke Kristus til.» (Rom 8,9) Videre står det at vi ikke vandrer etter kjødet (som tidligere nevnt), men etter Ånden (Rom 8, 4b). «For dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø. Men dersom dere ved Ånden døder legemets gjerninger, skal dere leve. For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn. Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte. Men dere fikk barnekårets ånd, som gjør at vi roper: Abba, Far! Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn.» (Rom 8, 13-16)

Har du dette Åndens vitnesbyrd i ditt hjerte?