En stor hemmelighet

Andakt

“Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød. Denne hemmeligheten er stor – jeg taler her om Kristus og menigheten.” (Ef 5,32)

Ja, det er en stor hemmelighet dette, foreningen av Brudgommen, Jesus, og bruden, menigheten. Alle som er Guds barn i tillit til Bibelens Jesus Kristus, er en del av bruden. Jesu brud, som han kjøpte dyrt med sitt eget blod på Golgata! Menigheten og Kristus er ett. Vi har alt felles. Kristus er hodet, menigheten er legemet. Jesus er vintreet, vi er grenene. Kristus er hele legemet og hele vintreet. Jesus fyller alt i alle.

Videre kommer det sitater fra den meget gode boken av Stein Solberg ”Forenet med den Elskede”

”Hva betyr det at vi har alt felles? Det betyr rett og slett at alt Gud er og har, tar Han med seg inn i forholdet. Det er jo ubeskrivelig mye. Vi tar med alt som står i motsetning til Ham, og det er også mye. Så slåa alt i hop, slik at vi ikke lenger kan snakke om ”mitt” eller ”ditt”. Vi har alt felles, og alt er til felles bruk. Sammen er vi ett hjerte og ett legeme. Styrke, glede og rikdom. Kamp, synd, nederlag, sorger. Nå heter det ikke lenger ”jeg – du”, men ”vi” og ”vårt”. Når vi begynner å snakke om ”jeg”, ”meg”, ”mitt” og glemmer enheten med Ham, da er det fall og frafall.” (s118)

Og videre på samme side i boken;

”Det Han eier, er vårt, og det vi eier, er Hans. Halleluja! Vi har synder, skrøpeligheter, bekymringer og så videre, men Han har tilgivelse, fullkommenhet, styrke, fullkommen kjærlighet, allmakt, åndelig rikdom og evig liv til oss. Og nå er alt felles. For et parti og bytte, for et ”hellig kupp”! Hva tjener Kristus på dette? Ikke godt å si. Vi har bare vunnet på det og vil aldri skjønne hva vi eier i Ham. Men hva fikk Han? Han fikk oss, for Han elsker oss. Han fikk vist sin kjærlighet til oss og demonstrert sin store makt ved å gjøre askeladder og askepotter som oss til dronning! ”Han reiser de ringe opp av støvet, og løfter de fattige fra asken” (1 Sam 2,8).

”Min elskede er min, og jeg er hans” (Høysangen 2,16)

Kan du, kjære leser, si dette i sannhet?